Abed-Nego/Asarja

Judeer og trosvitne ved det babylonske hoff

EksiletHoffmannEmbedsmannVismannTrosvitneca. 620–540 f.Kr.

Asarja (hebraisk: 'Herren hjelper') var en ung judeer av kongelig eller adelig slekt som ble bortført til Babylon under kong Nebukadnesars første deportasjon rundt 605 f.Kr. Han fikk det babylonske navnet Abed-Nego (trolig en forvrengning av 'Abed-Nebo', 'tjener av guden Nebo') som del av hoffets assimileringsprogram. Sammen med Daniel, Hananja (Sjadrak) og Misael (Mesjak) ble han utvalgt til opplæring og tjeneste ved det kongelige hoffet, der de fire utmerket seg med gudgitt visdom og innsikt. Asarja fikk en administrativ stilling i provinsen Babylon. Han er fremfor alt kjent for sin urokkelige troskap mot Israels Gud da han sammen med Hananja og Misael nektet å tilbe Nebukadnesars gullbilde og ble kastet i den brennende ovnen – men mirakuløst reddet. Beretningen om de tre mennene i ildovnen har gjennom historien tjent som et sterkt vitnesbyrd om integritet og gudsfrykt midt i eksiltilværelsens press, og viser hvordan tro på Gud kan bestå selv under livstruende forfølgelse.

Nøkkelhendingar

Bortføring til Babylon

Asarja ble som ung mann ført bort fra Juda til Babylon og utvalgt for tjeneste ved kong Nebukadnesars hoff på grunn av sine evner og kongelige eller adelige bakgrunn.

1I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og kringsette byen.
בִּשְׁנַ֣ת שָׁל֔וֹשׁ לְמַלְכ֖וּת יְהוֹיָקִ֣ים מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֑ה בָּ֣א נְבוּכַדְנֶאצַּ֧ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל יְרוּשָׁלַ֖͏ִם וַיָּ֥צַר עָלֶֽיהָ׃ ‬
2Herren gav Jojakim, kongen i Juda, i handa hans, saman med ein del av kara i Guds hus. Han førte dei til Sinear-landet, til huset åt guden sin, og kara sette han i skattkammeret til guden sin.
וַיִּתֵּן֩ אֲדֹנָ֨י בְּיָד֜וֹ אֶת־יְהוֹיָקִ֣ים מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֗ה וּמִקְצָת֙ כְּלֵ֣י בֵית־הָֽאֱלֹהִ֔ים וַיְבִיאֵ֥ם אֶֽרֶץ־שִׁנְעָ֖ר בֵּ֣ית אֱלֹהָ֑יו וְאֶת־הַכֵּלִ֣ים הֵבִ֔יא בֵּ֖ית אוֹצַ֥ר אֱלֹהָֽיו׃ ‬
3Kongen sa til Aspenas, øvste hoffmannen, at han skulle henta nokre av israelittane, både av kongsætta og av stormennene.
וַיֹּ֣אמֶר הַמֶּ֔לֶךְ לְאַשְׁפְּנַ֖ז רַ֣ב סָרִיסָ֑יו לְהָבִ֞יא מִבְּנֵ֧י יִשְׂרָאֵ֛ל וּמִזֶּ֥רַע הַמְּלוּכָ֖ה וּמִן־הַֽפַּרְתְּמִֽים׃ ‬
4Det skulle vera unge gutar utan nokon lyte, vakre å sjå til, med evne til all visdom, kunnskapsrike og med god forstand, og som var skikka til å tena i kongens slott. Dei skulle lærast opp i kaldeisk skrift og språk.
יְלָדִ֣ים אֲשֶׁ֣ר אֵֽין־בָּהֶ֣ם כָּל־*מאום **מוּם֩ וְטוֹבֵ֨י מַרְאֶ֜ה וּמַשְׂכִּילִ֣ים בְּכָל־חָכְמָ֗ה וְיֹ֤דְעֵי דַ֙עַת֙ וּמְבִינֵ֣י מַדָּ֔ע וַאֲשֶׁר֙ כֹּ֣חַ בָּהֶ֔ם לַעֲמֹ֖ד בְּהֵיכַ֣ל הַמֶּ֑לֶךְ וּֽלֲלַמְּדָ֥ם סֵ֖פֶר וּלְשׁ֥וֹן כַּשְׂדִּֽים׃ ‬
6Mellom dei var det nokre frå Juda: Daniel, Hananja, Misael og Asarja.
וַיְהִ֥י בָהֶ֖ם מִבְּנֵ֣י יְהוּדָ֑ה דָּנִיֵּ֣אל חֲנַנְיָ֔ה מִֽישָׁאֵ֖ל וַעֲזַרְיָֽה׃ ‬

