Hofra (også kjent som Apries) var en farao av Egypt fra det 26. dynasti som regjerte i perioden rundt Jerusalems fall. Han forsøkte å hjelpe Juda mot Babylon, men mislyktes. Profeten Jeremia profeterte at Gud ville overgi Hofra i hendene på hans fiender, slik han hadde overgitt Sidkia til Nebukadnesar.
Nøkkelhendingar
Hofras mislykkede hjelp til Juda
Farao Hofra sendte en hær fra Egypt for å hjelpe Jerusalem mot babylonernes beleiring, men den egyptiske hæren trakk seg tilbake uten å oppnå noe varig resultat.
7«Så seier Herren, Israels Gud: Så skal de seia til Juda-kongen, som sende dykk til meg for å spørja meg: Sjå, hæren til farao, som drog ut for å hjelpa dykk, skal venda attende til landet sitt, Egypt.
10Sjølv om de hadde slege heile kaldearhæren som strir mot dykk, og det berre var att såra menn blant dei, ville dei reisa seg, kvar mann i teltet sitt, og brenna denne byen med eld.»
Profeten Jeremia profeterte at Gud ville overgi farao Hofra i hendene på hans fiender, slik han hadde overgitt Judas konge Sidkia til Nebukadnesar, kongen av Babel.
30Så seier Herren: Sjå, eg gjev farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendane hans, i hendene på dei som står han etter livet, liksom eg gav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, fienden hans som stod han etter livet.
3Tal og sei: Så seier Herren Gud: Sjå, eg kjem mot deg, farao, konge av Egypt, du store sjøuhyre som ligg midt i elvane dine og seier: Nilen er min, eg har skapt meg sjølv.
4Eg skal setja krokar i kjakane dine og la fiskane i elvane dine festa seg til skjela dine. Eg skal draga deg opp frå elvane dine med alle fiskane i elvane dine som heng fast ved skjela dine.
5Eg skal kasta deg ut i øydemarka, deg og alle fiskane i elvane dine. Du skal falla på open mark. Du skal ikkje bli samla eller gravlagd. Til dyra på jorda og fuglane under himmelen gjev eg deg til føde.
7Då dei greip tak i deg med handa, splintras du og reiv opp heile aksla deira. Då dei støtta seg på deg, brotna du og fekk alle hoftene deira til å skjelva.
18Menneske, Nebukadnesar, kongen av Babel, let hæren sin utføra eit stort arbeid mot Tyrus. Kvart hovud vart skalla og kvar aksel var flådd. Men korkje han eller hæren hans fekk noko løn frå Tyrus for det arbeidet dei hadde utført mot byen.
19Difor, så seier Herren Gud: Sjå, eg gjev Nebukadnesar, kongen av Babel, Egyptarlandet. Han skal føra bort rikdomen der, ta hærfang og byte. Det skal vera løn for hæren hans.
21Menneske, eg har brote armen til farao, kongen av Egypt. Sjå, han er ikkje blitt forbunden med lækjemiddel, ikkje fått bandasje lagt på for å styrkja han så han kan gripa sverdet.
22Difor seier Herren Gud: Sjå, eg kjem mot farao, kongen av Egypt, og eg skal bryta armane hans, både den sterke og den som alt er broten, og eg skal få sverdet til å falla ut av handa hans.
24Eg skal styrkja armane til kongen av Babel og gje han sverdet mitt i handa. Men armane til farao skal eg bryta, og han skal stønna framfor han som ein døyande mann.
25Eg skal styrkja armane til kongen av Babel, men armane til farao skal falla. Då skal dei kjenna at eg er Herren, når eg gjev sverdet mitt i handa til kongen av Babel, og han strekkjer det ut mot Egypt.