Abija (Rehabeams sønn)

Judas andre konge etter rikets deling

Det delte kongeriketKongeKrigerTalerRegjerte ca. 913–911 f.Kr.

Abija etterfulgte sin far Rehabeam som Judas andre konge etter delingen av det forente riket, og styrte i tre år fra Jerusalem. Sønn av Rehabeam og Maaka, fremstår han som en sammensatt skikkelse i de bibelske kildene. Krønikebøkene skildrer hans kraftfulle forsvarstale for Davidsdynastiet og den legitime tempeltjenesten, holdt fra Semarajim-fjellet før et avgjørende slag mot Jeroboam og Nordriket. Til tross for å være i sterkt undertall vant han en overbevisende militær seier og erobret strategisk viktige byer, deriblant kultsenteret Betel. Kongebøkene tegner derimot et mørkere bilde og fastslår at hans hjerte ikke fullt ut var overgitt til Herren. Abija skal ha tatt seg fjorten hustruer og fått tjueto sønner og seksten døtre, noe som vitner om dynastisk styrke på tross av den korte regjeringstiden. Hans sønn Asa etterfulgte ham på tronen.

Familie

Nøkkelhendingar

Blir konge over Juda

Abija ble innsatt som konge over Juda etter sin far Rehabeams død og regjerte i tre år fra Jerusalem.

1I det attande året Jeroboam, son til Nebat, var konge, vart Abiam konge over Juda.
וּבִשְׁנַת֙ שְׁמֹנֶ֣ה עֶשְׂרֵ֔ה לַמֶּ֖לֶךְ יָרָבְעָ֣ם בֶּן־נְבָ֑ט מָלַ֥ךְ אֲבִיָּ֖ם עַל־יְהוּדָֽה׃ ‬
2Han styrte tre år i Jerusalem. Mor hans heitte Maaka og var dotter til Absalom.
שָׁלֹ֣שׁ שָׁנִ֔ים מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ מַעֲכָ֖ה בַּת־אֲבִישָׁלֽוֹם׃ ‬
1I det attande året til kong Jeroboam vart Abia konge over Juda.
בִּשְׁנַ֛ת שְׁמוֹנֶ֥ה עֶשְׂרֵ֖ה לַמֶּ֣לֶךְ יָרָבְעָ֑ם וַיִּמְלֹ֥ךְ אֲבִיָּ֖ה עַל־יְהוּדָֽה׃ ‬
2Han styrte tre år i Jerusalem. Mor hans heitte Mikaja og var dotter til Uriel frå Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam.
שָׁל֣וֹשׁ שָׁנִ֗ים מָלַךְ֙ בִּיר֣וּשָׁלִַ֔ם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ מִיכָיָ֥הוּ בַת־אוּרִיאֵ֖ל מִן־גִּבְעָ֑ה וּמִלְחָמָ֥ה הָיְתָ֛ה בֵּ֥ין אֲבִיָּ֖ה וּבֵ֥ין יָרָבְעָֽם׃ ‬

Forsvarstale fra Semarajim-fjellet

Før det avgjørende slaget holdt Abija en kraftfull formaningstale fra Semarajim-fjellet i Efraim-fjellene. Han forsvarte Davidsdynastiets legitimitet og den lovmessige tilbedelsen i Jerusalem, og anklaget Jeroboam for frafall ved å ha satt opp gullkalver og avsatt de levittiske prestene.

