JeremiaKapittel 10

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Hør det ordet som Herren har talt til dere, Israels hus!

Så sier Herren: Lær ikke folkeslagenes skikker, og la dere ikke skremme av tegnene på himmelen, selv om folkeslagene frykter for dem.

For folkenes skikker er tomhet. De hogger et tre i skogen, og en håndverker former det med øksen.

De pynter det med sølv og gull, og fester det med spiker og hammer så det ikke vakler.

De er som et fugleskremsel på en agurkåker og kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre noe ondt, og de har heller ingen makt til å gjøre godt.

Det finnes ingen som deg, Herre! Du er stor, og ditt navn er stort i makt.

Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? For det tilkommer deg. Blant alle folkenes vise og i alle deres riker finnes det ingen som deg.

Men alle som én er de uforstandige og tåpelige. Lære fra avgudene – det er bare tre.

Hamret sølv hentes fra Tarsis og gull fra Ufas. Det er et verk av håndverkeren og gullsmedens hender. De kler dem i blått og purpur – alt sammen er et verk av dyktige menn.

Men Herren er den sanne Gud. Han er den levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans vrede, og folkeslagene kan ikke holde ut hans harme.

Slik skal dere si til dem: De gudene som ikke har skapt himmelen og jorden, de skal forsvinne fra jorden og fra det som er under himmelen.

Han skapte jorden med sin kraft, grunnfestet verden med sin visdom og spente ut himmelen med sin forstand.

Når han lar sin røst lyde, bruser vannmassene på himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ender, skaper lyn til regnet og sender vinden ut fra sine forrådskamre.

Hvert menneske er blitt uten forstand, uten kunnskap. Hver gullsmed blir til skamme på grunn av sitt støpte bilde, for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånd i dem.

De er tomhet, et verk av bedrag. Når deres straffetid kommer, skal de gå til grunne.

Jakobs del er ikke som disse, for han er den som har formet alle ting, og Israel er stammen som er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

Samle sammen dine eiendeler fra bakken, du som bor i den beleirede byen!

For så sier Herren: Se, denne gangen slynger jeg ut landets innbyggere, og jeg vil bringe nød over dem, så de kjenner det.

Ve meg over min knuste tilstand! Mitt sår er ulegelig! Jeg sa: Dette er min lidelse, og jeg må bære den.

Mitt telt er ødelagt, og alle mine teltsnorer er revet av. Mine barn har forlatt meg og er borte. Det er ingen igjen til å reise mitt telt eller henge opp mine teltduker.

For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren. Derfor har de ikke lyktes, og hele flokken deres er spredt.

Lyden av et budskap – se, det kommer! Et stort bulder fra landet i nord, for å gjøre Judas byer til ødemark, et tilholdssted for sjakaler.

Jeg vet, Herre, at et menneskes vei ikke er i dets egen makt. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.

Tukt meg, Herre, men med rettferdighet, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.

Øs ut din vrede over folkeslagene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og lagt hans boplass øde.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 10

Hovedtema: Kontrasten mellom de maktesløse avgudene og Herren, den levende Gud og evige konge, som alene fortjener ærefrykt.

Innhold: Jeremia advarer Israel mot å følge hedningenes skikker med å lage avgudsbilder av tre pyntet med sølv og gull – de kan verken tale, gå eller gjøre godt eller ondt. I motsetning står Herren som skapte jorden ved sin kraft og utspente himmelen ved sin forstand. Profeten klager over folkets kommende ødeleggelse fra nord fordi hyrdene har vært uforstandige. Han erkjenner at mennesket ikke rår over sin egen vei, og ber om Guds tukt i rettferdighet – ikke i vrede – mens Guds harme må ramme folkeslagene som har fortært Jakob.

