JobKapittel 18

Då tok Bildad frå Sjuah til orde og sa:
Kor lenge vil de setja endar for ord? Forstå først, så kan vi tala.
Kvifor vert vi rekna som fe, som dumme i dykkar auge?
Du som riv deg sjølv i sund i din vreide, skal jorda verta forlaten for di skuld? Skal fjellet flyttast frå sin stad?
Ja, lyset åt den gudlause skal sløkkjast, og flammen frå elden hans skal ikkje lysa.
Lyset vert mørkt i teltet hans, og lampa hans skal sløkkjast over han.
Hans kraftfulle steg vert hemma, og hans eigne planar kastar han til fall.
For med føtene sine vert han send inn i eit nett, og han vandrar over eit gitter.
Ei snare grip hælen hans, ei felle held han fast.
Eit reip ligg gøymt for han i jorda, og ei felle ventar på stigen.
Redsler skremmer han frå alle kantar og jagar han ved kvart steg.
Krafta hans vert uttærd av svolt, og ulukka står klar ved sida hans.
Sjukdom et opp huda hans, dødens førstefødde fortærer lemene hans.
Han vert riven bort frå teltet sitt, der han kjende seg trygg, og ført fram for redslekongen.
I teltet hans bur det som ikkje er hans, svovel vert strødd over bustaden hans.
Nedanfrå tørkar røtene hans ut, og ovanfrå visnar greinene hans.
Minnet om han forsvinn frå jorda, og han har ikkje namn ute mellom folk.
Han vert driven frå lyset til mørkret, og jaga bort frå verda.
Han har korkje barn eller barneborn mellom folket sitt, ingen overlevande der han budde.
Dei som kjem etter, vert forfærde over hans dag, og dei som gjekk føre, vert gripne av redsle.
Sanneleg, slik er det med bustaden åt den urettferdige, og slik er staden åt den som ikkje kjenner Gud.