Sakarias

Johannes' far

Jesu tidPrestca. 50 f.Kr.-?

Sakarias var en prest av Abias vaktskifte, gift med Elisabet. Etter mange år uten barn fikk han englens budskap om at han skulle få en sønn - Johannes døperen. Fordi han tvilte, ble han stum til Johannes ble født. Hans lovsang, Benedictus, er en av Bibelens vakreste hymner.

Familie

Nøkkelhendingar

Tjeneste i tempelet

Sakarias ble valgt til å ofre røkelse i tempelet, en stor ære for en prest.

5I dei dagane då Herodes var konge i Judea, var det ein prest som heitte Sakarja. Han høyrde til Abia si presteteneste-avdeling. Kona hans var av Arons ætt og heitte Elisabet.
Ἐγένετο ἐν ταῖς ἡμέραις ⸀Ἡρῴδου βασιλέως τῆς Ἰουδαίας ἱερεύς τις ὀνόματι Ζαχαρίας ἐξ ἐφημερίας Ἀβιά, ⸀καὶ γυνὴ ⸀αὐτῷ ἐκ τῶν θυγατέρων Ἀαρών, καὶ τὸ ὄνομα αὐτῆς Ἐλισάβετ.
6Begge var rettferdige framfor Gud og levde ulastelege etter alle Herrens bod og føresegner.
ἦσαν δὲ δίκαιοι ἀμφότεροι ⸀ἐναντίον τοῦ θεοῦ, πορευόμενοι ἐν πάσαις ταῖς ἐντολαῖς καὶ δικαιώμασιν τοῦ κυρίου ἄμεμπτοι.
8Medan Sakarja gjorde presteteneste for Gud, då det var hans avdeling sin tur,
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ ἱερατεύειν αὐτὸν ἐν τῇ τάξει τῆς ἐφημερίας αὐτοῦ ἔναντι τοῦ θεοῦ
9vart han etter sedvane i prestetenesta vald ut ved loddtrekning til å gå inn i Herrens tempel og brenna røykjelse.
κατὰ τὸ ἔθος τῆς ἱερατείας ἔλαχε τοῦ θυμιᾶσαι εἰσελθὼν εἰς τὸν ναὸν τοῦ κυρίου,
10Og heile folkemengda stod utanfor og bad i stunda for røykjelsesofferet.
καὶ πᾶν τὸ πλῆθος ἦν τοῦ λαοῦ προσευχόμενον ἔξω τῇ ὥρᾳ τοῦ θυμιάματος·

Engelens budskap

Engelen Gabriel åpenbarte seg og forkynte at Sakarias skulle få en sønn.

11Då synte ein Herrens engel seg for han og stod på høgre sida av røykjelsesaltaret.
ὤφθη δὲ αὐτῷ ἄγγελος κυρίου ἑστὼς ἐκ δεξιῶν τοῦ θυσιαστηρίου τοῦ θυμιάματος.
12Sakarja vart uroleg då han såg han, og han vart gripen av frykt.
καὶ ἐταράχθη Ζαχαρίας ἰδών, καὶ φόβος ἐπέπεσεν ἐπʼ αὐτόν.
13Men engelen sa til han: «Ver ikkje redd, Sakarja! For bøna di er høyrd. Kona di, Elisabet, skal føda deg ein son, og du skal gje han namnet Johannes.
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτὸν ὁ ἄγγελος· Μὴ φοβοῦ, Ζαχαρία, διότι εἰσηκούσθη ἡ δέησίς σου, καὶ ἡ γυνή σου Ἐλισάβετ γεννήσει υἱόν σοι, καὶ καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ Ἰωάννην·
14Han skal vera ei glede og ei fryd for deg, og mange skal gleda seg over at han vert fødd.
καὶ ἔσται χαρά σοι καὶ ἀγαλλίασις, καὶ πολλοὶ ἐπὶ τῇ ⸀γενέσει αὐτοῦ χαρήσονται·
15For han skal vera stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikkje drikka, og han skal verta fylt av Den Heilage Ande alt frå morsliv.
ἔσται γὰρ μέγας ἐνώπιον ⸀τοῦ κυρίου, καὶ οἶνον καὶ σίκερα οὐ μὴ πίῃ, καὶ πνεύματος ἁγίου πλησθήσεται ἔτι ἐκ κοιλίας μητρὸς αὐτοῦ,
16Og mange av Israels born skal han venda om til Herren, deira Gud.
καὶ πολλοὺς τῶν υἱῶν Ἰσραὴλ ἐπιστρέψει ἐπὶ κύριον τὸν θεὸν αὐτῶν·
17Han skal gå føre han i Elias sin ånd og kraft, for å venda fedrehjarte til borna og dei ulydige til rettferdig visdom, og gjera eit folk vel tilreidt for Herren.»
καὶ αὐτὸς προελεύσεται ἐνώπιον αὐτοῦ ἐν πνεύματι καὶ δυνάμει Ἠλίου, ἐπιστρέψαι καρδίας πατέρων ἐπὶ τέκνα καὶ ἀπειθεῖς ἐν φρονήσει δικαίων, ἑτοιμάσαι κυρίῳ λαὸν κατεσκευασμένον.

Stumheten

Fordi Sakarias tvilte på engelens ord, ble han stum til løftet var oppfylt.

