Heim Personar Otniel (Kalebs nevø, Aksas mann) Otniel var den første dommeren i Israel etter Josvas død. Han var sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, og vant Aksas hånd ved å erobre byen Kirjat-Sefer. Gud reiste ham opp for å befri Israel fra Kusjans undertrykkelse, og landet hadde fred i førti år under hans ledelse.
Nøkkelhendingar Otniel erobret byen Kirjat-Sefer (også kalt Debir) og vant dermed Aksas, Kalebs datter, til hustru som belønning for sin tapperhet.
15 Derifrå drog han opp mot innbyggjarane i Debir. Debir heitte før Kirjat-Sefer. hebr וַיַּ֣עַל מִשָּׁ֔ם אֶל־יֹשְׁבֵ֖י דְּבִ֑ר וְשֵׁם־דְּבִ֥ר לְפָנִ֖ים קִרְיַת־סֵֽפֶר׃
16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og tek byen, han gjev eg Aksa, dotter mi, til kone.» hebr וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃
17 Otniel, son til Kenas, bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han Aksa, dotter si, til kone. hebr וַֽיִּלְכְּדָ֛הּ עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַ֖ז אֲחִ֣י כָלֵ֑ב וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
Da Aksa kom til Otniel, overtalt hun sin far Kaleb til å gi henne vannkilder i tillegg til Negev-landet som medgift.
18 Då ho kom dit, overtala ho han til å be far hennar om eit jordstykke. Ho steig ned frå eselet, og Kaleb sa til henne: «Kva er det du vil?» hebr וַיְהִ֣י בְּבוֹאָ֗הּ וַתְּסִיתֵ֙הוּ֙ לִשְׁא֤וֹל מֵֽאֵת־אָבִ֙יהָ֙ שָׂדֶ֔ה וַתִּצְנַ֖ח מֵעַ֣ל הַחֲמ֑וֹר וַיֹּֽאמֶר־לָ֥הּ כָּלֵ֖ב מַה־לָּֽךְ׃
19 Ho sa: «Gjev meg ei gåve! Du har gjeve meg Negev-landet, så gjev meg òg vasskjelder.» Og han gav henne dei øvre kjeldene og dei nedre kjeldene. hebr וַתֹּ֜אמֶר תְּנָה־לִּ֣י בְרָכָ֗ה כִּ֣י אֶ֤רֶץ הַנֶּ֙גֶב֙ נְתַתָּ֔נִי וְנָתַתָּ֥ה לִ֖י גֻּלֹּ֣ת מָ֑יִם וַיִּתֶּן־לָ֗הּ אֵ֚ת גֻּלֹּ֣ת עִלִּיּ֔וֹת וְאֵ֖ת גֻּלֹּ֥ת תַּחְתִּיּֽוֹת׃ פ
Da Israel hadde syndet og blitt undertrykt av Kusjan-Risjatajim fra Mesopotamia i åtte år, ropte de til Herren, og han reiste opp Otniel som frelser.
9 Då ropa israelittane til Herren, og Herren reiste opp ein frelsar for dei som berga dei: Otniel, son til Kenas, yngre bror til Kaleb. hebr וַיִּזְעֲק֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיָּ֨קֶם יְהוָ֥ה מוֹשִׁ֛יעַ לִבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וַיּֽוֹשִׁיעֵ֑ם אֵ֚ת עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֥ן מִמֶּֽנּוּ׃
10 Herrens Ande kom over han, og han vart dommar i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hand. Han sigra over Kusjan-Risjatajim. hebr וַתְּהִ֨י עָלָ֥יו רֽוּחַ־יְהוָה֮ וַיִּשְׁפֹּ֣ט אֶת־יִשְׂרָאֵל֒ וַיֵּצֵא֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ בְּיָד֔וֹ אֶת־כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתַ֖יִם מֶ֣לֶךְ אֲרָ֑ם וַתָּ֣עָז יָד֔וֹ עַ֖ל כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתָֽיִם׃
Herrens Ånd kom over Otniel, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i krig og Herren gav Kusjan-Risjatajim i hans hånd.
10 Herrens Ande kom over han, og han vart dommar i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hand. Han sigra over Kusjan-Risjatajim. hebr וַתְּהִ֨י עָלָ֥יו רֽוּחַ־יְהוָה֮ וַיִּשְׁפֹּ֣ט אֶת־יִשְׂרָאֵל֒ וַיֵּצֵא֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ בְּיָד֔וֹ אֶת־כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתַ֖יִם מֶ֣לֶךְ אֲרָ֑ם וַתָּ֣עָז יָד֔וֹ עַ֖ל כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתָֽיִם׃
Etter Otniels seier hadde landet fred i førti år, helt til Otniel døde. Dette markerte den første perioden med ro under dommertiden.
11 Så hadde landet fred i førti år. Då døydde Otniel, son til Kenas. hebr וַתִּשְׁקֹ֥ט הָאָ֖רֶץ אַרְבָּעִ֣ים שָׁנָ֑ה וַיָּ֖מָת עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַֽז׃ פ