FLOGVIT
.bible

NehemjaKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeEster →
Den dagen vart det lese frå Moseboka for folket, og dei fann skrive der at ingen ammonitt eller moabitt nokon gong skulle få koma inn i Guds forsamling.
Den dagen ble det lest opp fra Moseboken for folket, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noensinne skulle få komme inn i Guds forsamling.
For dei hadde ikkje møtt israelittane med brød og vatn, men leigde Bileam til å forbanna dei. Men vår Gud vende forbanninga til velsigning.
For de hadde ikke møtt Israels barn med brød og vann, men hadde leid Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.
Då dei høyrde lova, skilde dei ut alt framandt folk frå Israel.
Da de hørte loven, skilte de ut alle fremmede fra Israel.
Men før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med romma i huset åt vår Gud, vorte nær knytt til Tobia.
Men før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over kammerne i vår Guds hus, stått Tobia nær.
Han hadde laga eit stort rom til han, der dei før hadde lagt grødeofferet, røykjelsen, kara, tienda av kornet, mosten og oljen, det som var fastsett for levittane, songarane og portvaktarane, og offergåvene til prestane.
Han hadde innredet et stort kammer for ham, der man tidligere oppbevarte grødeoffer, røkelse, kar, tienden av kornet, mosten og oljen – det som var påbudt for levittene, sangerne og portvaktene – samt avgiftene til prestene.
Under alt dette var eg ikkje i Jerusalem, for i det to og trettiande året til Artaxerxes, kongen av Babel, hadde eg reist til kongen. Ei tid etter bad eg kongen om løyve til å reisa.
Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettiannet året av Artaxerxes, kongen av Babel, hadde jeg reist til kongen. Etter en tid ba jeg kongen om tillatelse til å reise tilbake.
Så kom eg til Jerusalem og fekk vita om det vonde Eljasjib hadde gjort for Tobia, då han laga eit rom til han i føregardane til Guds hus.
Da jeg kom til Jerusalem, oppdaget jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
Dette gjorde meg svært harm, og eg kasta alle eigedelane til Tobia ut or rommet.
Dette gjorde meg svært harm, og jeg kastet alle Tobias eiendeler ut av kammeret.
Så gav eg påbod om at romma skulle reinsast, og eg bar attende dit kara frå Guds hus, grødeofferet og røykjelsen.
Så ga jeg ordre om at kammerne skulle renses, og jeg satte tilbake karene fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen.
Eg fekk òg vita at levittane ikkje hadde fått delane sine, og at levittane og songarane som gjorde teneste, hadde rømt heim til kvar sin jordlapp.
Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått sin del, slik at levittene og sangerne som utførte tjenesten, hadde flyktet til hver sin åker.
Då gjekk eg hardt ut mot styresmennene og sa: «Kvifor er Guds hus forsømt?» Så samla eg dei og sette dei på plassane sine att.
Da refset jeg forstanderne og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forsømt?» Så samlet jeg dem og satte dem inn igjen i deres tjeneste.
Og heile Juda førte tienda av korn, most og olje til lagerhusa.
Og hele Juda brakte tienden av korn, most og olje til forrådskammerne.
Eg sette presten Sjelemja, skriftlæraren Sadok og levitten Pedaja til å ha tilsyn med lagerhusa, og Hanan, son til Sakkur, son til Mattanja, var hjelparen deira. Dei vart rekna som pålitelege, og det var deira oppgåve å dela ut til brørne sine.
Jeg satte presten Sjelemja, skriveren Sadok og levitten Pedaja til å ha tilsyn med forrådskammerne, og Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, skulle være deres medhjelper. For de ble regnet som pålitelige, og det var deres oppgave å dele ut til sine brødre.
Kom meg i hug for dette, min Gud, og lat ikkje den truskap eg har vist mot huset åt min Gud og tenesta der, bli gløymd.
Husk meg for dette, min Gud, og slett ikke ut mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.
I dei dagane såg eg folk i Juda som trødde vinpressene på sabbaten og som førte inn kornband og leste dei på esla, og dessutan vin, druer, fiken og alle slags varer, og førte det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Eg åtvara dei på den dagen dei selde mat.
I de dagene så jeg folk i Juda som tråkket vinpresser på sabbaten og brakte inn kornbånd og lesset dem på esler, sammen med vin, druer, fikener og alle slags varer som de førte inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte sine varer.
Det budde òg folk frå Tyrus der som førte inn fisk og alle slags varer og selde til judearane på sabbaten, jamvel i Jerusalem.