4Abia stilte seg på Semarajim-fjellet i Efraim-fjella og ropa: «Høyr på meg, Jeroboam og heile Israel!
וַיָּ֣קָם אֲבִיָּ֗ה מֵעַל֙ לְהַ֣ר צְמָרַ֔יִם אֲשֶׁ֖ר בְּהַ֣ר אֶפְרָ֑יִם וַיֹּ֕אמֶר שְׁמָע֖וּנִי יָרָבְעָ֥ם וְכָל־יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
5Burde de ikkje vita at Herren, Israels Gud, gav David kongedømet over Israel for alltid, til han og sønene hans, med ei saltpakt?
הֲלֹ֤א לָכֶם֙ לָדַ֔עַת כִּ֞י יְהוָ֣ה ׀ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל נָתַ֨ן מַמְלָכָ֧ה לְדָוִ֛יד עַל־יִשְׂרָאֵ֖ל לְעוֹלָ֑ם ל֥וֹ וּלְבָנָ֖יו בְּרִ֥ית מֶֽלַח׃ ס ‬
6Men Jeroboam, son til Nebat, tenaren til Salomo, Davids son, reiste seg og gjorde opprør mot herren sin.
וַיָּ֙קָם֙ יָרָבְעָ֣ם בֶּן־נְבָ֔ט עֶ֖בֶד שְׁלֹמֹ֣ה בֶן־דָּוִ֑יד וַיִּמְרֹ֖ד עַל־אֲדֹנָֽיו׃ ‬
7Tomme menn, vonde menneske, samla seg om han og var sterkare enn Rehabeam, son til Salomo. Rehabeam var ung og veik i hjartet og greidde ikkje å stå imot dei.
וַיִּקָּבְצ֣וּ עָלָ֗יו אֲנָשִׁ֤ים רֵקִים֙ בְּנֵ֣י בְלִיַּ֔עַל וַיִּֽתְאַמְּצ֖וּ עַל־רְחַבְעָ֣ם בֶּן־שְׁלֹמֹ֑ה וּרְחַבְעָ֗ם הָ֤יָה נַ֙עַר֙ וְרַךְ־לֵבָ֔ב וְלֹ֥א הִתְחַזַּ֖ק לִפְנֵיהֶֽם׃ ‬
8Og no tenkjer de å stå imot Herrens kongerike som er i hendene på Davids etterkomarar. De er ein stor flokk, og de har med dykk gullkalvane som Jeroboam laga til gudar for dykk.
וְעַתָּ֣ה ׀ אַתֶּ֣ם אֹֽמְרִ֗ים לְהִתְחַזֵּק֙ לִפְנֵי֙ מַמְלֶ֣כֶת יְהוָ֔ה בְּיַ֖ד בְּנֵ֣י דָוִ֑יד וְאַתֶּם֙ הָמ֣וֹן רָ֔ב וְעִמָּכֶם֙ עֶגְלֵ֣י זָהָ֔ב אֲשֶׁ֨ר עָשָׂ֥ה לָכֶ֛ם יָרָבְעָ֖ם לֵאלֹהִֽים׃ ‬
9Har de ikkje drive bort Herrens prestar, Arons søner, og levittane, og gjort dykk eigne prestar slik folka i andre land gjer? Kvar den som kjem med ein ung okse og sju vêrar for å fylla handa si, vert prest for det som ikkje er gudar.
הֲלֹ֤א הִדַּחְתֶּם֙ אֶת־כֹּהֲנֵ֣י יְהוָ֔ה אֶת־בְּנֵ֥י אַהֲרֹ֖ן וְהַלְוִיִּ֑ם וַתַּעֲשׂ֨וּ לָכֶ֤ם כֹּהֲנִים֙ כְּעַמֵּ֣י הָאֲרָצ֔וֹת כָּל־הַבָּ֗א לְמַלֵּ֨א יָד֜וֹ בְּפַ֤ר בֶּן־בָּקָר֙ וְאֵילִ֣ם שִׁבְעָ֔ה וְהָיָ֥ה כֹהֵ֖ן לְלֹ֥א אֱלֹהִֽים׃ ס ‬
10Men Herren er vår Gud, og me har ikkje forlate han. Prestane som tener Herren, er Arons søner, og levittane utfører arbeidet sitt.
וַאֲנַ֛חְנוּ יְהוָ֥ה אֱלֹהֵ֖ינוּ וְלֹ֣א עֲזַבְנֻ֑הוּ וְכֹ֨הֲנִ֜ים מְשָׁרְתִ֤ים לַֽיהוָה֙ בְּנֵ֣י אַהֲרֹ֔ן וְהַלְוִיִּ֖ם בַּמְלָֽאכֶת׃ ‬
11Kvar morgon og kvar kveld brenner dei brennoffer og velluktande røykjelse for Herren. Dei legg ut skodebrøda på det reine bordet og tenner gullysestaken med lampene kvar kveld. For me held det Herren vår Gud har pålagt oss, men de har forlate han.
וּמַקְטִרִ֣ים לַיהוָ֡ה עֹל֣וֹת בַּבֹּֽקֶר־בַּבֹּ֣קֶר וּבָעֶֽרֶב־בָּעֶ֣רֶב וּקְטֹֽרֶת־סַמִּים֩ וּמַעֲרֶ֨כֶת לֶ֜חֶם עַל־הַשֻּׁלְחָ֣ן הַטָּה֗וֹר וּמְנוֹרַ֨ת הַזָּהָ֤ב וְנֵרֹתֶ֙יהָ֙ לְבָעֵר֙ בָּעֶ֣רֶב בָּעֶ֔רֶב כִּֽי־שֹׁמְרִ֣ים אֲנַ֔חְנוּ אֶת־מִשְׁמֶ֖רֶת יְהוָ֣ה אֱלֹהֵ֑ינוּ וְאַתֶּ֖ם עֲזַבְתֶּ֥ם אֹתֽוֹ׃ ‬
12Sjå, med oss i spissen er Gud, og prestane hans har stridstrompetane for å blåsa til kamp mot dykk. Israelittar, kjemp ikkje mot Herren, dykkar fedregud, for de vil ikkje lukkast!»
וְהִנֵּה֩ עִמָּ֨נוּ בָרֹ֜אשׁ הָאֱלֹהִ֧ים ׀ וְכֹהֲנָ֛יו וַחֲצֹצְר֥וֹת הַתְּרוּעָ֖ה לְהָרִ֣יעַ עֲלֵיכֶ֑ם בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל אַל־תִּלָּֽחֲמ֛וּ עִם־יְהוָ֥ה אֱלֹהֵֽי־אֲבֹתֵיכֶ֖ם כִּי־לֹ֥א תַצְלִֽיחוּ׃ ‬

