Astarte (hebraisk: Asjtoret, עשתרת) var en fremtredende kanaaneisk og fønikisk gudinne knyttet til fruktbarhet, kjærlighet og krig, med nære paralleller til den mesopotamiske Isjtar og den sumeriske Inanna. Gjennom hele den bibelske historien – fra dommertiden til like før det babylonske eksilet – representerer hun en av de fremste konkurrentene til Israels Gud i kampen om folkets troskap. Bibelens forfattere fremstiller Astarte-kulten som en grunnleggende krenkelse av det første budet og av paktsforholdet mellom Herren og Israel. Dommerboken beskriver hvordan israelittene gjentatte ganger vendte seg til Astarte-gudinnene, mens Salomo i sin alderdom reiste offerhauger for henne. Profetene, fra Samuel til Jeremia, fordømte konsekvent hennes dyrkelse og kalte folket tilbake til troskap mot den ene Gud. Kong Josias' radikale reform, der han ødela Astarte-helligdommene, illustrerer den bibelske visjonen om et rent og udelt gudsforhold.
Nøkkelhendingar
Israelittene dyrker Astarte i dommertiden
Etter Josvas død vendte Israels folk seg bort fra Herren og begynte å tilbe Ba'al og Astarte-gudinnene, noe som vakte Herrens vrede og førte til at han overgav dem til fiender.
14Då loga Herrens vreide mot Israel, og han gav dei i hendene på røvarar som plyndra dei. Han selde dei til fiendane rundt omkring, og dei makta ikkje lenger å stå seg mot fiendane sine.
6Israelsfolket heldt fram med å gjera det som var vondt i HERRENS auge. Dei tente Ba'al-gudane og Astarte-gudinnene, gudane til Aram, gudane til Sidon, gudane til Moab, gudane til Ammons born og gudane til filistrane. Dei forlét HERREN og tente han ikkje.
Profeten Samuel ba israelittene om å fjerne Astarte-bildene og de fremmede gudene fra sin midte og vende seg til Herren alene. Folket adlød, og Herren ga dem seier over filisterne.
3Samuel sa til heile Israels hus: «Om de vender om til Herren av heile dykkar hjarte, så fjern dei framande gudane og Astarte-bileta frå dykk. Rett hjarta dykkar mot Herren og ten berre han, så skal han fria dykk frå filistarane si hand.»
Filisterne plasserer Sauls rustning i Astartes tempel
Etter at Saul falt i kamp mot filisterne ved Gilboa-fjellet, tok de rustningen hans og hengte den opp i Astartes tempel i Bet-Sjean som en trofé til sin gudinne.
Kong Salomo ble i sin alderdom forledet av sine utenlandske hustruer til å tilbe Astarte, sidoniernes gudinne, og vendte seg bort fra helhjertet troskap mot Herren.
33Dette er fordi dei har forlate meg og tilbede Astarte, gudinna til sidonarane, Kemosj, guden til Moab, og Milkom, guden til ammonittane. Dei har ikkje gått på vegane mine og gjort det som er rett i mine auge, og ikkje halde forskriftene og lovene mine, slik David, far hans, gjorde.
Kong Josias gjennomførte en gjennomgripende religiøs reform og ødela offerhaugene som Salomo hadde bygget for Astarte og andre fremmede guder på høyden øst for Jerusalem, kalt Ødeleggelsesberget (en del av Oljeberget).
13Offerhaugane som låg framfor Jerusalem, på høgre sida av Øydeleggingsfjellet, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, den motbydelege guden til sidonarane, for Kemosj, den motbydelege guden til Moab, og for Milkom, den avskyelege guden til Ammons born – dei gjorde kongen ureine.
Profeten Jeremia advarte folket i Juda mot å ofre til «himmeldronningen», en skikkelse trolig knyttet til Astarte- eller Isjtar-kulten. Folket nektet å lytte og insisterte på å fortsette med røkelsesoffer og drikkoffer til henne.
18Borna sankar ved, fedrane tenner eld, og kvinnene eltar deig for å laga offerkakar til himmeldronninga, og dei auser ut drikkoffer for andre gudar for å kveikja min harme.
17Vi vil gjera alt det vi har lova: brenna røykjelse for himmeldronningen og ausa ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrane våre, kongane våre og stormennene våre gjorde i byane i Juda og på gatene i Jerusalem. Då hadde vi nok mat, vi hadde det godt, og vi opplevde inga ulukke.
18Men frå den tid vi slutta å brenna røykjelse for himmeldronningen og ausa ut drikkoffer for henne, har vi mangla alt og er blitt fortærte av sverd og hunger.
19Og når vi brenn røykjelse for himmeldronningen og auser ut drikkoffer for henne, er det vel ikkje utan at mennene våre veit det at vi lagar offerkakar med biletet hennar og auser ut drikkoffer for henne?
25Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: De og konene dykkar har tala med munnen dykkar og oppfylt det med hendene dykkar. De seier: Vi vil halda lovnadene våre som vi har lova, å brenna røykjelse for himmeldronningen og ausa ut drikkoffer for henne. Ja, hald berre lovnadene dykkar, og gjer det de har lova!