Nektet å spise kongens mat

Daniel tok initiativ til at de fire unge mennene ikke skulle gjøre seg urene med kongens mat og drikke. Asarja deltok sammen med Daniel, Hananja og Misael, og de valgte i stedet grønnsaker og vann – en prøveperiode som viste at de var friskere enn de andre.

8Men Daniel sette seg føre at han ikkje ville gjera seg urein med maten og vinen frå kongens bord. Han bad øvste hoffmannen om å sleppa å gjera seg urein.
וַיָּ֤שֶׂם דָּנִיֵּאל֙ עַל־לִבּ֔וֹ אֲשֶׁ֧ר לֹֽא־יִתְגָּאַ֛ל בְּפַתְבַּ֥ג הַמֶּ֖לֶךְ וּבְיֵ֣ין מִשְׁתָּ֑יו וַיְבַקֵּשׁ֙ מִשַּׂ֣ר הַסָּרִיסִ֔ים אֲשֶׁ֖ר לֹ֥א יִתְגָּאָֽל׃ ‬
11Då sa Daniel til oppsynsmannen som øvste hoffmannen hadde sett over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
וַיֹּ֥אמֶר דָּנִיֵּ֖אל אֶל־הַמֶּלְצַ֑ר אֲשֶׁ֤ר מִנָּה֙ שַׂ֣ר הַסָּֽרִיסִ֔ים עַל־דָּנִיֵּ֣אל חֲנַנְיָ֔ה מִֽישָׁאֵ֖ל וַעֲזַרְיָֽה׃ ‬
12«Prøv tenarane dine i ti dagar. Lat dei gje oss belgfrukter å eta og vatn å drikka.»
נַס־נָ֥א אֶת־עֲבָדֶ֖יךָ יָמִ֣ים עֲשָׂרָ֑ה וְיִתְּנוּ־לָ֜נוּ מִן־הַזֵּרֹעִ֛ים וְנֹאכְלָ֖ה וּמַ֥יִם וְנִשְׁתֶּֽה׃ ‬
13Så kan du samanlikna utsjånaden vår med utsjånaden til dei unge gutane som et maten frå kongens bord. Gjer så med tenarane dine etter det du ser.»
וְיֵרָא֤וּ לְפָנֶ֙יךָ֙ מַרְאֵ֔ינוּ וּמַרְאֵה֙ הַיְלָדִ֔ים הָאֹ֣כְלִ֔ים אֵ֖ת פַּתְבַּ֣ג הַמֶּ֑לֶךְ וְכַאֲשֶׁ֣ר תִּרְאֵ֔ה עֲשֵׂ֖ה עִם־עֲבָדֶֽיךָ׃ ‬
14Han høyrde på dei i denne saka og prøvde dei i ti dagar.
וַיִּשְׁמַ֥ע לָהֶ֖ם לַדָּבָ֣ר הַזֶּ֑ה וַיְנַסֵּ֖ם יָמִ֥ים עֲשָׂרָֽה׃ ‬
15Då dei ti dagane var omme, såg dei betre ut og var meir velnærte enn alle dei unge gutane som åt maten frå kongens bord.
וּמִקְצָת֙ יָמִ֣ים עֲשָׂרָ֔ה נִרְאָ֤ה מַרְאֵיהֶם֙ ט֔וֹב וּבְרִיאֵ֖י בָּשָׂ֑ר מִן־כָּל־הַיְלָדִ֔ים הָאֹ֣כְלִ֔ים אֵ֖ת פַּתְבַּ֥ג הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
16Så tok oppsynsmannen bort den fine maten deira og vinen dei skulle drikka, og gav dei grønsaker i staden.
וַיְהִ֣י הַמֶּלְצַ֗ר נֹשֵׂא֙ אֶת־פַּתְבָּגָ֔ם וְיֵ֖ין מִשְׁתֵּיהֶ֑ם וְנֹתֵ֥ן לָהֶ֖ם זֵרְעֹנִֽים׃ ‬

