FLOGVIT
.bible

NahumKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Se, over fjellene kommer føttene til en budbringer som forkynner fred! Feir dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den onde dra gjennom deg, han er fullstendig tilintetgjort.
Sjå, over fjella kjem føtene til han som ber godt bodskap, han som forkynner fred! Hald høgtidene dine, Juda, innfri lovnadene dine! For aldri meir skal den vondskapsfulle dra gjennom deg, han er fullstendig utsletta.
En ødelegger drar opp mot deg. Bevokt festningen, hold utkikk langs veien, spenn hoftene, samle all din kraft!
Ein knusar dreg opp mot deg. Vakt festninga, hald utkikk på vegen, styrk hoftene, saml all krafta di!
For Herren gjenoppretter Jakobs prakt, som Israels prakt, for plyndrere har plyndret dem og ødelagt deres vinranker.
For Herren gjev Jakob sin stoltheit tilbake, så vel som Israels stoltheit.
Skjoldene til hans krigere er farget røde, soldatene er kledd i skarlagen. Stridsvognene blinker som ild av stål på den dagen han gjør dem klare, og spydskaftene av sypress svinges.
Skjolda til krigarane hans er raude, soldatane er kledde i skarlak. Vognene blinkar av stål den dagen dei gjer seg klare, og spyda av sypress blir svinga.
Stridsvognene raser gjennom gatene, de suser fram over torgene. De ser ut som flammende fakler, som lyn farer de av sted.
Vognene rasar fram i gatene, dei susar att og fram på torga. Dei ser ut som faklar, dei fyk av stad som lyn.
Han mønstrer sine fremste menn, de snubler på sin vei. De skynder seg mot muren, og stormtaket blir reist.
Han kallar på dei fremste mennene sine, dei snublar på vegen. Dei skunda seg mot muren, og stormangreipet blir sett opp.
Elvenes porter blir åpnet, og palasset smelter bort.
Portane mot elvane blir opna, og palasset smeltar bort.
Det er fastslått: Hun blir blottet og ført bort i eksil. Hennes tjenestepiker klager som duer og slår seg på brystet.
Det er fastsett: Ho blir ført bort i fangenskap. Tenestejentene hennar stønnar som duer og slår seg på brystet.
Ninive har vært som en dam full av vann helt fra sine dager, men nå flykter de. «Stopp! Stopp!» Men ingen snur seg.
Ninive har vore som ein dam full av vatn heilt frå sine dagar, men no flyktar dei. «Stans! Stans!» Men ingen snur seg.
Plyndr sølvet! Plyndr gullet! Det er ingen ende på forrådet, rikdom av alle slags kostbare ting.
Røv sølv, røv gull! Det er ingen ende på skattane, rikdom av alle slag dyrebare ting.
Øde, tom og plyndret! Hjerter smelter, knær skjelver, alle hofter skaker, og alle ansikter mister sin glød.
Tømd, plyndra og herja! Hjarta smeltar, knea skjelv, alle hofter skjelv, og alle andlet har mist fargen.
Hvor er løvenes hule, beitestedet for ungløvene, der løven og løvinnen vandret, der løveungen lå uten at noen skremte den?
Kvar er løvehiet, beiteområdet for dei unge løvene, der løva gjekk med løvinna, der løveungen låg, utan at nokon skremde dei?
Løven rev i stykker nok til sine unger og kvalte bytte for sine løvinner. Han fylte sine huler med rov og sine hi med byttedyr.
Løva reiv i stykke nok til ungane sine og kvalte bytte for løvinnene sine. Ho fylte holene sine med rov og hia sine med rivne dyr.
Se, jeg kommer mot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil la hennes stridsvogner gå opp i røyk, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal ikke lenger bli hørt.
Sjå, eg kjem mot deg, seier Herren over hærskarane. Eg skal brenna vognene hennar opp i røyk, og sverdet skal eta opp dei unge løvene dine. Eg skal rydda bort rovet ditt frå jorda, og røysta til sendeboda dine skal ikkje høyrast meir.
←→