FLOGVIT
Tema
.bible

JoelKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
Herrens ord som kom til Joel, son til Petuel.
Hør dette, dere eldste, lytt, alle som bor i landet! Har noe slikt skjedd i deres dager, eller i deres fedres dager?
Høyr dette, de eldste! Lyd på, alle de som bur i landet! Har noko slikt hendt i dykkar dagar, eller i fedrane dykkar sine dagar?
Fortell om det til deres barn, og deres barn til sine barn, og deres barn til neste slekt.
Fortel om det til borna dykkar, og lat borna dykkar fortelje det til sine born, og deira born til neste slektsledd.
Det den bitende gresshoppen levnet, åt vandregresshoppen, det vandregresshoppen levnet, åt gresshoppelarven, og det gresshoppelarven levnet, åt den fortærende gresshoppen.
Det gnagaren lét att, åt grashoppa opp. Det grashoppa lét att, åt larva opp. Det larva lét att, åt gnagetaren opp.
Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over den søte most, for den er revet bort fra deres munn.
Vakna, de drukne, og gråt! Jamra dykk, alle de som drikk vin, over den søte vinen, for han er riven bort frå munnen dykkar.
For et folk har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall. Tennene deres er som løvens tenner, og kjever har det som en løvinne.
For eit folkeslag har drege opp mot landet mitt, mektig og utan tal. Tennene deira er som løvetenner, og dei har kjakebeina til ei løvinne.
Det har lagt min vinmark øde og knekket mine fikentrær. Det har flådd dem helt nakne og kastet dem fra seg, så grenene står hvite.
Det har lagt vinstokken min øyde og fikentreet mitt til spelde. Det har flekt av borken og kasta henne bort; greinene har vorte kvite.
Klag som en ung kvinne kledd i sekkestrie over sin ungdoms ektefelle!
Klag som ei jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
Grødeoffer og drikkoffer er borte fra Herrens hus. Prestene sørger, Herrens tjenere.
Grødeofferet og drikkofferet er borte frå Herrens hus. Prestane, Herrens tenarar, syrgjer.
Markene er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen er tørket inn, oljen svikter.
Marka er herja, jorda syrgjer. For kornet er øydelagt, druesafta har tørka inn, og olja veiknar.
Stå der i skam, dere bønder! Klag, dere vingårdsmenn, over hveten og bygget, for avlingen på marken er gått tapt.
Ver skamfulle, de bønder! Jamra dykk, de vingardsfolk, over kveiten og bygget, for grøda på marka er gått til grunne.
Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner. Granateple, palme og epletre – alle trærne på marken er tørket bort. Ja, gleden er visnet bort fra menneskene.
Vinstokken har tørka, og fikentreet visnar. Granateple, palme og epletre – alle tre på marka har tørka inn. Ja, gleda har tørka bort frå menneskeborna.
Kle dere i sekk og sørg, dere prester! Klag, dere som tjener ved alteret! Kom og ligg natten over i sekkestrie, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer holdes tilbake fra deres Guds hus.
Kle dykk i sekkestrie og syrg, de prestar! Jamra dykk, de som gjer teneste ved altaret! Kom og ligg natten over i sekkestrie, de som tener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er halde tilbake frå dykkar Guds hus.
Hellige en faste, utrop en høytidssamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
Lys ut ei faste, kall saman ei heilag samling! Samla dei eldste og alle som bur i landet, til Herren dykkar Guds hus, og rop til Herren!
Ve over denne dagen! For Herrens dag er nær, den kommer som ødeleggelse fra Den allmektige.
Ve, for ein dag! For Herrens dag er nær, og han kjem som ei øydelegging frå Den allmektige.
Er ikke maten borte rett foran øynene våre, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
Er ikkje maten borte framfor augo våre, gleda og jubelen frå vår Guds hus?
Såkornet skrumper under jordklumpene, lagrene ligger øde, forrådshusene raser sammen, for kornet har sviktet.
Sådkorna rotnar under jordklumpane. Lagerhusa ligg øyde, løene er rivne ned, for kornet har slege feil.
Hvor buskapen stønner! Storfeet flakker forvirret omkring, for de har ingen beitemark. Også småfeet lider.
Kor dyra stønnar! Storfeflokkar flakkar omkring, for det finst ikkje beite for dei. Jamvel saueflokkane ber skuld.
Til deg, Herre, roper jeg! For ilden har fortært ørkenens beiter, og flammen har svidd av alle trærne på marken.
Til deg, Herre, ropar eg! For elden har fortært beitmarkene i øydemarka, og logen har svidd av alle trea på marka.
Selv markens dyr skriker opp mot deg, for bekkene har tørket ut, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Jamvel villdyra ropar til deg, for bekkeløpa har tørka ut, og elden har fortært beitmarkene i øydemarka.
←→