Mottok visdom fra Gud

Gud ga de fire unge mennene – Daniel, Hananja, Misael og Asarja – kunnskap og innsikt i all litteratur og visdom. De ble funnet ti ganger visere enn alle magikere og åndemanere i hele riket.

17Desse fire gutane gav Gud kunnskap og dugleik i all skrift og visdom. Og Daniel fekk evne til å tyda alle slags syner og draumar.
וְהַיְלָדִ֤ים הָאֵ֙לֶּה֙ אַרְבַּעְתָּ֔ם נָתַ֨ן לָהֶ֧ם הָֽאֱלֹהִ֛ים מַדָּ֥ע וְהַשְׂכֵּ֖ל בְּכָל־סֵ֣פֶר וְחָכְמָ֑ה וְדָנִיֵּ֣אל הֵבִ֔ין בְּכָל־חָז֖וֹן וַחֲלֹמֽוֹת׃ ‬
19Kongen tala med dei, og det fanst ingen mellom dei alle som kunne målast med Daniel, Hananja, Misael og Asarja. Så tredde dei inn i teneste hos kongen.
וַיְדַבֵּ֣ר אִתָּם֮ הַמֶּלֶךְ֒ וְלֹ֤א נִמְצָא֙ מִכֻּלָּ֔ם כְּדָנִיֵּ֣אל חֲנַנְיָ֔ה מִֽישָׁאֵ֖ל וַעֲזַרְיָ֑ה וַיַּֽעַמְד֖וּ לִפְנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
20I alle saker som kravde visdom og forstand, og som kongen spurde dei om, fann han dei ti gonger betre enn alle draumetydarane og magikarane i heile riket sitt.
וְכֹ֗ל דְּבַר֙ חָכְמַ֣ת בִּינָ֔ה אֲשֶׁר־בִּקֵּ֥שׁ מֵהֶ֖ם הַמֶּ֑לֶךְ וַֽיִּמְצָאֵ֞ם עֶ֣שֶׂר יָד֗וֹת עַ֤ל כָּל־הַֽחַרְטֻמִּים֙ הָֽאַשָּׁפִ֔ים אֲשֶׁ֖ר בְּכָל־מַלְכוּתֽוֹ׃ ‬

Utnevnt til forvaltere i Babylon

Etter at Daniel tydet Nebukadnesars drøm, ba Daniel kongen om å sette Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, noe kongen innvilget.

49Daniel bad kongen, og han sette Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styra provinsen Babel. Men Daniel sjølv vart verande ved hoffet til kongen.
וְדָנִיֵּאל֙ בְּעָ֣א מִן־מַלְכָּ֔א וּמַנִּ֗י עַ֤ל עֲבִֽידְתָּא֙ דִּ֚י מְדִינַ֣ת בָּבֶ֔ל לְשַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ וְדָנִיֵּ֖אל בִּתְרַ֥ע מַלְכָּֽא׃ פ ‬

Nektet å tilbe gullbildet

Da kong Nebukadnesar reiste et gullbilde på Dura-sletten og befalte alle å tilbe det, nektet Asarja og hans to venner Hananja og Misael å bøye seg, selv under trussel om å bli kastet i den brennende ovnen. De erklærte at deres Gud kunne redde dem, men at de uansett ikke ville tilbe bildet.

