JobKapittel 19

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Då svara Job og sa:

Kor lenge vil de plaga sjela mi og knusa meg med ord?

Ti gonger no har de vanæra meg, de skjemmest ikkje for å fara hardt fram mot meg.

Og om eg verkeleg har feila, så blir feilen min hjå meg.

Om de verkeleg vil opphøya dykk over meg og bruka mi skam som prov mot meg,

så vit då at det er Gud som har gjort meg urett, og han har slege sitt garn kring meg.

Sjå, eg ropar om vald, men får ikkje svar; eg ropar om hjelp, men det finst ingen rettferd.

Han har sperra vegen min så eg ikkje kjem fram, og over stigane mine har han lagt mørker.

Han har teke æra mi frå meg og rive krona av hovudet mitt.

Han riv meg ned på alle kantar, og eg går til grunne; han har rykt opp vona mi som eit tre.

Vreiden hans loga mot meg, og han reknar meg som ein av fiendane sine.

Hærane hans kjem samla, dei byggjer veg mot meg og slår leir rundt teltet mitt.

Brørne mine har han drive langt bort frå meg, og dei som kjende meg, har vorte framande for meg.

Slektningane mine har forlate meg, og vennene mine har gløymt meg.

Dei som bur i huset mitt, og tenestejentene mine reknar meg som ein framand; eg har vorte ein utlending i deira auge.

Eg ropar på tenaren min, men han svarar ikkje; med eigen munn må eg bønfalla han.

Pusten min er motbydeleg for kona mi, og eg bed om nåde frå mine eigne born.

Sjølv småborn foraktar meg; når eg reiser meg, talar dei imot meg.

Alle mine fortrulege venner avskyr meg, og dei eg elska, har vendt seg mot meg.

Beina mine heng fast ved huda og kjøtet mitt, og eg har sloppe unna med berre tannkjøtet.

Ha medkjensle med meg, ha medkjensle med meg, de vennene mine! For Guds hand har råka meg.

Kvifor forfølgjer de meg som Gud gjer? Kvifor blir de aldri mette av kjøtet mitt?

Å, om berre orda mine vart skrivne ned! Om dei berre vart skrivne i ei bok!

Med jerngriffel og bly, hogge inn i berget for alltid!

Men eg veit at min løysar lever, og til sist skal han stå fram på jorda.

Og etter at huda mi er øydelagd, skal eg utan kjøt skoda Gud.

Eg sjølv skal skoda han, mine eigne auge skal sjå han, ikkje ein framand. Hjarta mitt lengtar i bringa mi!

Om de seier: 'Korleis skal vi forfølgja han vidare?' og: 'Rota til saka finn vi i han sjølv' –

då frykta sverdet! For vreiden fører med seg sverdets straff, så de må vita at det finst ein dom.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 19

Hovedtema: Job forsvarer seg mot vennenes anklager og uttrykker sitt håp om en gjenløser til tross for dyp lidelse og isolasjon.

Innhold: Job anklager vennene for å ydmyke ham og knuse ham med ord (v. 2-3). Han beskriver hvordan Gud har omringet ham som en fiende og fratatt ham alt – ære, håp og relasjoner (v. 6-19). Midt i fortvilelsen uttrykker Job sin berømte trosbekjennelse: «Jeg vet at min gjenløser lever» og at han skal se Gud (v. 25-27). Han avslutter med en advarsel til vennene om Guds dom (v. 28-29).

Nøkkelord/bilder:

Gjenløser (גֹּאֵל): Job bekjenner tro på en levende gjenløser som skal stå fram og forsvare hans sak.
Guds beleiring (v. 12): Gud fremstilles som en krigsførende fiende som omringer Job med sine tropper.
Hud og bein (v. 20): Et bilde på Jobs ekstreme fysiske lidelse – han har bare så vidt unnsluppet døden.
Skrevet i stein (v. 23-24): Job ønsker at hans ord må risses inn i klippen for alltid som vitnesbyrd.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Job 19

Nøkkelbegreper

Goel – løseren (vers 25)

Det hebraiske ordet גֹּאֵל (go'el) i vers 25 er et sentralt juridisk begrep i israelsk kultur. En go'el var en nær slektning med plikt til å løse ut en annen fra gjeld, slaveri eller tap av eiendom (3 Mos 25:25-49), og i tilfeller av drap hadde go'el retten til å hevne den døde (4 Mos 35:19). Ordet brukes også om Gud som Israels forløser fra Egypt (2 Mos 6:6; Jes 41:14). At Job erklærer «min goel lever» midt i sin dypeste fortvilelse, er en bemerkelsesverdig trosbekjennelse.

Permanent inskripsjon (vers 23-24)

Jobs ønske om at hans ord må skrives med «jerngriff og bly» og hugges i klippen reflekterer samtidige praksiser for permanent dokumentasjon. I oldtidens Midtøsten ble viktige tekster risset inn i klipper eller steintavler for å sikre varig bevaring. Eksempler som Bisitun-inskripsjonen i Persia og egyptiske monumenter illustrerer denne tradisjonen. Bly kunne brukes til å fylle de innhugde bokstavene, noe som gjorde dem mer lesbare og varige.

Hendelser og skikker

Sosial isolasjon og ære/skam (vers 13-19)

Jobs detaljerte beskrivelse av hvordan han er forlatt av brødre, bekjente, slektninger, gjester, tjenestekvinner, sin egen tjener, hustru og selv små barn, gjenspeiler den totale sosiale død som kunne ramme en mann i patriarkalsk kultur. I ære-skam-samfunn var ens sosiale nettverk avgjørende for identitet og overlevelse. At selv tjenere nå behandler sin herre som en fremmed, representerer en fullstendig omveltning av den sosiale orden.

«Mine livmorsbarn» (vers 17)

Uttrykket לִבְנֵי בִטְנִי (livnei vitni – «mine livmorsbarn») i vers 17 er omdiskutert. Uttrykket refererer grammatisk til Jobs egne barn, selv om disse ifølge kapittel 1 allerede er døde. Noen tolker det som en poetisk referanse til hans søsken (som barn fra samme mors liv). Uansett tolkning understreker uttrykket at selv de nærmeste blodsbånd er brutt.

Personer1

Job1

Alle personer →

Viktige ord7

Elendighet — En tilstand av stor nød, lidelse eller ulykke som Jobs opplever på grunn av hans prøvelser.
Herren — Et annet navn for Gud, som viser til Skaperen og den øverste guddommelige autoriteten.
Gjenløser — En person eller kraft som frelser, befrier eller løser ut noen fra en vanskelig situasjon. For Job er dette en referanse til Gud som hans håp om rettferdighet og frelse.
Levende — I denne sammenhengen betyr det at Gud er aktiv, nærværende og engasjert i menneskenes liv og skjebne.
Hud — Her brukes det som en metafor for Jobs fysiske kropp, som har blitt ødelagt av sykdom og lidelse.
Øyne — Brukt her for å beskrive evnen til å se og erkjenne sannheten, både bokstavelig og symbolsk.
Støv — Et symbol på dødelighet og forgjengelighet, som representerer menneskets skrøpelige natur og endelige eksistens.