Seier over Nordriket

Til tross for at Jeroboams hær på 800 000 mann var dobbelt så stor som Abijas 400 000, seiret Juda fordi de satte sin lit til Herren. Ifølge Krønikebøkene falt 500 000 av Israels utvalgte menn i dette slaget.

3Abia gjekk ut i krigen med ein hær på fire hundre tusen utvalde menn, modige krigarar. Jeroboam stilte opp mot han med åtte hundre tusen utvalde menn, djerve krigarar.
וַיֶּאְסֹ֨ר אֲבִיָּ֜ה אֶת־הַמִּלְחָמָ֗ה בְּחַ֙יִל֙ גִּבּוֹרֵ֣י מִלְחָמָ֔ה אַרְבַּע־מֵא֥וֹת אֶ֖לֶף אִ֣ישׁ בָּח֑וּר ס וְיָרָבְעָ֗ם עָרַ֤ךְ עִמּוֹ֙ מִלְחָמָ֔ה בִּשְׁמוֹנֶ֨ה מֵא֥וֹת אֶ֛לֶף אִ֥ישׁ בָּח֖וּר גִּבּ֥וֹר חָֽיִל׃ ס ‬
13Men Jeroboam hadde sendt eit bakhald rundt for å koma bak dei. Så var hovudstyrken framfor Juda, og bakhaldet var bak dei.
וְיָֽרָבְעָ֗ם הֵסֵב֙ אֶת־הַמַּאְרָ֔ב לָב֖וֹא מֵֽאַחֲרֵיהֶ֑ם וַיִּֽהְיוּ֙ לִפְנֵ֣י יְהוּדָ֔ה וְהַמַּאְרָ֖ב מֵאַחֲרֵיהֶֽם׃ ‬
14Då Juda snudde seg, såg dei at striden var både framfor og bak dei. Då ropa dei til Herren, og prestane bles i trompetane.
וַיִּפְנ֣וּ יְהוּדָ֗ה וְהִנֵּ֨ה לָהֶ֤ם הַמִּלְחָמָה֙ פָּנִ֣ים וְאָח֔וֹר וַֽיִּצְעֲק֖וּ לַיהוָ֑ה וְהַכֹּ֣הֲנִ֔ים *מחצצרים **מַחְצְרִ֖ים בַּחֲצֹצְרֽוֹת׃ ‬
15Judamennene sette i kamprop, og då dei ropa, slo Gud Jeroboam og heile Israel framfor Abia og Juda.
וַיָּרִ֖יעוּ אִ֣ישׁ יְהוּדָ֑ה וַיְהִ֗י בְּהָרִ֙יעַ֙ אִ֣ישׁ יְהוּדָ֔ה וְהָאֱלֹהִ֗ים נָגַ֤ף אֶת־יָֽרָבְעָם֙ וְכָל־יִשְׂרָאֵ֔ל לִפְנֵ֥י אֲבִיָּ֖ה וִיהוּדָֽה׃ ‬
16Israelittane flykta for Juda, og Gud gav dei i hendene deira.
וַיָּנ֥וּסוּ בְנֵי־יִשְׂרָאֵ֖ל מִפְּנֵ֣י יְהוּדָ֑ה וַיִּתְּנֵ֥ם אֱלֹהִ֖ים בְּיָדָֽם׃ ‬
17Abia og folket hans påførte dei eit stort nederlag. Fem hundre tusen utvalde menn av Israel fall.
וַיַּכּ֥וּ בָהֶ֛ם אֲבִיָּ֥ה וְעַמּ֖וֹ מַכָּ֣ה רַבָּ֑ה וַיִּפְּל֤וּ חֲלָלִים֙ מִיִּשְׂרָאֵ֔ל חֲמֵשׁ־מֵא֥וֹת אֶ֖לֶף אִ֥ישׁ בָּחֽוּר׃ ‬
18Slik vart israelittane audmjuka den gongen, og judafolket vart sterke fordi dei stødde seg på Herren, fedreguden sin.
וַיִּכָּנְע֥וּ בְנֵי־יִשְׂרָאֵ֖ל בָּעֵ֣ת הַהִ֑יא וַיֶּֽאֶמְצוּ֙ בְּנֵ֣י יְהוּדָ֔ה כִּ֣י נִשְׁעֲנ֔וּ עַל־יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י אֲבוֹתֵיהֶֽם׃ ‬