12Det finst nokre jødiske menn som du har sett over forvaltninga av provinsen Babel: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Desse mennene bryr seg ikkje om deg, konge. Dei dyrkar ikkje guden din og tilbed ikkje gullbiletet du har reist.»
אִיתַ֞י גֻּבְרִ֣ין יְהוּדָאיִ֗ן דִּֽי־מַנִּ֤יתָ יָתְהוֹן֙ עַל־עֲבִידַת֙ מְדִינַ֣ת בָּבֶ֔ל שַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ גֻּבְרַיָּ֣א אִלֵּ֗ךְ לָא־שָׂ֨מֽוּ *עליך **עֲלָ֤ךְ מַלְכָּא֙ טְעֵ֔ם *לאלהיך **לֵֽאלָהָךְ֙ לָ֣א פָלְחִ֔ין וּלְצֶ֧לֶם דַּהֲבָ֛א דִּ֥י הֲקֵ֖ימְתָּ לָ֥א סָגְדִֽין׃ ס ‬
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dei: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at de ikkje dyrkar guden min og ikkje tilbed gullbiletet eg har reist?
עָנֵ֤ה נְבֻֽכַדְנֶצַּר֙ וְאָמַ֣ר לְה֔וֹן הַצְדָּ֕א שַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ לֵֽאלָהַ֗י לָ֤א אִֽיתֵיכוֹן֙ פָּֽלְחִ֔ין וּלְצֶ֧לֶם דַּהֲבָ֛א דִּ֥י הֲקֵ֖ימֶת לָ֥א סָֽגְדִֽין׃ ‬
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svara kongen: «Nebukadnesar, vi treng ikkje å forsvara oss for deg i denne saka.
עֲנ֗וֹ שַׁדְרַ֤ךְ מֵישַׁךְ֙ וַעֲבֵ֣ד נְג֔וֹ וְאָמְרִ֖ין לְמַלְכָּ֑א נְבֽוּכַדְנֶצַּ֔ר לָֽא־חַשְׁחִ֨ין אֲנַ֧חְנָה עַל־דְּנָ֛ה פִּתְגָ֖ם לַהֲתָבוּתָֽךְ׃ ‬
17Om vår Gud, som vi tener, kan berga oss frå den brennande omnen og frå di hand, konge, så vil han berga oss.
הֵ֣ן אִיתַ֗י אֱלָהַ֙נָא֙ דִּֽי־אֲנַ֣חְנָא פָֽלְחִ֔ין יָכִ֖ל לְשֵׁיזָבוּתַ֑נָא מִן־אַתּ֨וּן נוּרָ֧א יָקִֽדְתָּ֛א וּמִן־יְדָ֥ךְ מַלְכָּ֖א יְשֵׁיזִֽב׃ ‬
18Men om han ikkje gjer det, så skal du vita, konge, at vi likevel ikkje vil dyrka guden din eller tilbe gullbiletet du har reist.»
וְהֵ֣ן לָ֔א יְדִ֥יעַ לֶהֱוֵא־לָ֖ךְ מַלְכָּ֑א דִּ֤י *לאלהיך **לֵֽאלָהָךְ֙ לָא־*איתינא **אִיתַ֣נָא פָֽלְחִ֔ין וּלְצֶ֧לֶם דַּהֲבָ֛א דִּ֥י הֲקֵ֖ימְתָּ לָ֥א נִסְגֻּֽד׃ ס ‬

Reddet fra ildovnen

Asarja, Hananja og Misael ble kastet i den brennende ovnen som var gjort syv ganger varmere enn vanlig. Kongen så til sin forbauselse fire skikkelser gå fritt omkring i ilden – den fjerde var 'lik en gudesønn'. De tre kom uskadet ut, og verken hår eller klær var svidd, og det luktet ikke engang røyk av dem.

