MikaKapittel 1

Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dagene da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda – det han skuet om Samaria og Jerusalem.
Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som fyller den! Måtte Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
For se, Herren går ut fra sitt sted, han stiger ned og trår på jordens høyder.
Fjellene smelter under ham, og dalene revner – som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
Alt dette skjer på grunn av Jakobs opprør og Israels hus' synder. Hvem er Jakobs opprør? Er det ikke Samaria? Og hvem står bak Judas offerhøyder? Er det ikke Jerusalem?
Derfor vil jeg gjøre Samaria til en steinrøys på marken, til et sted hvor vintrær plantes. Jeg vil kaste steinene hennes ned i dalen og blottlegge grunnmurene hennes.
Alle hennes utskårne gudebilder skal knuses, all hennes horelønn skal brennes i ild, og alle hennes avguder skal jeg legge øde. For av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de vende tilbake.
Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og klage som strutser.
For hennes sår er ulegelige. Det har nådd helt til Juda, det rekker til mitt folks port, helt til Jerusalem.
Fortell det ikke i Gat, gråt slett ikke! I Bet-Leafra, velt dere i støvet!
Dra bort, du som bor i Sjafir, i skam og nakenhet! De som bor i Saanan, våger ikke å gå ut. Sorgen i Bet-Ha'esel tar fra dere deres fotfeste.
For hun som bor i Marot, vrir seg i smerte og venter på noe godt, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakisj! Du var begynnelsen til synd for Sions datter, for hos deg ble Israels opprør funnet.
Derfor må du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Aksibs hus skal bli til en skuffelse for Israels konger.
Enda en erobrer skal jeg bringe over deg, du som bor i Maresja. Israels herlighet skal komme til Adullam.
Klipp av håret og barbér deg for barna du elsker! Gjør din flintskalle bred som gribbens, for de er ført bort fra deg i fangenskap.