FLOGVIT
.bible

HøysangenKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.
Eg er ein krokus frå Saron, ei lilje frå dalane.
Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene.
Som ei lilje mellom tornebuskar, slik er kjærasten min mellom dei unge kvinnene.
Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge mennene. I hans skygge frydet jeg meg og satte meg ned, og hans frukt er søt for min gane.
Som eit epletre mellom skogstrea, slik er min elska mellom dei unge mennene. I skuggen hans hadde eg lyst å sitja, og frukta hans er søt for ganen min.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærleik.
Stø meg opp med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
Styrk meg med rosinkaker, legg meg på eple, for eg er sjuk av kjærleik.
Hans venstre arm er under mitt hode, og hans høyre arm omfavner meg.
Hans venstre hand er under hovudet mitt, og hans høgre hand omfamnar meg.
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke og forstyrr ikke kjærligheten før den selv vil.
Eg tek dykk i eid, Jerusalems døtrer, ved gasellane og ved hindane på marka: Vekk ikkje kjærleiken, og eggja han ikkje, før han sjølv vil!
Hør! Min elskede! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
Høyr! Min elska! Sjå, der kjem han, han spring over fjella, han hoppar over haugane.
Se, der står han bak veggen vår, han speider inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gittersprekken.
Min elska er lik ein gasell eller ein ung hjort. Sjå, der står han bak veggen vår, han speiar inn gjennom vindauga, han glyttar gjennom sprikkene.
Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Min elska tok til orde og sa til meg: Stå opp, kjærasten min, du vakre, og kom med meg!
For se, vinteren er over, regnet har dratt forbi og er borte.
For sjå, vinteren er forbi, regnet er over og borte.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomane syner seg i landet, tida for skjering er komen, og røysta til turteldua høyrest i landet vårt.
Fikentreet modner sine tidlige fikener, og vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet modnar dei tidlege fruktene sine, og vinrankene står i blom og spreier angen sin. Stå opp, kjærasten min, du vakre, og kom med meg!
Min due i klippesprekken, i det skjulte på den bratte stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din røst! For din røst er behagelig, og ditt ansikt er vakkert.
Dua mi i bergkløftene, i skjul på dei bratte stiane, lat meg få sjå andletet ditt, lat meg få høyra røysta di! For røysta di er ljuv, og du er fager å sjå til.
Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst.
Fang revane for oss, dei små revane som øydelegg vingardane, for vingardane våre står i blom.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som gjeter blant liljene.
Min elska er min, og eg er hans, han som gjeter mellom liljene.
Inntil dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om, min elskede, vær lik en gasell eller en ung hjort på de kløftede fjellene.
Til dagen bles og skyggane flyr, vend om, min elska, lik ein gasell eller ein ung hjort på Beter-fjella.
←→