SkapingaDet første mennesketForvalter av Edens hageNavngiver av dyrenePatriarkStammefar til menneskehetenTypologisk motbilde til Kristus930 år (1 Mos 5:5)
Som det første mennesket inntar Adam en unik plass i den bibelske fortellingen. Formet av jordens støv og gitt livsånde direkte av Gud (1 Mos 2:7), ble han satt til å forvalte Edens hage, gi navn til dyrene og leve i nært fellesskap med sin skaper. Da han og Eva brøt Guds bud ved å spise av kunnskapens tre, ble de drevet ut av hagen – en hendelse som innledet syndens og dødens herredømme over menneskeheten (1 Mos 3). Adams rolle strekker seg langt utover 1. Mosebok: som hele menneskeslektens stamfar og den som bragte synden inn i verden, står han i nytestamentlig teologi som det store motbildet til Jesus Kristus. Der den første Adam bragte fall og død, bragte den siste Adam – Kristus – rettferdighet, forsoning og evig liv (Rom 5:12–21; 1 Kor 15:22,45).
Gud plasserte Adam i Edens hage for å dyrke og vokte den. Han fikk frihet til å spise av alle trær, men ble advart mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt – den dagen ville han dø.
Gud førte alle markens dyr og himmelens fugler til Adam for at han skulle gi dem navn. I denne prosessen ble det tydelig at ingen av skapningene var en passende medhjelp for ham.
Gud lot Adam falle i dyp søvn, tok et ribben fra hans side og formet kvinnen. Da Adam så henne, utbrøt han: 'Dette er ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.'
Slangen fristet Eva til å spise av den forbudte frukten, og hun ga også til Adam, som spiste. Deres øyne ble åpnet, de innså sin nakenhet, og Gud konfronterte dem med konsekvensene: smerte, strev og til sist døden. De ble drevet ut av Edens hage.
1Slangen var listigare enn alle dei andre dyra på marka som Herren Gud hadde skapt. Han sa til kvinna: «Har Gud verkeleg sagt at de ikkje skal eta av noko tre i hagen?»
6Kvinna såg at treet var godt å eta av, at det var ein lyst for auga, og at treet var tillokkande fordi det kunne gje visdom. Ho tok av frukta og åt, og ho gav også til mannen sin, som var med henne, og han åt.
17Til mannen sa han: «Fordi du lydde kona di og åt av treet som eg forbaud deg å eta av, skal jorda vera forbanna for di skuld. Med møde skal du næra deg av henne alle dagar i livet ditt.
24Han dreiv mennesket ut, og aust for Edens hage sette han kjerubane og det flammande sverdet som svinga til alle sider, for å vakta vegen til livstreet.