Aksa (Kalebs datter)

Kalebs frimodige datter

ErobringaDatter av KalebHustru til OtnielLandnåmskvinneJordbesitterca. 1400 f.Kr.

Aksa var datter av Kaleb, en kenasitt innlemmet i Juda stamme, som var blant de tolv speiderne sendt for å utforske Kanaan. Hun ble gitt som hustru til Otniel, sønn av Kenas, etter hans erobring av byen Kirjat-Sefer (Debir). Aksa viste bemerkelsesverdig handlekraft og praktisk visdom da hun steg av eselet sitt og ba sin far om vannkilder utover det tørre Negev-landet hun allerede hadde fått tildelt. Kaleb imøtekom hennes bønn og ga henne både de øvre og de nedre kildene – en gave av avgjørende betydning for livberging i det tørre sørlige landskapet. Ved å ta initiativ og tale på egne vegne i en patriarkalsk kontekst, fremstår Aksa som en distinkt og handlekraftig kvinneskikkelse i Israels landnåmsfortellinger. Hennes ektemann Otniel ble siden Israels første dommer.

Familie

Nøkkelhendingar

Kaleb utlover Aksas hånd

Kaleb lovet å gi sin datter Aksa til den som erobret byen Kirjat-Sefer (Debir), en kanaaneisk by i Juda-fjellene. Tilbudet knyttet militær tapperhet til ekteskapsallianse og landfordeling.

16Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og tek byen, han gjev eg Aksa, dotter mi, til kone.»
וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃ ‬

Gift med Otniel

Otniel, sønn av Kenas – Kalebs yngre bror eller nær slektning – erobret Kirjat-Sefer og fikk Aksa til hustru som lovet. Ekteskapet befestet båndet mellom to betydelige kenasittiske familier.

17Otniel, son til Kenas, bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han Aksa, dotter si, til kone.
וַֽיִּלְכְּדָ֛הּ עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַ֖ז אֲחִ֣י כָלֵ֑ב וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃ ‬

Aksa ber om vannkilder

Da Aksa kom til Otniel, tok hun initiativ til å be sin far om en velsignelse. Hun steg av eselet og ba Kaleb om vannkilder til det tørre Negev-landet hun hadde fått. Kaleb ga henne både de øvre og de nedre kildene – en gave av stor praktisk betydning for livsgrunnlaget i det tørre sørlige landskapet.

18Då ho kom dit, overtala ho han til å be far hennar om eit jordstykke. Ho steig ned frå eselet, og Kaleb sa til henne: «Kva er det du vil?»
וַיְהִ֣י בְּבוֹאָ֗הּ וַתְּסִיתֵ֙הוּ֙ לִשְׁא֤וֹל מֵֽאֵת־אָבִ֙יהָ֙ שָׂדֶ֔ה וַתִּצְנַ֖ח מֵעַ֣ל הַחֲמ֑וֹר וַיֹּֽאמֶר־לָ֥הּ כָּלֵ֖ב מַה־לָּֽךְ׃ ‬
19Ho sa: «Gjev meg ei gåve! Du har gjeve meg Negev-landet, så gjev meg òg vasskjelder.» Og han gav henne dei øvre kjeldene og dei nedre kjeldene.
וַתֹּ֜אמֶר תְּנָה־לִּ֣י בְרָכָ֗ה כִּ֣י אֶ֤רֶץ הַנֶּ֙גֶב֙ נְתַתָּ֔נִי וְנָתַתָּ֥ה לִ֖י גֻּלֹּ֣ת מָ֑יִם וַיִּתֶּן־לָ֗הּ אֵ֚ת גֻּלֹּ֣ת עִלִּיּ֔וֹת וְאֵ֖ת גֻּלֹּ֥ת תַּחְתִּיּֽוֹת׃ פ ‬

Beretningen gjentatt i Dommernes bok

Historien om Aksas ekteskap med Otniel og hennes bønn om vannkilder gjenfortelles i Dommernes bok, noe som understreker hendelsens betydning i Israels tidlige landnåmshistorie og stammenes allokering av Kanaan.

12Kaleb sa: «Den som går til åtak på Kirjat-Sefer og tek byen, vil eg gje dotter mi Aksa til kone.»
וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃ ‬
13Otniel, son til Kenas, yngre bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han dotter si Aksa til kone.
וַֽיִּלְכְּדָהּ֙ עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֣ן מִמֶּ֑נּוּ וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃ ‬
14Då ho kom, overtala ho han til å be far hennar om eit jordstykke. Ho steig ned frå eselet, og Kaleb sa til henne: «Kva er det du vil?»
וַיְהִ֣י בְּבוֹאָ֗הּ וַתְּסִיתֵ֙הוּ֙ לִשְׁא֤וֹל מֵֽאֵת־אָבִ֙יהָ֙ הַשָּׂדֶ֔ה וַתִּצְנַ֖ח מֵעַ֣ל הַחֲמ֑וֹר וַיֹּֽאמֶר־לָ֥הּ כָּלֵ֖ב מַה־לָּֽךְ׃ ‬
15Ho sa til han: «Gjev meg ei gåve! Du har gjeve meg Negev-landet, så gjev meg òg vasskjelder.» Og Kaleb gav henne dei øvre og dei nedre kjeldene.
וַתֹּ֨אמֶר ל֜וֹ הָֽבָה־לִּ֣י בְרָכָ֗ה כִּ֣י אֶ֤רֶץ הַנֶּ֙גֶב֙ נְתַתָּ֔נִי וְנָתַתָּ֥ה לִ֖י גֻּלֹּ֣ת מָ֑יִם וַיִּתֶּן־לָ֣הּ כָּלֵ֗ב אֵ֚ת גֻּלֹּ֣ת עִלִּ֔ית וְאֵ֖ת גֻּלֹּ֥ת תַּחְתִּֽית׃ פ ‬

Nemnd i Bibelen (5)