Det delte kongeriketKongeAvgudsdyrkerca. 664–640 f.Kr.
Amon, sønn av kong Manasse, regjerte over Juda i bare to år (ca. 642–640 f.Kr.) etter å ha blitt innsatt som konge tjueto år gammel. Han fulgte i sin fars tidlige fotspor ved å dyrke avgudene Manasse hadde reist, og forlot Herren, sine fedres Gud. Krønikebøkene fremhever en skarp teologisk kontrast: Mens Manasse mot slutten av sitt liv ydmyket seg for Herren og opplevde gjenopprettelse, nektet Amon å ydmyke seg og forsterket tvert imot synden. Hans styre ble brått avsluttet da hans egne tjenere sammensverget seg og drepte ham i hans eget hus. Folket i landet (am ha-arets) slo imidlertid ned opprøret, straffet kuppmakerne og innsatte Amons unge sønn Josjia som konge – og sikret dermed det davidiske dynastiets kontinuitet i en urolig tid. Amons korte og mørke regjeringstid danner en dyster bakgrunn for den store reformasjonen som hans sønn Josjia senere gjennomførte.
Amon gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Han dyrket og ofret til alle de avgudene hans far hadde laget, og forlot Herren, sine fedres Gud.
I motsetning til sin far Manasse, som ydmyket seg for Herren i sin nød og fikk erfare hans barmhjertighet, ydmyket ikke Amon seg. Tvert imot gjorde han synden stadig større – et vitnesbyrd om at Guds nåde må tas imot personlig og ikke kan arves.
22Han gjorde det som var vondt i HERRENs auge, slik Manasse, far hans, hadde gjort. Amon ofra til alle dei utskorne bileta som Manasse, far hans, hadde laga, og han dyrka dei.
Folket i landet drepte alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted, og sikret dermed det davidiske dynastiets fortsettelse i en politisk urolig tid.