HøysangenKapittel 7

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Vend tilbake, vend tilbake, Sjulammit! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg! Hva ser dere i Sjulammit? Hun er som en dans mellom to leire.

Hvor vakre er dine føtter i sandalene, du fyrstinne! Dine hofters kurver er som smykker, laget av en kunstners hender.

Din navle er en rund skål som aldri mangler blandet vin. Din mage er en hvetehaug, omgitt av liljer.

Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gasell.

Din hals er som et elfenbenstårn. Dine øyne er som dammene i Hesjbon, ved porten til Bat-Rabbim. Din nese er som Libanon-tårnet som skuer mot Damaskus.

Ditt hode kroner deg som Karmel, og håret på ditt hode er som purpur. En konge er fanget i dine lokker.

Hvor vakker du er, og hvor liflig, du elskede, full av nytelser!

Din skikkelse ligner et palmetre, og dine bryster er som drueklaser.

Jeg sa: Jeg vil klatre opp i palmen og gripe tak i dens daddelklaser. La dine bryster være som drueklaser på vintreet, og duften av din pust som epler.

Din munn er som den beste vin som glir jevnt ned for min elskede, og får sovende lepper til å bevege seg.

Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er rettet mot meg.

Kom, min elskede, la oss gå ut på markene og overnatte blant hennabuskene.

La oss stå tidlig opp og gå til vingårdene, la oss se om vintreet har sprunget ut, om blomstene har åpnet seg og granatepletrærne blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.

Kjærlighetseplene sprer sin duft, og ved våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede, jeg har gjemt dem til deg.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 7

Hovedtema: Brudgommens beundring av Sjulamitt-kvinnens skjønnhet og hennes gjensidige kjærlighetserklæring.

Innhold: Kapittelet åpner med et rop om at Sjulamitt-kvinnen skal vende tilbake så hun kan beundres. Brudgommen beskriver hennes skjønnhet fra føttene til hodet med rike poetiske bilder. Kvinnen svarer med kjærlighetserklæringen «Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel står til meg» (v. 11), og inviterer ham til å dra ut på markene og tilbringe natten sammen i vinbergene.

Nøkkelord/bilder:

Sjulamitt – Kvinnens navn eller tittel, muligens avledet av «Salomo» eller «fred/fullkommenhet».
Palmetreet – Kvinnens skikkelse sammenlignes med et palmetrè; mannen vil «klatre opp» og gripe tak i fruktene.
Dudaim (kjærlighetseplene) – En duftende plante assosiert med fruktbarhet og kjærlighet, som kvinnen har gjemt til sin elskede.
Vinranken – Symbol på kjærlighet og fruktbarhet; paret vil sammen se om den blomstrer.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Høysangen 7

Personer

Begrepet «Sulamitt» (הַשּׁוּלַמִּית, ha-Shulammit) i vers 1 er det eneste stedet i Bibelen hvor denne betegnelsen forekommer. Navnet har blitt tolket på flere måter: som en feminin form av «Salomo» (שְׁלֹמֹה), som en henvisning til en kvinne fra byen Shunem (Sunem) i Jisreel-dalen, eller som et symbolsk navn med betydningen «den fredfulle» (fra roten שׁלם, shalom). Shunems beliggenhet i den fruktbare Jisreel-dalen stemmer med kapittelets landlige billedspråk.

Steder

Kapittelet nevner flere konkrete geografiske steder. Hesjbon (חֶשְׁבּוֹן) i vers 5 var en gammel by øst for Jordan, kjent fra Mosebøkene som moabittisk hovedstad. Arkeologiske utgravninger ved Tell Hesban har avdekket vanninstallasjoner, selv om de mest kjente funnene er fra senere perioder. Byens assosiasjon med vann belyser sammenligningen med «dammer ved Hesjbon». Libanon og Damaskus i samme vers representerer storslåtte landemerker nord for Israel – Libanon kjent for sine sedertrær og fjell, Damaskus som en av oldtidens viktigste byer. Karmel (כַּרְמֶל) i vers 6 var et fruktbart fjellområde ved Middelhavet, berømt for sin frodige vegetasjon. Sammenligningen gjelder trolig den majestetiske formen eller den rike, mørke fargen på vegetasjonen.

Hendelser og skikker

Uttrykket «Mahanajim-dansen» (כִּמְחֹלַת הַמַּחֲנָיִם) i vers 1 har vært gjenstand for mye diskusjon. Mahanajim var et sted i Transjordan forbundet med Jakobs møte med engler (1 Mos 32:2). Dansen kan referere til en tradisjonell bryllupsdans eller festdans utført av eller foran to grupper (navnet betyr «to leire»), eller en kultisk festdans. Beskrivelsen av kvinnens kropp fra føttene og oppover (vers 2-7) følger et mønster kalt wasf – en detaljert kroppslig lovprisning kjent fra egyptisk og mesopotamisk kjærlighetspoesi, ofte fremført under bryllupsfeiringer.

Nøkkelbegreper

Dudaim (דּוּדָאִים) i vers 14 er alruner, en plante (Mandragora officinarum) som vokser vilt i Israel og modnes om våren. I oldtiden ble alrunen tillagt afrodisiakiske og fruktbarhetsfremmende egenskaper på grunn av sin menneskelignende rotform. Planten har en sterk, søtlig duft. Dette begrepet opptrer også i fortellingen om Rakel og Lea (1 Mos 30:14-16), der den eksplisitt forbindes med fruktbarhet og seksualitet.

Argaman (אַרְגָּמָן) – purpur – i vers 6 var det dyreste fargestoffet i oldtiden, utvunnet fra snegler langs den fønikiske kysten. Purpurfargen var forbeholdt kongelige og svært velstående personer, og sammenligningen av kvinnens hår med purpur understreker hennes opphøyde status og skjønnhet.

Personer1

Sjulammit1

Alle personer →

Viktige ord9

Elskere — To personer som er dypt forelsket i hverandre og deler et romantisk forhold.
Kjærlighet — En intens følelse av dyp hengivenhet, omsorg og nærhet mellom mennesker.
Intimitet — Nærhet og fortrolighet mellom personer, spesielt i et romantisk eller seksuelt forhold.
Skjønnhet — Kvaliteten ved å være estetisk tiltalende eller attraktiv, ofte brukt til å beskrive en persons utseende eller sjarm.
Brud — En kvinne som skal gifte seg eller nylig har giftet seg.
Brudgom — En mann som skal gifte seg eller nylig har giftet seg.
Loft — Det øverste rommet i et hus, vanligvis under taket, brukt her som en metafor for høyden av kjærligheten og lidenskapen mellom elskerne.
Palme — Et høyt, slankt tre med store blader, brukt som en metafor for styrke og skjønnhet i Høysangen.
+ 1 til