HoseaKapittel 5

Høyr dette, de prestar! Gjev akt, Israels hus! Lytt, du kongehus! For dommen gjeld dykk. De har vore ei snare for Mispa og eit utspent nett på Tabor.
Hør dette, dere prester! Gi akt, Israels hus! Lytt, dere av kongens hus! For dommen gjelder dere. Dere har vært en snare ved Mispa og et utspent garn på Tabor.
Dei oprørske har søkkt djupt ned i slakting, men eg skal tukta dei alle.
De har gått dypt i slakting ved Sjittim, men jeg skal tukte dem alle.
Eg kjenner Efraim, og Israel er ikkje løynt for meg. For no har du drive hor, Efraim, og Israel har gjort seg urein.
Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du drevet hor, Efraim, Israel har gjort seg uren.
Gjerningane deira let dei ikkje venda om til sin Gud, for ei horånd er i deira indre, og dei kjenner ikkje Herren.
Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud, for en horeånd bor i deres indre, og Herren kjenner de ikke.
Israels hovmod vitnar mot dei. Israel og Efraim skal snubla i si skuld, og Juda skal òg snubla med dei.
Israels stolthet vitner mot ham. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld, også Juda skal snuble sammen med dem.
Med sauene og oksane sine skal dei gå for å søkja Herren, men dei skal ikkje finna han. Han har drege seg bort frå dei.
Med sitt småfe og storfe skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
Mot Herren har dei vore trulause, for dei har født framande born. No skal nymånefesten fortæra dei saman med jordlodda deira.
De har vært troløse mot Herren, for de har født fremmede barn. Nå skal én måned fortære dem sammen med deres jordlodder.
Blås i horn i Gibea, i trompet i Rama! Rop varsel i Bet-Aven! Bak deg, Benjamin!
Blås i horn på Gibea, i trompet i Rama! Rop varsel i Bet-Aven! Fienden er etter deg, Benjamin!
Efraim skal bli til øydemark på straffedagen. Mellom Israels stammar kunngjer eg det som er visst.
Blant Israels stammer kunngjør jeg det som er sikkert.
Judas leiarar har vorte som dei som flyttar grensesteinar. Over dei vil eg ausa ut min vreide som vatn.
Judas ledere er blitt lik dem som flytter grensesteiner. Over dem vil jeg utøse min vrede som vann.
Efraim er undertrykt, knust i retten, for han ville gjerne følgja tomme bod.
Efraim er undertrykt, knust i sin rett, for han ville gjerne følge tomme bud.
Eg er som møll for Efraim og som råte for Judas hus.
Jeg er som møll for Efraim og som råte for Judas hus.
Då Efraim såg sjukdomen sin og Juda såg såret sitt, gjekk Efraim til Assyria og sende bod til kong Jareb. Men han kan ikkje lækja dykk og ikkje hela såret dykkar.
Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til storkongen. Men han kan ikke helbrede dere, og han kan ikke lege deres sår.
For eg er som ei løve for Efraim og som ein ungløve for Judas hus. Eg, ja eg, skal riva i stykke og gå bort. Eg skal føra bort, og ingen kan berga.
For jeg er som en løve for Efraim, som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river byttet i stykker og går bort. Jeg bærer det med meg, og ingen kan redde.
Eg vil gå bort og venda attende til staden min, til dei vedkjenner skulda si og søkjer mitt andlet. I nauda si skal dei leita etter meg.
Jeg går og vender tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de søke meg ivrig.