NahumKapittel 2

Se, over fjellene kommer føttene til en budbringer som forkynner fred! Feir dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den onde dra gjennom deg, han er fullstendig tilintetgjort.
En ødelegger drar opp mot deg. Bevokt festningen, hold utkikk langs veien, spenn hoftene, samle all din kraft!
For Herren gjenoppretter Jakobs prakt, som Israels prakt, for plyndrere har plyndret dem og ødelagt deres vinranker.
Skjoldene til hans krigere er farget røde, soldatene er kledd i skarlagen. Stridsvognene blinker som ild av stål på den dagen han gjør dem klare, og spydskaftene av sypress svinges.
Stridsvognene raser gjennom gatene, de suser fram over torgene. De ser ut som flammende fakler, som lyn farer de av sted.
Han mønstrer sine fremste menn, de snubler på sin vei. De skynder seg mot muren, og stormtaket blir reist.
Elvenes porter blir åpnet, og palasset smelter bort.
Det er fastslått: Hun blir blottet og ført bort i eksil. Hennes tjenestepiker klager som duer og slår seg på brystet.
Ninive har vært som en dam full av vann helt fra sine dager, men nå flykter de. «Stopp! Stopp!» Men ingen snur seg.
Plyndr sølvet! Plyndr gullet! Det er ingen ende på forrådet, rikdom av alle slags kostbare ting.
Øde, tom og plyndret! Hjerter smelter, knær skjelver, alle hofter skaker, og alle ansikter mister sin glød.
Hvor er løvenes hule, beitestedet for ungløvene, der løven og løvinnen vandret, der løveungen lå uten at noen skremte den?
Løven rev i stykker nok til sine unger og kvalte bytte for sine løvinner. Han fylte sine huler med rov og sine hi med byttedyr.
Se, jeg kommer mot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil la hennes stridsvogner gå opp i røyk, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal ikke lenger bli hørt.