HoseaKapittel 5

Hør dette, dere prester! Gi akt, Israels hus! Lytt, dere av kongens hus! For dommen gjelder dere. Dere har vært en snare ved Mispa og et utspent garn på Tabor.
De har gått dypt i slakting ved Sjittim, men jeg skal tukte dem alle.
Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du drevet hor, Efraim, Israel har gjort seg uren.
Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud, for en horeånd bor i deres indre, og Herren kjenner de ikke.
Israels stolthet vitner mot ham. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld, også Juda skal snuble sammen med dem.
Med sitt småfe og storfe skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
De har vært troløse mot Herren, for de har født fremmede barn. Nå skal én måned fortære dem sammen med deres jordlodder.
Blås i horn på Gibea, i trompet i Rama! Rop varsel i Bet-Aven! Fienden er etter deg, Benjamin!
Blant Israels stammer kunngjør jeg det som er sikkert.
Judas ledere er blitt lik dem som flytter grensesteiner. Over dem vil jeg utøse min vrede som vann.
Efraim er undertrykt, knust i sin rett, for han ville gjerne følge tomme bud.
Jeg er som møll for Efraim og som råte for Judas hus.
Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til storkongen. Men han kan ikke helbrede dere, og han kan ikke lege deres sår.
For jeg er som en løve for Efraim, som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river byttet i stykker og går bort. Jeg bærer det med meg, og ingen kan redde.
Jeg går og vender tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de søke meg ivrig.