MikaKapittel 6

Høyr no kva Herren seier: Reis deg og før saka di for fjella, lat haugane høyra røysta di!
Hør nå hva Herren sier: Reis deg, før din sak mot fjellene, og la haugene høre din røst!
Høyr, de fjell, saka Herren fører, de evige grunnvollar under jorda! For Herren har ei sak mot folket sitt, han går i rette med Israel.
Hør, dere fjell, Herrens anklage, og dere evige grunnvoller for jorden! For Herren har en sak mot sitt folk, og med Israel vil han gå i rette.
Folket mitt, kva har eg gjort mot deg? Korleis har eg trøytta deg ut? Svar meg!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trøttet deg ut? Svar meg!
For eg førte deg opp frå Egypt og løyste deg ut frå slavehuset. Eg sende Moses, Aron og Mirjam føre deg.
For jeg førte deg opp fra Egypt og løste deg ut fra slavehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
Folket mitt, kom i hug kva Balak, kongen i Moab, la planar om, og kva Bileam, son til Beor, svara han, det som hende frå Sjittim til Gilgal, så du kan kjenna Herrens rettferdige gjerningar.
Mitt folk, husk hva Balak, Moabs konge, planla, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham – fra Sjittim til Gilgal – så du kan kjenne Herrens rettferdige gjerninger.
Kva skal eg koma fram for Herren med, korleis skal eg bøya meg for Gud i det høge? Skal eg koma til han med brennoffer, med eittårs kalvar?
Hva skal jeg komme fram for Herren med, og hvordan skal jeg bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, med årsgamle kalver?
Vil Herren ha glede av tusenvis av vêrar, av titusenvis av oljebekker? Skal eg gje den førstefødde min for lovbrotet mitt, frukta i mitt liv for synda mi?
Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd?
Han har kunngjort for deg, menneske, kva som er godt. Og kva krev Herren av deg? Berre dette: å gjera rett, å elska trufast kjærleik og å ferdast audmjukt med din Gud.
Han har kunngjort for deg, menneske, hva som er godt, og hva Herren krever av deg: Bare å gjøre rett, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med din Gud.
Herrens røyst ropar til byen – det er visdom å frykta namnet ditt – Høyr, de stammar, og de som er samla i byen!
Herrens røst roper til byen – og den som er vis, ser ditt navn: Hør om staven og hvem som har fastsatt den!
Finst det enno i huset til den urettferdige skattar frå urett og det forbanna, knappe målet?
Finnes det fremdeles i den ugudeliges hus skatter samlet ved ugudelighet, og den forbannede, knappe efa?
Kan eg frikjenna den som brukar falsk vekt og pung med svikefulle vektsteinar?
Kan jeg holde noen uskyldig med falsk vekt og med en pung full av svikefulle vektlodd?
Dei rike i byen er fulle av vald, innbyggjarane talar lygn, og tunga i munnen deira er falsk.
Dens rike menn er fulle av vold, og dens innbyggere taler løgn, og deres tunge er svik i deres munn.
Difor har eg òg gjort deg sjuk med å slå deg, lagt deg i øyde på grunn av syndene dine.
Derfor har også jeg begynt å slå deg, å legge deg øde på grunn av dine synder.
Du skal eta, men ikkje bli mett, det skal gnaga i innvollane dine. Du skal samla saman, men ikkje berga noko, og det du bergar, skal eg gje til sverdet.
Du skal spise, men ikke bli mett, og hunger skal gnage i ditt indre. Du skal flytte unna, men ikke redde noe, og det du redder, skal jeg overgi til sverdet.
Du skal så, men ikkje hausta. Du skal pressa oliven, men ikkje salva deg med olje, pressa druer, men ikkje drikka vin.
Du skal så, men ikke høste. Du skal presse oliven, men ikke salve deg med olje, og presse druer, men ikke drikke vin.
For Omris forskrifter vert haldne og all framferda til Akabs hus, de følgjer råda deira. Difor gjer eg deg til ei øydemark og innbyggjarane til spott, de skal bera vanæra åt folket mitt.
For dere holder Omris forskrifter og alle gjerningene til Akabs hus, og dere følger deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en ødemark og dens innbyggere til spott, og mitt folks vanære skal dere bære.