18Sakarja sa til engelen: «Korleis kan eg vita at dette vil skje? Eg er jo ein gammal mann, og kona mi er langt oppe i åra.»
καὶ εἶπεν Ζαχαρίας πρὸς τὸν ἄγγελον· Κατὰ τί γνώσομαι τοῦτο; ἐγὼ γάρ εἰμι πρεσβύτης καὶ ἡ γυνή μου προβεβηκυῖα ἐν ταῖς ἡμέραις αὐτῆς.
19Engelen svara han: «Eg er Gabriel, som står framfor Gud. Eg er send for å tala til deg og forkynna deg dette gode bodskapet.
καὶ ἀποκριθεὶς ὁ ἄγγελος εἶπεν αὐτῷ· Ἐγώ εἰμι Γαβριὴλ ὁ παρεστηκὼς ἐνώπιον τοῦ θεοῦ, καὶ ἀπεστάλην λαλῆσαι πρὸς σὲ καὶ εὐαγγελίσασθαί σοι ταῦτα·
20Og sjå, du skal verta stum og ikkje kunna tala før den dagen dette skjer, fordi du ikkje trudde orda mine, som skal verta oppfylte i si tid.»
καὶ ἰδοὺ ἔσῃ σιωπῶν καὶ μὴ δυνάμενος λαλῆσαι ἄχρι ἧς ἡμέρας γένηται ταῦτα, ἀνθʼ ὧν οὐκ ἐπίστευσας τοῖς λόγοις μου, οἵτινες πληρωθήσονται εἰς τὸν καιρὸν αὐτῶν.
22Då han kom ut, kunne han ikkje tala til dei. Då skjøna dei at han hadde sett eit syn i tempelet. Han gjorde teikn til dei, og han vart verande stum.
ἐξελθὼν δὲ οὐκ ⸀ἐδύνατο λαλῆσαι αὐτοῖς, καὶ ἐπέγνωσαν ὅτι ὀπτασίαν ἑώρακεν ἐν τῷ ναῷ· καὶ αὐτὸς ἦν διανεύων αὐτοῖς, καὶ διέμενεν κωφός.

Johannes navngiving

Ved omskjærelsen skrev Sakarias at barnet skulle hete Johannes, og han fikk talen tilbake.

59På den åttande dagen kom dei for å omskjera barnet, og dei ville kalla han Sakarja etter far hans.
Καὶ ἐγένετο ἐν τῇ ⸂ἡμέρᾳ τῇ ὀγδόῃ⸃ ἦλθον περιτεμεῖν τὸ παιδίον, καὶ ἐκάλουν αὐτὸ ἐπὶ τῷ ὀνόματι τοῦ πατρὸς αὐτοῦ Ζαχαρίαν.
60Men mora hans tok til orde og sa: «Nei, han skal heita Johannes.»
καὶ ἀποκριθεῖσα ἡ μήτηρ αὐτοῦ εἶπεν· Οὐχί, ἀλλὰ κληθήσεται Ἰωάννης.
62Så gjorde dei teikn til far hans for å få vita kva han ville at barnet skulle heita.
ἐνένευον δὲ τῷ πατρὶ αὐτοῦ τὸ τί ἂν θέλοι καλεῖσθαι ⸀αὐτό.
63Han bad om ei skrivetavle og skreiv: «Johannes er namnet hans.» Og alle undra seg.
καὶ αἰτήσας πινακίδιον ἔγραψεν λέγων· Ἰωάννης ⸀ἐστὶν ὄνομα αὐτοῦ. καὶ ἐθαύμασαν πάντες.
64Straks vart munnen hans opna og tunga løyst, og han tala og lova Gud.
ἀνεῴχθη δὲ τὸ στόμα αὐτοῦ παραχρῆμα καὶ ἡ γλῶσσα αὐτοῦ, καὶ ἐλάλει εὐλογῶν τὸν θεόν.

Benedictus - lovsangen

Fylt av Den hellige ånd sang Sakarias sin profetiske lovsang om frelsen.

67Far hans, Sakarja, vart fylt av Den Heilage Ande og tala profetisk:
Καὶ Ζαχαρίας ὁ πατὴρ αὐτοῦ ἐπλήσθη πνεύματος ἁγίου καὶ ⸀ἐπροφήτευσεν λέγων·
68«Lova vere Herren, Israels Gud, for han har gjesta og løyst ut folket sitt.
Εὐλογητὸς κύριος ὁ θεὸς τοῦ Ἰσραήλ, ὅτι ἐπεσκέψατο καὶ ἐποίησεν λύτρωσιν τῷ λαῷ αὐτοῦ,
69Han har reist eit horn til frelse for oss i huset til David, sin tenar,
καὶ ἤγειρεν κέρας σωτηρίας ἡμῖν ⸀ἐν οἴκῳ ⸀Δαυὶδ παιδὸς αὐτοῦ,
76Og du, barn, skal kallast profet for Den høgste, for du skal gå føre Herren og rydda vegen hans,
καὶ σὺ ⸀δέ, παιδίον, προφήτης Ὑψίστου κληθήσῃ, προπορεύσῃ γὰρ ⸀ἐνώπιον κυρίου ἑτοιμάσαι ὁδοὺς αὐτοῦ,
77for å gje folket hans kunnskap om frelse ved at syndene deira vert tilgjevne,
τοῦ δοῦναι γνῶσιν σωτηρίας τῷ λαῷ αὐτοῦ ἐν ἀφέσει ἁμαρτιῶν αὐτῶν,
78på grunn av vår Guds inderlige miskunn, då soloppgang frå det høge skal gjesta oss,
διὰ σπλάγχνα ἐλέους θεοῦ ἡμῶν, ἐν οἷς ⸀ἐπισκέψεται ἡμᾶς ἀνατολὴ ἐξ ὕψους,
79for å lysa for dei som sit i mørker og dødsskugge, og leia føtene våre inn på fredens veg.»
ἐπιφᾶναι τοῖς ἐν σκότει καὶ σκιᾷ θανάτου καθημένοις, τοῦ κατευθῦναι τοὺς πόδας ἡμῶν εἰς ὁδὸν εἰρήνης.