Det delte kongeriketKongeReformatorHærførerRegjeringstid: ca. 911–870 f.Kr.
Asa regjerte over Juda i 41 år og var en av rikets mest markante konger i kampen mot avgudsdyrkelse. Med resolutt handlekraft ryddet han landet for fremmede kultgjenstander, og han viste usedvanlig prinsippfasthet da han fratok sin egen bestemor Maaka stillingen som dronningmor på grunn av hennes avgudsbilde. Hans tillit til Gud ble satt på prøve da en mektig kushittisk hær under Serak marsjerte mot Juda – Asa kastet seg på Herren i bønn og opplevde en overveldende seier. Profeten Asarja oppmuntret ham deretter til å holde fast ved reformkursen. Likevel formørkes hans ettermæle av de siste regjeringsårene: da Baesja av Israel truet, valgte Asa politisk pragmatisme og allierte seg med arameerkongen Ben-Hadad fremfor å søke Guds veiledning, noe profeten Hanani konfronterte ham med. Da alvorlig sykdom rammet ham mot livets slutt, vendte han seg utelukkende til menneskelig hjelp. Asas livsløp tegner et gripende bilde av troens styrke og skrøpelighet – en konge som begynte i helhjertet hengivenhet, men endte med sviktende tillit.
Asa fjernet de fremmede altrene, knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Han befalte Juda å søke Herren og holde hans lov og bud, selv om offerhaugene ikke ble fullstendig fjernet.
Da kusjitten Serak kom mot Juda med en overveldende hær, ropte Asa til Herren og fikk en mirakuløs seier. Han bekjente sin fullstendige avhengighet av Gud.
10Då ropa Asa til Herren sin Gud og sa: «Herre, det er ingen skilnad for deg å hjelpa, anten det er mange eller ein som er utan kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi set vår lit til deg, og i ditt namn har vi gått mot denne hæren. Herre, du er vår Gud. Lat ikkje eit menneske stå seg mot deg!»
12Asa og folket hans forfølgde dei heilt til Gerar. Så mange kusittar fall at dei ikkje kunne koma seg att, for dei vart knuste framfor Herren og hæren hans. Dei tok med seg svært mykje hærfang.
Etter seieren møtte profeten Asarja, sønn av Oded, kongen og oppmuntret ham til å fortsette reformene med ordene: «Herren er med dere så lenge dere er med ham.» Asa tok imot budskapet og intensiverte reformarbeidet.
2Han gjekk ut og møtte Asa og sa til han: «Høyr på meg, Asa og heile Juda og Benjamin! Herren er med dykk når de er med han. Om de søkjer han, lèt han seg finna av dykk, men om de forlet han, vil han forlata dykk.»
8Då Asa høyrde desse orda og profetien til profeten Oded, tok han mot til seg. Han fjerna dei avskyelege avgudsbileta frå heile Juda og Benjamin og frå dei byane han hadde teke i Efraim-fjella. Han fornya Herrens altar, det som stod framfor forhallen i Herrens hus.
Asa avsatte sin egen bestemor Maaka fra hennes stilling som dronningmor fordi hun hadde laget et avskyelig Asjera-bilde. Han ødela bildet og brente det ved Kedron-bekken.
16Kong Asa avsette også Maaka, mor si, frå stillinga som dronningmor, fordi ho hadde laga eit motbydeleg Asjera-bilete. Asa hogg ned det motbydelege biletet hennar, mol det til støv og brende det ved Kedron-bekken.
13Han avsette til og med Maaka, mor si, frå stillinga som dronningmor, fordi ho hadde laga eit motbydeleg avgudsbilde for Asjera. Asa hogg ned det motbydelege biletet hennar og brende det ved Kedron-bekken.
Da Baesja av Israel bygde festningen Rama for å blokkere Juda, inngikk Asa en pakt med Ben-Hadad av Aram ved å sende skatter fra tempelet, i stedet for å stole på Herren. Profeten Hanani irettesatte ham for dette.
1I det trettisekste året av Asa si regjeringstid, drog Basja, kongen av Israel, opp mot Juda. Han bygde ut Rama for å hindra at nokon kunne ferdast til eller frå Asa, kongen av Juda.
3«Det er ei pakt mellom meg og deg, og mellom far min og far din. Sjå, eg sender deg sølv og gull. Gå og bryt pakta di med Basja, kongen av Israel, så han må dra bort frå meg.»
7På den tida kom sjåaren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til han: «Fordi du støtta deg på kongen av Aram og ikkje på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sloppe unna handa di.
9For Herrens auge fer over heile jorda, og han styrkjer dei som heilhjarta held seg til han. I dette har du handla uklokt, for frå no av skal du ha krigar.»
I sitt 39. regjeringsår ble Asa rammet av en alvorlig fotsykdom, men søkte ikke Herren – bare legene. Han døde etter 41 års regjeringstid og ble begravet med stor ære i Davidsbyen.
12I det trettiníande året av regjeringstida si vart Asa sjuk i føtene, og sjukdomen vart svært alvorleg. Men sjølv i sjukdomen søkte han ikkje Herren, berre legane.
14Dei gravla han i grava hans som han hadde hogge ut åt seg i Davidsbyen. Dei la han på eit leie fylt med velluktande krydder og salvar, blanda av ein salvelagar. Og dei tende eit svært stort bål til ære for han.