Erobring av byer i Nordriket

Etter den militære seieren erobret Abija flere byer fra Jeroboam, inkludert Betel, Jesjana og Efron med tilhørende landsbyer. Erobringen av Betel var symbolsk viktig ettersom det var et av Jeroboams to kultsentre med gullkalver.

19Abia forfølgde Jeroboam og tok byar frå han: Betel med landsbyane ikring, Jesjana med landsbyane ikring og Efrajin med landsbyane ikring.
וַיִּרְדֹּ֣ף אֲבִיָּה֮ אַחֲרֵ֣י יָרָבְעָם֒ וַיִּלְכֹּ֤ד מִמֶּ֙נּוּ֙ עָרִ֔ים אֶת־בֵּֽית־אֵל֙ וְאֶת־בְּנוֹתֶ֔יהָ וְאֶת־יְשָׁנָ֖ה וְאֶת־בְּנוֹתֶ֑יהָ וְאֶת־*עפרון **עֶפְרַ֖יִן וּבְנֹתֶֽיהָ׃ ‬
20Jeroboam fekk ikkje att krafta si i Abias dagar. Herren slo han, og han døydde.
וְלֹֽא־עָצַ֧ר כֹּֽחַ־יָרָבְעָ֛ם ע֖וֹד בִּימֵ֣י אֲבִיָּ֑הוּ וַיִּגְּפֵ֥הוּ יְהוָ֖ה וַיָּמֹֽת׃ פ ‬

Abijas styrke og familie

Abija befestet sin makt, tok seg fjorten hustruer og fikk tjueto sønner og seksten døtre. Dette viser hans dynastiske styrke i løpet av sin korte regjeringstid.

21Men Abia vart mektig. Han tok seg fjorten koner og fekk tjueto søner og seksten døtrer.
וַיִּתְחַזֵּ֣ק אֲבִיָּ֔הוּ וַיִּ֨שָּׂא־ל֔וֹ נָשִׁ֖ים אַרְבַּ֣ע עֶשְׂרֵ֑ה וַיּ֗וֹלֶד עֶשְׂרִ֤ים וּשְׁנַ֙יִם֙ בָּנִ֔ים וְשֵׁ֥שׁ עֶשְׂרֵ֖ה בָּנֽוֹת׃ ס ‬

Abijas død og Asas tronovertagelse

Abija døde etter tre års regjering og ble gravlagt i Davids by. Hans sønn Asa etterfulgte ham som konge over Juda.

22Resten av det som er å fortelja om Abia, om ferdene og orda hans, er skrive i profeten Iddos utlegging.
וְיֶ֙תֶר֙ דִּבְרֵ֣י אֲבִיָּ֔ה וּדְרָכָ֖יו וּדְבָרָ֑יו כְּתוּבִ֕ים בְּמִדְרַ֖שׁ הַנָּבִ֥יא עִדּֽוֹ׃ ‬
1Asa gjorde det som var godt og rett i auga til Herren, sin Gud.
וַיַּ֤עַשׂ אָסָא֙ הַטּ֣וֹב וְהַיָּשָׁ֔ר בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֥ה אֱלֹהָֽיו׃ ‬
7Resten av det som er å fortelja om Abia, og alt det han gjorde, er det ikkje skrive om i krønikeboka til Juda-kongane? Det var krig mellom Abia og Jeroboam.
וְיֶ֨תֶר דִּבְרֵ֤י אֲבִיָּם֙ וְכָל־אֲשֶׁ֣ר עָשָׂ֔ה הֲלֽוֹא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֣י יְהוּדָ֑ה וּמִלְחָמָ֥ה הָיְתָ֛ה בֵּ֥ין אֲבִיָּ֖ם וּבֵ֥ין יָרָבְעָֽם׃ ‬
8Abia lagde seg til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han i Davidsbyen. Son hans Asa vart konge etter han.
וַיִּשְׁכַּ֤ב אֲבִיָּם֙ עִם־אֲבֹתָ֔יו וַיִּקְבְּר֥וּ אֹת֖וֹ בְּעִ֣יר דָּוִ֑ד וַיִּמְלֹ֛ךְ אָסָ֥א בְנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ פ ‬