2. MosebokKapittel 15

Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren. De sang: «Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, ham vil jeg prise, min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
Herren er en kriger, Herren er hans navn.
Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, hans utvalgte offiserer druknet i Sivsjøen.
Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
I din veldige majestet slår du ned dem som reiser seg mot deg. Du slipper løs din vrede, den fortærer dem som halm.
Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp, strømmene stod som en voll, dypene stivnet i havets hjerte.
Fienden sa: «Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet! Min sjel skal mettes på dem, jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.»
Du blåste med din vind, havet dekket dem. De sank som bly i de veldige vann.
Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, verdig lovprisning med ærefrykt, du som gjør under?
Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
I din miskunn ledet du det folket du løste ut, ved din styrke førte du dem til din hellige bolig.
Folkene hørte det og skalv, veer grep dem som bor i Filisterland.
Da ble Edoms høvdinger forferdet, Moabs ledere grep skjelving. Alle som bor i Kanaan, mistet motet.
Redsel og frykt faller over dem. Ved din arms velde blir de stille som stein, til ditt folk har dratt forbi, Herre, til det folket du har vunnet deg, har dratt forbi.
Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, det stedet du har gjort til din bolig, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Herren skal regjere for evig og alltid.»
For faraos hester med hans vogner og ryttere gikk ut i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
Profeten Mirjam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med tamburiner og dans.
Og Mirjam sang for dem: «Syng for Herren, for han er høyt opphøyet! Hest og rytter kastet han i havet.»
Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de dro ut i Sjur-ørkenen. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble godt å drikke. Der gav Herren dem lov og rett, og der satte han dem på prøve.
Han sa: «Hvis du virkelig hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.»
Så kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de slo leir der ved vannet.