JoelKapittel 1

Herrens ord som kom til Joel, son til Petuel.
Høyr dette, de eldste! Lyd på, alle de som bur i landet! Har noko slikt hendt i dykkar dagar, eller i fedrane dykkar sine dagar?
Fortel om det til borna dykkar, og lat borna dykkar fortelje det til sine born, og deira born til neste slektsledd.
Det gnagaren lét att, åt grashoppa opp. Det grashoppa lét att, åt larva opp. Det larva lét att, åt gnagetaren opp.
Vakna, de drukne, og gråt! Jamra dykk, alle de som drikk vin, over den søte vinen, for han er riven bort frå munnen dykkar.
For eit folkeslag har drege opp mot landet mitt, mektig og utan tal. Tennene deira er som løvetenner, og dei har kjakebeina til ei løvinne.
Det har lagt vinstokken min øyde og fikentreet mitt til spelde. Det har flekt av borken og kasta henne bort; greinene har vorte kvite.
Klag som ei jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
Grødeofferet og drikkofferet er borte frå Herrens hus. Prestane, Herrens tenarar, syrgjer.
Marka er herja, jorda syrgjer. For kornet er øydelagt, druesafta har tørka inn, og olja veiknar.
Ver skamfulle, de bønder! Jamra dykk, de vingardsfolk, over kveiten og bygget, for grøda på marka er gått til grunne.
Vinstokken har tørka, og fikentreet visnar. Granateple, palme og epletre – alle tre på marka har tørka inn. Ja, gleda har tørka bort frå menneskeborna.
Kle dykk i sekkestrie og syrg, de prestar! Jamra dykk, de som gjer teneste ved altaret! Kom og ligg natten over i sekkestrie, de som tener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er halde tilbake frå dykkar Guds hus.
Lys ut ei faste, kall saman ei heilag samling! Samla dei eldste og alle som bur i landet, til Herren dykkar Guds hus, og rop til Herren!
Ve, for ein dag! For Herrens dag er nær, og han kjem som ei øydelegging frå Den allmektige.
Er ikkje maten borte framfor augo våre, gleda og jubelen frå vår Guds hus?
Sådkorna rotnar under jordklumpane. Lagerhusa ligg øyde, løene er rivne ned, for kornet har slege feil.
Kor dyra stønnar! Storfeflokkar flakkar omkring, for det finst ikkje beite for dei. Jamvel saueflokkane ber skuld.
Til deg, Herre, ropar eg! For elden har fortært beitmarkene i øydemarka, og logen har svidd av alle trea på marka.
Jamvel villdyra ropar til deg, for bekkeløpa har tørka ut, og elden har fortært beitmarkene i øydemarka.