19Då vart Nebukadnesar full av raseri, og andletsdraga hans forvreid seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han gav ordre om at omnen skulle gjerast sju gonger varmare enn vanleg.
בֵּאדַ֨יִן נְבוּכַדְנֶצַּ֜ר הִתְמְלִ֣י חֱמָ֗א וּצְלֵ֤ם אַנְפּ֙וֹהִי֙ *אשתנו **אֶשְׁתַּנִּ֔י עַל־שַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ עָנֵ֤ה וְאָמַר֙ לְמֵזֵ֣א לְאַתּוּנָ֔א חַ֨ד־שִׁבְעָ֔ה עַ֛ל דִּ֥י חֲזֵ֖ה לְמֵזְיֵֽהּ׃ ‬
20Han baud nokre av dei sterkaste mennene i hæren sin å binda Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kasta dei i den brennande omnen.
וּלְגֻבְרִ֤ין גִּבָּֽרֵי־חַ֙יִל֙ דִּ֣י בְחַיְלֵ֔הּ אֲמַר֙ לְכַפָּתָ֔ה לְשַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ לְמִרְמֵ֕א לְאַתּ֥וּן נוּרָ֖א יָקִֽדְתָּֽא׃ ‬
21Så vart desse mennene bundne i kappene, buksene, huene og dei andre kleda sine, og kasta i den brennande omnen.
בֵּאדַ֜יִן גֻּבְרַיָּ֣א אִלֵּ֗ךְ כְּפִ֙תוּ֙ בְּסַרְבָּלֵיהוֹן֙ *פטישיהון **פַּטְּשֵׁיה֔וֹן וְכַרְבְּלָתְה֖וֹן וּלְבֻשֵׁיה֑וֹן וּרְמִ֕יו לְגֽוֹא־אַתּ֥וּן נוּרָ֖א יָקִֽדְתָּֽא׃ ‬
24Då vart kong Nebukadnesar forskrekka og reiste seg brått. Han spurde rådgjevarane sine: «Var det ikkje tre menn vi kasta bundne i elden?» Dei svara kongen: «Jo, det stemmer, konge.»
אֱדַ֙יִן֙ נְבוּכַדְנֶצַּ֣ר מַלְכָּ֔א תְּוַ֖הּ וְקָ֣ם בְּהִתְבְּהָלָ֑ה עָנֵ֨ה וְאָמַ֜ר לְהַדָּֽבְר֗וֹהִי הֲלָא֩ גֻבְרִ֨ין תְּלָתָ֜א רְמֵ֤ינָא לְגוֹא־נוּרָא֙ מְכַפְּתִ֔ין עָנַ֤יִן וְאָמְרִין֙ לְמַלְכָּ֔א יַצִּיבָ֖א מַלְכָּֽא׃ ‬
25Han sa: «Men eg ser fire menn gå fritt omkring midt i elden, og dei er uskadde! Den fjerde ser ut som ein son av gudane.»
עָנֵ֣ה וְאָמַ֗ר הָֽא־אֲנָ֨ה חָזֵ֜ה גֻּבְרִ֣ין אַרְבְּעָ֗ה שְׁרַ֙יִן֙ מַהְלְכִ֣ין בְּגֽוֹא־נוּרָ֔א וַחֲבָ֖ל לָא־אִיתַ֣י בְּה֑וֹן וְרֵוֵהּ֙ דִּ֣י *רביעיא **רְֽבִיעָאָ֔ה דָּמֵ֖ה לְבַר־אֱלָהִֽין׃ ס ‬
26Nebukadnesar gjekk bort til opninga på den brennande omnen og ropa: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, de tenarar av Den Høgste Gud, kom ut!» Då gjekk Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av elden.
בֵּאדַ֜יִן קְרֵ֣ב נְבוּכַדְנֶצַּ֗ר לִתְרַע֮ אַתּ֣וּן נוּרָ֣א יָקִֽדְתָּא֒ עָנֵ֣ה וְאָמַ֗ר שַׁדְרַ֨ךְ מֵישַׁ֧ךְ וַעֲבֵד־נְג֛וֹ עַבְד֛וֹהִי דִּֽי־אֱלָהָ֥א *עליא **עִלָּאָ֖ה פֻּ֣קוּ וֶאֱת֑וֹ בֵּאדַ֣יִן נָֽפְקִ֗ין שַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֛ךְ וַעֲבֵ֥ד נְג֖וֹ מִן־גּ֥וֹא נוּרָֽא׃ ‬
27Satrapane, forstandarane, stathaldrarane og rådgjevarane til kongen samla seg og såg at elden ikkje hadde hatt makt over kroppane til desse mennene. Håret på hovudet deira var ikkje svidd, kappene deira var uskadde, og det lukta ikkje eingong røyk av dei.
וּ֠מִֽתְכַּנְּשִׁין אֲחַשְׁדַּרְפְּנַיָּ֞א סִגְנַיָּ֣א וּפַחֲוָתָא֮ וְהַדָּבְרֵ֣י מַלְכָּא֒ חָזַ֣יִן לְגֻבְרַיָּ֣א אִלֵּ֡ךְ דִּי֩ לָֽא־שְׁלֵ֨ט נוּרָ֜א בְּגֶשְׁמְה֗וֹן וּשְׂעַ֤ר רֵֽאשְׁהוֹן֙ לָ֣א הִתְחָרַ֔ךְ וְסָרְבָּלֵיה֖וֹן לָ֣א שְׁנ֑וֹ וְרֵ֣יחַ נ֔וּר לָ֥א עֲדָ֖ת בְּהֽוֹן׃ ‬

