Amon (Amon, byens øverste i Samaria under kong Akab)

Byens øverste i Samaria under kong Akab

Òg kjend som: Amis, Amon

Det delte kongeriketByens øversteEmbetsmannAktiv ca. 874–853 f.Kr. (Akabs regjeringstid)

Amon tjenestegjorde som byens øverste i Samaria – en høytstående administrativ stilling tilsvarende en guvernør – på den tiden da kong Akab styrte Nordriket Israel. Han trer frem i den bibelske fortellingen når Akab beslutter å fengsle profeten Mika, sønn av Jimla, som hadde varslet kongens fall i kamp ved Ramot i Gilead. Kongen ga ordre om at Mika skulle overleveres til Amon og til Joas, en embetsmann med tittelen 'kongens sønn', og holdes innesperret på straffrasjon av brød og vann. Amons medvirkning i denne hendelsen illustrerer hvordan det politiske og administrative apparatet ble brukt til å undertrykke profetisk sannhet. Til tross for forsøket på å bringe profeten til taushet, gikk Mikas domsord i oppfyllelse da Akab falt i slaget – en påminnelse om at Guds ord ikke lar seg binde av menneskelig makt.

Nøkkelhendingar

Mika overleveres til Amon og Joas

Etter at profeten Mika, sønn av Jimla, kunngjorde at Akab ville falle ved Ramot i Gilead, befalte kongen at Mika skulle føres tilbake til Amon, byens øverste, og Joas, 'kongens sønn'. De fikk i oppdrag å holde profeten innesperret med redusert kost av brød og vann inntil kongen kom tilbake i fred.

26Då sa Israels-kongen: «Ta Mikaja og før han tilbake til Amon, bystyresmannen, og til Joasj, kongssonen.
וַיֹּ֙אמֶר֙ מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֔ל קַ֚ח אֶת־מִיכָ֔יְהוּ וַהֲשִׁיבֵ֖הוּ אֶל־אָמֹ֣ן שַׂר־הָעִ֑יר וְאֶל־יוֹאָ֖שׁ בֶּן־הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
27Sei: Så seier kongen: Set denne mannen i fengsel og gjev han berre naudkost av brød og vatn til eg kjem velberga heim.»
וְאָמַרְתָּ֗ כֹּ֚ה אָמַ֣ר הַמֶּ֔לֶךְ שִׂ֥ימוּ אֶת־זֶ֖ה בֵּ֣ית הַכֶּ֑לֶא וְהַאֲכִילֻ֨הוּ לֶ֤חֶם לַ֙חַץ֙ וּמַ֣יִם לַ֔חַץ עַ֖ד בֹּאִ֥י בְשָׁלֽוֹם׃ ‬

Parallellberetning i Krønikeboken

Den samme hendelsen med Mikas overlevering til Amon og Joas er gjengitt i Andre Krønikebok, i rammen av det felles felttoget til Akab og Josafat av Juda mot Ramot i Gilead.

25Israels konge sa: «Ta Mikaja og før han tilbake til Amon, byhovdingen, og til Joasj, kongssonen.
וַיֹּ֙אמֶר֙ מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֔ל קְחוּ֙ אֶת־מִיכָ֔יְהוּ וַהֲשִׁיבֻ֖הוּ אֶל־אָמ֣וֹן שַׂר־הָעִ֑יר וְאֶל־יוֹאָ֖שׁ בֶּן־הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
26Sei: Så seier kongen: Set denne mannen i fengsel og gjev han berre knapt med brød og vatn til eg kjem velberga heim.»
וַאֲמַרְתֶּ֗ם כֹּ֚ה אָמַ֣ר הַמֶּ֔לֶךְ שִׂ֥ימוּ זֶ֖ה בֵּ֣ית הַכֶּ֑לֶא וְהַאֲכִלֻ֜הוּ לֶ֤חֶם לַ֙חַץ֙ וּמַ֣יִם לַ֔חַץ עַ֖ד שׁוּבִ֥י בְשָׁלֽוֹם׃ ‬

Akabs fall bekrefter profetien

Akab falt i slaget ved Ramot i Gilead, slik Mika hadde forutsagt. Dette viser at forsøket på å bringe profeten til taushet gjennom fengsling hos Amon og Joas ikke kunne hindre oppfyllelsen av Guds ord.

34Men ein mann spente bogen på slump og trefte Israels-kongen mellom brynjeskøytane og brynja. Då sa kongen til vognstyraren sin: «Snu og før meg ut or striden, for eg er såra.»
וְאִ֗ישׁ מָשַׁ֤ךְ בַּקֶּ֙שֶׁת֙ לְתֻמּ֔וֹ וַיַּכֶּה֙ אֶת־מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֔ל בֵּ֥ין הַדְּבָקִ֖ים וּבֵ֣ין הַשִּׁרְיָ֑ן וַיֹּ֣אמֶר לְרַכָּב֗וֹ הֲפֹ֥ךְ יָדְךָ֛ וְהוֹצִיאֵ֥נִי מִן־הַֽמַּחֲנֶ֖ה כִּ֥י הָחֳלֵֽיתִי׃ ‬
35Striden rasa heile dagen, og kongen vart halden oppe i vogna, vendt mot aramarane. Om kvelden døydde han, og blodet frå såret hans rann ned i vogna.
וַתַּעֲלֶ֤ה הַמִּלְחָמָה֙ בַּיּ֣וֹם הַה֔וּא וְהַמֶּ֗לֶךְ הָיָ֧ה מָעֳמָ֛ד בַּמֶּרְכָּבָ֖ה נֹ֣כַח אֲרָ֑ם וַיָּ֣מָת בָּעֶ֔רֶב וַיִּ֥צֶק דַּֽם־הַמַּכָּ֖ה אֶל־חֵ֥יק הָרָֽכֶב׃ ‬
36Ved solnedgang gjekk ropet gjennom leiren: «Kvar mann heim til byen sin, kvar mann heim til landet sitt!»
וַיַּעֲבֹ֤ר הָרִנָּה֙ בַּֽמַּחֲנֶ֔ה כְּבֹ֥א הַשֶּׁ֖מֶשׁ לֵאמֹ֑ר אִ֥ישׁ אֶל־עִיר֖וֹ וְאִ֥ישׁ אֶל־אַרְצֽוֹ׃ ‬
37Slik døydde kongen og vart førd til Samaria, og dei gravla kongen i Samaria.
וַיָּ֣מָת הַמֶּ֔לֶךְ וַיָּב֖וֹא שֹׁמְר֑וֹן וַיִּקְבְּר֥וּ אֶת־הַמֶּ֖לֶךְ בְּשֹׁמְרֽוֹן׃ ‬

Nemnd i Bibelen (18)