Nøkkelord/bilder:

Avgudsbildet (v.3-5): Tre hogd fra skogen, pyntet med sølv og gull, men like livløst som en fugleskremsel – kan verken tale eller gå.
Herren som skaper (v.12-13): Han som skapte jorden ved kraft, grunnfestet verden ved visdom og utspente himmelen ved forstand.
Jakobs del (v.16): Israels Gud er ikke som avgudene – han er den som har formet alt, og Israel er hans arv.
Hyrdene (v.21): Lederne som har vært uforstandige og ikke søkt Herren, slik at flokken er spredt.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jeremia 10

Hendelser og skikker

Kapittel 10 inneholder en detaljert beskrivelse av fremstillingen av avgudsstøtter (v. 3-5, 8-9, 14-15). Prosessen som beskrives – å hogge tre fra skogen, forme det med håndverkerens øks, pynte det med sølv og gull, og feste det med nagler så det ikke vakler – samsvarer nøyaktig med kjente mesopotamiske og kanaaneiske praksiser. I Babylon var det årlige ritualer der gudestatuer ble «født» gjennom håndverksprosesser, deretter rituelt «åpnet» (munnen og øynene) for å gi dem «liv». Sammenligningen med «en palme/søyle i en agurkåker» (כְּתֹמֶר מִקְשָׁה, v. 5) er en skarp satirisk kommentar – disse prangende statuene var like livløse og stive som en trestokk i en grønnsakshage.

Advarselen mot å «frykte himmelens tegn» (v. 2) henviser til den utbredte babylonske astrologien. Babylonerne hadde utviklet et sofistikert system for å tolke himmellegemer, formørkelser og planetbevegelser som varsler om fremtiden. Kongelige beslutninger ble ofte utsatt basert på astronomiske observasjoner. For israelittene i eksil eller truet av Babylon var fristelsen stor til å adoptere disse praksisene.

Steder

Tarshish (v. 9) var sannsynligvis lokalisert i det vestlige Middelhavsområdet, muligens ved den spanske kysten eller Sardinia. Stedet var kjent for sin metallhandel, særlig sølv, men også tinn og andre metaller. Fønikiske handelsmenn fraktet disse verdifulle metallene østover. Ufas (אוּפָז, v. 9) er mer usikkert – noen tekstkritikere mener det kan være en skrivefeil for Ofir (אוֹפִיר), andre at det er et selvstendig sted kjent for høykvalitets gull. Referansen til disse fjerne stedene understreker hvor langt hedningene gikk, og hvor mye de betalte, for materialer til sine verdiløse gudebilder.

Nøkkelbegreper

Det arameiske verset (v. 11) er unikt i Jeremia-boken og ett av få arameiske avsnitt i Det gamle testamente utenfor Daniel og Esra. Arameisk var det internasjonale diplomatspråket i det nybabylonske riket. Dette verset var trolig ment som et ferdig svar israelittene kunne gi til sine hedenske naboer på deres eget språk: «Gudene som ikke har skapt himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og fra under himmelen.»

Uttrykket «Jakobs del» (חֵלֶק יַעֲקֹב, v. 16) er en viktig teologisk term som kontrasterer Israels Gud med avgudene. Mens andre folk «fikk» sine guder som en del av verdensordningen (jf. 5. Mos 4:19), er Herren selv Israels arvedel – og Israel er samtidig hans «arvstamme» (שֵׁבֶט נַחֲלָתוֹ). Dette gjensidige forholdet står i skarp kontrast til de stumme og livløse statuene.

Arkeologisk bakgrunn

Arkeologiske funn fra jernalderen har avdekket tallrike gudefigurer i Israel og Juda, noe som bekrefter at avgudsdyrkelse var utbredt selv i private hjem – en praksis kapittel 10 direkte konfronterer. Fra Mesopotamia har vi bevart tekster som beskriver ritualer for fremstilling av gudestatuer, inkludert «munnåpnings-ritualet» som skulle gjøre statuen til en levende guddom. Jeremia 10:14 – «det er ingen ånd i dem» – er et direkte angrep på slike forestillinger.

Personer1

Jakob1

Alle personer →

Viktige ord10

Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Skapte — Begrepet brukt til å beskrive Guds handling av å bringe universet og alt i det til eksistens.
Jeremias — En profet i Det gamle testamente som formidlet Guds budskap til Israels folk.
Idoler — Falske guder eller bilder som mennesker tilber i stedet for den sanne Guden.
Trefoldig — Noe som består av tre deler eller aspekter.
Håndverkere — Personer som arbeider med å lage eller reparere ting, spesielt ved bruk av hendene og enkle verktøy.
Sølv — Et kjemisk grunnstoff og edelmetall som ofte er assosiert med rikdom og verdighet.
Hammer — Et verktøy som brukes til å slå eller banke på objekter, ofte for å forme dem eller feste dem sammen.
+ 2 til