FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Bodskap om Damaskus: Sjå, Damaskus skal takast bort frå å vera ein by, det skal verta ein falleferdig ruinhaug.
Budskap om Damaskus: Se, Damaskus skal fjernes fra å være en by og bli til en fallen ruinhaug.
Byane i Aroer er forlatne, dei skal høyra til buskapsflokkar som legg seg der, og ingen skal skremma dei.
Aroers byer er forlatt. De skal tilhøre hjordene, som skal ligge der uten at noen skremmer dem.
Festningane skal verta borte frå Efraim, og kongedømet frå Damaskus. Og det som er att av Aram, skal verta som æra til Israels born, seier Herren Sebaot.
Festningen skal forsvinne fra Efraim, og kongedømmet fra Damaskus. Resten av Aram skal bli som Israels barns herlighet, sier Herren over hærskarene.
På den dagen skal Jakobs herlegdom minka, og det feite på kroppen hans skal verta magert.
På den dagen skal Jakobs herlighet bli svekket, og fettet på hans kropp skal svinne.
Det skal vera som når ein haustar ståande korn, og armen samlar inn aksa. Ja, det skal vera som når ein sankar aks i Refaim-dalen.
Det skal bli som når høstarbeideren samler det stående kornet, og hans arm høster aksene. Det skal bli som når en sanker aks i Refaim-dalen.
Men det skal verta att ettersanking, som når ein slår oliven: to-tre bær i toppen av treet, fire-fem på greinene som ber frukt, seier Herren, Israels Gud.
Bare ettersanking skal bli igjen, som når et oliventre blir ristet: to eller tre oliven i toppen av treet, fire eller fem på de fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.
På den dagen skal mennesket venda seg til sin skapar, og auga hans skal sjå på Israels Heilage.
På den dagen skal mennesket vende seg til sin Skaper, og hans øyne skal se hen til Israels Hellige.
Dei skal ikkje venda seg til altara, verket av hendene deira, og dei skal ikkje sjå på det fingrane deira har laga, korkje Asjera-stolpane eller røykjelsesaltara.
Han skal ikke vende seg til altrene, sine henders verk, og han skal ikke se på det som hans fingre har laget, verken Asjera-stolpene eller røkelsesaltrene.
På den dagen skal dei faste byane hans vera som dei forlatne stadene i skogen og på høgdene, som vart forlatne framfor Israels born. Og det skal verta ei øydemark.
På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på høydene, som ble forlatt for Israels barn. Og det skal bli en ødemark.
For du har gløymt din frelses Gud, og du har ikkje kome i hug din tilfluktsberg. Difor plantar du fagre plantar og set framande vinstokkar.
For du har glemt din frelses Gud, og du har ikke husket din tilfluktsklippe. Derfor planter du yndige planter og setter fremmede skudd.
Den dagen du plantar, får du dei til å veksa, og om morgonen får du såkornet til å bløma. Men avlinga flyg bort på ein dag med sjukdom og ulegeleg smerte.
Den dagen du planter, får du dem til å vokse, og om morgenen får du din sæd til å blomstre. Men avlingen blir en haug på sykdommens dag, med uhelbredelig smerte.
Ve, larmen frå mange folk! Dei brakar som havet brakar. Og duren frå folkeslag! Dei durar som veldige vatn durar.
Ve, larmen fra mange folk! De bruser som havets brusen. Og drønnet fra folkeslagene! De drønner som mektige vann.
Folkeslaga durar som mange vatn durar, men han trugar dei, og dei flyktar langt bort, jaga som agner på fjella for vinden, som støv for stormen.
Folkeslagene bruser som mange vanns brusen, men han truer dem og de flykter langt bort, jaget som agner på fjellene for vinden, som støvvirvler for stormen.
Ved kveldstid, sjå, det er redsle! Før morgonen kjem, er dei borte. Dette er lagnaden til dei som plyndrar oss, og luten til dei som ranar oss.
Ved kveldstid, se, det er redsel! Før morgenen er de borte. Dette er deres del som plyndrer oss, og loddet til dem som røver fra oss.
←→