Forfremmet etter mirakelet

Etter mirakelet i ildovnen priste Nebukadnesar Asarjas, Hananjas og Misaels Gud og forfremmet dem til enda høyere stillinger i provinsen Babylon.

28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Lova vere Gud til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego! Han sende engelen sin og berga tenarane sine, dei som sette si lit til han. Dei trossa påbodet frå kongen og var villige til å gje kroppane sine heller enn å dyrka eller tilbe nokon annan gud enn sin eigen Gud.
עָנֵ֨ה נְבֽוּכַדְנֶצַּ֜ר וְאָמַ֗ר בְּרִ֤יךְ אֱלָהֲהוֹן֙ דִּֽי־שַׁדְרַ֤ךְ מֵישַׁךְ֙ וַעֲבֵ֣ד נְג֔וֹ דִּֽי־שְׁלַ֤ח מַלְאֲכֵהּ֙ וְשֵׁיזִ֣ב לְעַבְד֔וֹהִי דִּ֥י הִתְרְחִ֖צוּ עֲל֑וֹהִי וּמִלַּ֤ת מַלְכָּא֙ שַׁנִּ֔יו וִיהַ֣בוּ *גשמיהון **גֶשְׁמְה֗וֹן דִּ֠י לָֽא־יִפְלְח֤וּן וְלָֽא־יִסְגְּדוּן֙ לְכָל־אֱלָ֔הּ לָהֵ֖ן לֵאלָֽהֲהֽוֹן׃ ‬
29Difor gjev eg no påbod om at alle folk, nasjonar og tungemål som seier noko vondt om Gud til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hoggast i bitar, og husa deira gjerast til ruinhaug. For det finst ingen annan gud som kan berga på denne måten.»
וּמִנִּי֮ שִׂ֣ים טְעֵם֒ דִּי֩ כָל־עַ֨ם אֻמָּ֜ה וְלִשָּׁ֗ן דִּֽי־יֵאמַ֤ר *שלה **שָׁלוּ֙ עַ֣ל אֱלָהֲה֗וֹן דִּֽי־שַׁדְרַ֤ךְ מֵישַׁךְ֙ וַעֲבֵ֣ד נְג֔וֹא הַדָּמִ֣ין יִתְעֲבֵ֔ד וּבַיְתֵ֖הּ נְוָלִ֣י יִשְׁתַּוֵּ֑ה כָּל־קֳבֵ֗ל דִּ֣י לָ֤א אִיתַי֙ אֱלָ֣ה אָחֳרָ֔ן דִּֽי־יִכֻּ֥ל לְהַצָּלָ֖ה כִּדְנָֽה׃ ‬
30Så gav kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego høgare stillingar i provinsen Babel.
בֵּאדַ֣יִן מַלְכָּ֗א הַצְלַ֛ח לְשַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֛ךְ וַעֲבֵ֥ד נְג֖וֹ בִּמְדִינַ֥ת בָּבֶֽל׃ פ ‬