Det bodde også folk fra Tyrus der som kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.
Då gjekk eg hardt ut mot stormennene i Juda og sa til dei: «Kva er dette for ei vond gjerning de gjer, når de vanhelgar sabbatsdagen?
Da refset jeg Judas stormenn og sa til dem: «Hva er dette for en ond gjerning dere gjør, når dere vanhelliger sabbatsdagen?
Gjorde ikkje fedrane dykkar det same, så vår Gud lét all denne ulukka koma over oss og over denne byen? Og no aukar de vreiden over Israel ved å vanhelga sabbaten!»
Var det ikke nettopp dette fedrene deres gjorde, slik at vår Gud lot all denne ulykken ramme oss og denne byen? Og nå øker dere vreden over Israel ved å vanhellige sabbaten!»
Då det tok til å mørkna i portane i Jerusalem før sabbaten, sa eg at dørene skulle stengjast. Eg sa at dei ikkje skulle opnast att før etter sabbaten. Nokre av tenarane mine sette eg ved portane, så inga vare skulle koma inn på sabbatsdagen.
Da det begynte å bli mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, ga jeg ordre om at dørene skulle stenges. Jeg sa at de ikke skulle åpnes før sabbaten var over. Noen av mine tjenere satte jeg ved portene for at ingen last skulle komme inn på sabbatsdagen.
Då overnatta kremmarane og dei som selde alle slags varer, utanfor Jerusalem ein gong eller to.
Så overnattet kjøpmennene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.
Men eg åtvara dei og sa til dei: «Kvifor overnattar de framfor muren? Gjer de det ein gong til, skal eg leggja hand på dykk!» Frå den tida kom dei ikkje meir på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere!» Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Så sa eg til levittane at dei skulle reinsa seg og koma og vakta portane for å halda sabbatsdagen heilag. Kom meg i hug for dette òg, min Gud, og ver meg nådig etter din store miskunn.
Så sa jeg til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å helligholde sabbatsdagen. Husk også dette til min fordel, min Gud, og vis meg barmhjertighet etter din store godhet.
I dei dagane såg eg òg judarar som hadde teke til seg kvinner frå Asjdod, Ammon og Moab.
I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.
Halvparten av borna deira tala asjdodisk, og ingen av dei kunne tala judisk, men berre språket til dei ulike folka.
Halvparten av barna deres snakket asjdodisk og kunne ikke snakke jødisk, men snakket språket til det ene eller andre folket.
Eg gjekk hardt ut mot dei og forbanna dei. Nokre av mennene slo eg og reiv av dei håret. Eg lét dei sverja ved Gud: «De skal ikkje gje døtrene dykkar til sønene deira eller ta døtrene deira til koner for sønene dykkar eller for dykk sjølve!
Jeg refset dem og forbannet dem. Jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud: «Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til koner for sønnene deres eller dere selv!»
Var det ikkje nettopp slik Salomo, Israels konge, synda? Mellom dei mange folkeslaga fanst det ingen konge som han. Han var elska av sin Gud, og Gud sette han til konge over heile Israel. Likevel fekk dei framande kvinnene han til å synda.
Var det ikke på grunn av slike ting at Israels konge Salomo syndet? Blant de mange folkeslagene fantes det ingen konge som ham. Han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene selv ham til å synde.
Skal vi no høyra at de gjer alt dette store vonde og er trulause mot vår Gud ved å ta framande kvinner til koner?»
Skal vi da høre om dere at dere gjør alt dette store onde og er troløse mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer?»
Ein av sønene til Jojada, son til øvstepresten Eljasjib, var svigerson til horonittaren Sanballat. Difor jaga eg han bort frå meg.
En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eljasjib, var svigersønn til horonitten Sanballat. Derfor jaget jeg ham bort fra meg.
Kom dei i hug, min Gud, for det dei har gjort mot prestedømet og pakta for prestane og levittane.
Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget prestedømmet og pakten med prestene og levittene.
Så reinsa eg dei for alt framandt og fastsette tenestene for prestane og levittane, kvar i si oppgåve,
Slik renset jeg dem for alt fremmed og fastsatte tjenester for prestene og levittene, hver til sin oppgave,
og for vedofferet til fastsette tider og for førstegrøda. Kom meg i hug, min Gud, og lat det gå meg vel!
og for vedofferet til fastsatte tider og for førstegrøden. Husk meg, min Gud, og la det gå meg vel!
←→