FLOGVIT
.bible

JakobKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Jakob, tenar for Gud og Herren Jesus Kristus, helsar dei tolv stammane som lever spreidde rundt i verda.
Jakob, tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, hilser de tolv stammene som lever spredt omkring.
Mine sysken, rekna det som berre glede når de møter ulike prøvingar.
Mine søsken, se det som den største glede når dere møter ulike prøvelser,
For de veit at når trua dykkar blir prøvd, fører det til uthald.
for dere vet at når troen deres blir prøvet, skaper det utholdenhet.
Og lat uthaldet få fullføra sitt verk, så de kan bli fullkomne og heile, utan å mangla noko.
Og la utholdenheten få fullføre sin gjerning, så dere kan bli fullkomne og hele, uten å mangle noe.
Men om nokon av dykk manglar visdom, skal han be til Gud, som gjev til alle med raus hand og utan å klandre, og han skal få.
Men om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, som gir til alle med raushet og uten bebreidelse, og den skal bli gitt ham.
Men han må be i tru, utan å tvile. For den som tvilar, liknar ei bølgje på havet som blir driven og kasta hit og dit av vinden.
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en havsbølge som drives og kastes av vinden.
For det mennesket må ikkje venta å få noko frå Herren.
Et slikt menneske må ikke tro at han skal få noe fra Herren,
Ein som er delt i sinnet, er ustødig på alle sine vegar.
et menneske med delt sinn, ustabil i alt han gjør.
Den låge broren skal rosa seg av den høge stillinga si.
Den ydmyke bror skal rose seg av sin opphøyelse,
Og den rike skal rosa seg av si fornedring, for han skal forgå som ei blome på marka.
men den rike av sin fornedrelse, for han skal forgå som en blomst på marken.
Sola stig opp med brennande hete og tørkar graset, blomen fell av, og all venleiken forsvinn. Slik skal òg den rike visna bort midt i alt han driv med.
For solen står opp med brennende hete og tørker ut gresset, blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike visne bort midt i sine gjøremål.
Sæl er den som held ut i prøvinga. For når han har stått sin prøve, skal han få livsens krans, som er lova til dei som elskar han.
Salig er den som holder ut i prøvelser, for når han har bestått prøven, skal han få livets krans, som Herren har lovet dem som elsker ham.
Ingen som blir freista, må seia: «Det er Gud som freistar meg.» For Gud kan ikkje freistast av det vonde, og han freistar ingen.
Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og han frister heller ingen.
Nei, kvar og ein blir freista når hans eige begjær dreg han med seg og lokkar han.
Nei, enhver blir fristet når han dras og lokkes av sitt eget begjær.
Når så begjæret har vorte svangert, føder det synd. Og når synda er fullmogen, føder ho død.
Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og når synden er fullmoden, føder den død.
Lat dykk ikkje føre vill, mine kjære brør.
Ta ikke feil, mine kjære søsken.
All god gåve og all fullkomen gåve kjem ovanfrå, frå lysas Far. Hos han finst det ingen forandring eller skiftande skugge.
All god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham finnes ingen forandring eller skygge av omskiftning.
Etter sin eigen vilje fødde han oss ved sanningsordet, så vi skulle vera ein førstegrøde av det han har skapt.
Etter sin vilje fødte han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.
Det veit de, mine kjære brør: Kvart menneske skal vera snar til å høyra, sein til å tala og sein til å bli sint.
Dere vet dette, mine kjære søsken: La hvert menneske være rask til å høre, sen til å tale og sen til vrede.
For sinne hos eit menneske fører ikkje til det som er rett for Gud.
For et menneskes vrede fremmer ikke Guds rettferdighet.
Legg difor av all ureinskap og all den vondskapen som finst i overflod, og ta audmjukt imot ordet som er planta i dykk, og som har kraft til å frelsa sjelene dykkar.
Legg derfor av all urenhet og all den ondskap som vokser fram, og ta ydmykt imot Ordet som er plantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.
Men ver slike som gjer etter ordet, ikkje berre høyrer det – då lurer de dykk sjølve.
Vær Ordets gjørere, ikke bare hørere som bedrar seg selv.
For den som høyrer ordet og ikkje gjer etter det, liknar ein mann som ser på andletet sitt i ein spegel.
For den som hører Ordet, men ikke gjør etter det, ligner et menneske som ser på sitt eget ansikt i et speil:
Han ser på seg sjølv, går sin veg og gløymer straks korleis han såg ut.
Han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut.
Men den som ser inn i den fullkomne lova, fridomens lov, og held fram med det – ikkje som ein gløymsk høyrar, men som ein som gjer etter ordet – han skal vera sæl i si gjerning.
Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og holder fast ved den, og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i det han gjør.
Om nokon meiner at han er religiøs, men ikkje held tunga si i tømme og lurer sitt eige hjarte, då er religionen hans utan verdi.
Om noen mener at han er religiøs, men ikke holder tungen sin i tømme og bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudsdyrkelse verdiløs.
Ein rein og feilfri religion for Gud, vår Far, er dette: å sjå til enkjer og foreldrelause born i nauda deira, og å halda seg sjølv uflekka av verda.
En ren og ubesmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg selv uplettet av verden.
←→