JeremiaKapittel 26

I byrjinga av regjeringstida til Jojakim, son til Josjia, konge i Juda, kom dette ordet frå Herren:
I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, Judas konge, kom dette ordet fra Herren:
Så seier Herren: Still deg i føregarden til Herrens hus og tal til alle byane i Juda som kjem for å tilbe i Herrens hus. Sei alle dei orda eg har bode deg å tala til dei. Hald ikkje tilbake eit einaste ord.
Så sier Herren: Still deg i forgården til Herrens hus og tal til alle Judas byer som kommer for å tilbe i Herrens hus. Tal alle de ordene jeg har befalt deg å si til dem. Utelat ikke et ord.
Kanskje vil dei høyra og venda om, kvar frå sin vonde veg. Då vil eg angra det vonde eg tenkjer å gjera mot dei på grunn av dei vonde gjerningane deira.
Kanskje vil de lytte og vende om, hver fra sin onde vei. Da vil jeg angre den ulykken jeg har tenkt å bringe over dem på grunn av deres onde gjerninger.
Du skal seia til dei: Så seier Herren: Dersom de ikkje høyrer på meg og ikkje følgjer lova mi som eg har lagt fram for dykk,
Si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke hører på meg og følger min lov som jeg har lagt frem for dere,
og ikkje høyrer på orda frå tenarane mine, profetane, som eg sender til dykk att og att utan at de høyrer –
og ikke lytter til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg har sendt til dere tidlig og sent – men dere har ikke hørt –
då vil eg gjera med dette huset som med Sjilo, og denne byen vil eg gjera til ei forbanning for alle folkeslag på jorda.
da vil jeg gjøre med dette huset som med Sjilo, og denne byen vil jeg gjøre til en forbannelse for alle jordens folkeslag.
Prestane og profetane og heile folket høyrde Jeremia tala desse orda i Herrens hus.
Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
Då Jeremia var ferdig med å tala alt det Herren hadde bode han å seia til heile folket, greip prestane og profetane og heile folket han og sa: «Du skal døy!
Da Jeremia hadde talt ferdig alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: «Du skal dø!
Kvifor har du profetert i Herrens namn og sagt at det skal gå med dette huset som med Sjilo, og at denne byen skal leggjast øyde utan nokon som bur der?» Og heile folket samla seg mot Jeremia i Herrens hus.
Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt at dette huset skal bli som Sjilo, og at denne byen skal bli lagt øde, uten innbyggere?» Hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
Då leiarane i Juda høyrde om dette, gjekk dei frå kongens hus opp til Herrens hus og sette seg ved inngangen til den nye porten i Herrens hus.
Da Judas ledere hørte om dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port.
Då sa prestane og profetane til leiarane og til heile folket: «Denne mannen fortener døden, for han har profetert mot denne byen, slik de har høyrt med eigne øyre.»
Da sa prestene og profetene til lederne og til hele folket: «Denne mannen fortjener dødsstraff, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.»
Men Jeremia sa til alle leiarane og til heile folket: «Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle dei orda de har høyrt.
Men Jeremia sa til alle lederne og til hele folket: «Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
Så betrar no vegane dykkar og gjerningane dykkar, og høyr på røysta til Herren dykkar Gud! Då vil Herren angra det vonde han har tala mot dykk.
Så bedre nå deres veier og deres gjerninger, og hør på Herren deres Guds røst! Da vil Herren angre den ulykken han har talt over dere.
Eg sjølv er i hendene dykkar. Gjer med meg det de meiner er godt og rett.
Men jeg er i deres hender. Gjør med meg det dere finner godt og rett.
Men de skal vita at om de drep meg, fører de uskuldig blod over dykk sjølve og over denne byen og innbyggjarane i han. For i sanning har Herren sendt meg til dykk for å tala alle desse orda så de kunne høyra dei.»
Men vit at om dere dreper meg, bringer dere uskyldig blod over dere selv, over denne byen og dens innbyggere. For Herren har i sannhet sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører.»
Då sa leiarane og heile folket til prestane og profetane: «Denne mannen fortener ikkje døden, for det er i Herren vår Guds namn han har tala til oss.»
Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen fortjener ikke dødsstraff, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.»
Då stod nokre av dei eldste i landet fram og sa til heile folkemengda:
Noen av landets eldste sto opp og sa til hele folkeforsamlingen:
«Mika frå Moresjet profeterte i dagane til Hiskia, konge i Juda, og sa til heile Juda-folket: Så seier Herren over hærskarane: Sion skal pløyast som ein åker, Jerusalem skal bli til ruinhopar, og tempelberget til skogkledde haugar.
«Mika fra Moresjet profeterte i kong Hiskias dager i Juda og sa til hele Judas folk: Så sier Herren Sebaot: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelhøyden til skogkledde hauger.
Drap Hiskia, konge i Juda, og heile Juda han? Nei, han frykta Herren og bønfall Herren, og Herren angra det vonde han hadde tala mot dei. Men vi held på å føra stor ulukke over oss sjølve!»
Drepte kong Hiskia av Juda og hele Juda ham da? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt Herren? Og Herren angret den ulykken han hadde talt over dem. Skal vi da bringe så stor ulykke over oss selv?»
Det var òg ein annan mann som profeterte i Herrens namn: Uria, son til Sjemaja, frå Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet med same ord som Jeremia.
Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn: Uria, Sjemajas sønn, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet med de samme ordene som Jeremia.
Då kong Jojakim og alle krigarane hans og alle leiarane høyrde orda hans, ville kongen ta livet av han. Men Uria fekk høyra om det og vart redd; han flykta og kom til Egypt.
Da kong Jojakim med alle sine krigere og ledere hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria fikk høre om det, ble redd og flyktet til Egypt.
Då sende kong Jojakim Elnatan, son til Akbor, og nokre menn med han til Egypt.
Kong Jojakim sendte menn til Egypt: Elnatan, Akbors sønn, sammen med andre menn.
Dei henta Uria frå Egypt og førte han til kong Jojakim, som hogg han ned med sverd og kasta liket hans på gravplassen til det vanlege folket.
De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans i de alminnelige folks graver.
Men Ahikam, son til Sjafan, heldt handa si over Jeremia, så han ikkje vart overgjeven til folket for å drepast.
Men Akikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, slik at han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.