FLOGVIT
.bible

GalaterneKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Å, uvitande galatarar! Kven har forheksa dykk? Jesus Kristus vart jo tydeleg framstilt for augo dykkar som krossfest!
Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Jesus Kristus ble jo tydelig malt for øynene deres som korsfestet!
Berre dette vil eg få vita frå dykk: Var det ved lovgjerningar de fekk Anden, eller var det ved å høyra og tru?
Bare dette vil jeg vite fra dere: Var det ved lovgjerninger dere mottok Ånden, eller ved troens budskap?
Er de så uvitande? De byrja i Anden, vil de no fullføra i kjøtet?
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånden, vil dere nå fullføre i kjødet?
Har de opplevd så mykje til fånyttes? Om det verkeleg var til fånyttes.
Har dere opplevd så mye forgjeves? – om det nå virkelig var forgjeves.
Han som gjev dykk Anden og gjer kraftige gjerningar mellom dykk, gjer han det ved lovgjerningar eller ved at de høyrer og trur?
Han som gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere – gjør han det ved lovgjerninger eller ved troens budskap?
Slik trudde Abraham Gud, og det vart rekna honom til rettferd.
Slik Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Så skjønar de at det er dei som trur, som er Abrahams born.
Forstå da at de som har tro, de er Abrahams barn.
Skrifta såg på førehand at Gud ville rettferdiggjera folkeslaga ved tru, og forkynte evangeliet på førehand til Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignast.»
Skriften forutså at Gud rettferdiggjør folkeslagene ved tro, og forkynte på forhånd dette evangeliet til Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
Difor vert dei som trur, velsigna saman med den truande Abraham.
Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.
For alle som held seg til lovgjerningar, er under forbanning. Det står nemleg skrive: «Forbanna er kvar den som ikkje held fast ved alt som står skrive i lovboka, og gjer etter det.»
For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. Det står jo skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovboken og gjør det.»
At ingen vert rettferdiggjord for Gud ved lova, er klårt, for «den rettferdige skal leva ved tru».
At ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for «den rettferdige skal leve ved tro».
Men lova byggjer ikkje på tru, men: «Den som gjer det, skal leva ved det.»
Men loven bygger ikke på tro, tvert imot: «Den som gjør dette, skal leve ved det.»
Kristus kjøpte oss fri frå forbanninga under lova då han vart ei forbanning for oss. For det står skrive: «Forbanna er kvar den som heng på eit tre.»
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss – for det står skrevet: «Forbannet er hver den som henger på et tre.»
Dette skjedde for at Abrahams velsigning skulle koma til folkeslaga i Kristus Jesus, så vi ved trua kunne få den lova Anden.
Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, slik at vi ved troen kunne motta Ånden som var lovet.
Sysken, eg talar på menneskevis: Sjølv når eit menneske har stadfest eit testamente, set ingen det til sides eller legg noko til.
Søsken, la meg bruke et menneskelig eksempel: Selv et menneskes testamente som er stadfestet, kan ingen sette til side eller legge noe til.
Lovnadene vart gjevne til Abraham og til ætta hans. Det står ikkje «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjeld éin: «og til ætta di», som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ætlinger», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt», som er Kristus.
Det eg meiner, er dette: Lova, som kom fire hundre og tretti år seinare, gjer ikkje ugyldig ei pakt som Gud alt hadde stadfest, så lovnaden vert sett ut av kraft.
Det jeg mener, er dette: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, kan ikke oppheve en pakt som Gud allerede har stadfestet, slik at løftet settes ut av kraft.
For om arven kjem frå lova, kjem han ikkje lenger frå lovnaden. Men Gud gav han til Abraham ved ein lovnad.
For hvis arven kommer ved loven, kommer den ikke lenger ved løftet. Men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
Kva er då lova? Ho vart lagd til på grunn av lovbrota, og skulle gjelda til ætta kom som lovnaden gjaldt. Ho vart formidla gjennom englar ved ein mellommann si hand.
Hva er da hensikten med loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble formidlet gjennom engler ved en mellommanns hånd.
Men ein mellommann trengst ikkje når det berre er éin part, og Gud er éin.
En mellommann forutsetter mer enn én part, men Gud er én.
Er då lova imot Guds lovnader? På ingen måte! For om det var gjeve ei lov som kunne gje liv, då hadde rettferda verkeleg kome av lova.
Er da loven imot Guds løfter? På ingen måte! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig kommet av loven.
Men Skrifta har inneslutta alt under synd, så det som var lova ved trua på Jesus Kristus, kunne gjevast til dei som trur.
Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova, innestengde til den trua som skulle openberrast.
Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart.
Slik vart lova vår oppsynsmann fram til Kristus, for at vi skulle verta rettferdiggjorde ved tru.
Slik har loven vært vår tuktemester fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under oppsynsmannen.
Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.
For de er alle Guds born ved trua på Kristus Jesus.
For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus.
For alle dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. For de er alle éin i Kristus Jesus.
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.
Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
←→