Sikem

Hevitterfyrsten som skjendet Dina

Òg kjend som: Shekem, Shechem

PatriarkaneLederca. 1900 f.Kr.

Sikem var sønn av Hamor, hevitterfyrsten i byen Sikem. Han er kjent for å ha voldtatt Jakobs datter Dina, noe som førte til en blodig hevnaksjon fra Dinas brødre Simeon og Levi, som drepte alle menn i byen Sikem.

Familie

Nøkkelhendingar

Sikem skjender Dina

Sikem, sønn av Hamor hevvitten, så Jakobs datter Dina, tok henne og lå med henne med tvang. Han ble deretter forelsket i henne og ønsket å gifte seg med henne.

1Dina, dottera til Lea som ho hadde fødd åt Jakob, gjekk ut for å sjå til kvinnene i landet.
וַתֵּצֵ֤א דִינָה֙ בַּת־לֵאָ֔ה אֲשֶׁ֥ר יָלְדָ֖ה לְיַעֲקֹ֑ב לִרְא֖וֹת בִּבְנ֥וֹת הָאָֽרֶץ׃ ‬
2Sikem, son til hevitten Hamor som var hovding i landet, såg henne. Han tok henne, låg med henne og krenkte henne.
וַיַּ֨רְא אֹתָ֜הּ שְׁכֶ֧ם בֶּן־חֲמ֛וֹר הֽ͏ַחִוִּ֖י נְשִׂ֣יא הָאָ֑רֶץ וַיִּקַּ֥ח אֹתָ֛הּ וַיִּשְׁכַּ֥ב אֹתָ֖הּ וַיְעַנֶּֽהָ׃ ‬
3Sjela hans hang ved Dina, dotter til Jakob. Han elska den unge kvinna og tala til hjartet hennar.
וַתִּדְבַּ֣ק נַפְשׁ֔וֹ בְּדִינָ֖ה בַּֽת־יַעֲקֹ֑ב וַיֶּֽאֱהַב֙ אֶת־הַֽנַּעֲרָ֔ וַיְדַבֵּ֖ר עַל־לֵ֥ב הַֽנַּעֲרָֽ׃ ‬

Sikem ber om Dinas hånd

Sikem ba sin far Hamor om å ordne ekteskapet med Dina. Hamor gikk til Jakob for å forhandle om giftermålet.

4Sikem sa til Hamor, far sin: «Få meg denne jenta til kone.»
וַיֹּ֣אמֶר שְׁכֶ֔ם אֶל־חֲמ֥וֹר אָבִ֖יו לֵאמֹ֑ר קַֽח־לִ֛י אֶת־הַיַּלְדָּ֥ה הַזֹּ֖את לְאִשָּֽׁה׃ ‬
5Jakob høyrde at Sikem hadde vanæra Dina, dotter hans. Men sønene hans var ute på marka med buskapen, så Jakob tagde til dei kom heim.
וְיַעֲקֹ֣ב שָׁמַ֗ע כִּ֤י טִמֵּא֙ אֶת־דִּינָ֣ה בִתּ֔וֹ וּבָנָ֛יו הָי֥וּ אֶת־מִקְנֵ֖הוּ בַּשָּׂדֶ֑ה וְהֶחֱרִ֥שׁ יַעֲקֹ֖ב עַד־בֹּאָֽם׃ ‬
6Hamor, far til Sikem, gjekk ut til Jakob for å tala med han.
וַיֵּצֵ֛א חֲמ֥וֹר אֲבִֽי־שְׁכֶ֖ם אֶֽל־יַעֲקֹ֑ב לְדַבֵּ֖ר אִתּֽוֹ׃ ‬
8Hamor tala med dei og sa: «Sikem, son min, lengtar av heile si sjel etter dotter dykkar. Gjev henne til han som kone.»
וַיְדַבֵּ֥ר חֲמ֖וֹר אִתָּ֣ם לֵאמֹ֑ר שְׁכֶ֣ם בְּנִ֗י חָֽשְׁקָ֤ה נַפְשׁוֹ֙ בְּבִתְּכֶ֔ם תְּנ֨וּ נָ֥א אֹתָ֛הּ ל֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃ ‬

Forhandlingene om medgift

Sikem tilbød å betale enhver brudepris og gave som Jakobs sønner krevde, fordi han ønsket Dina til kone.

11Sikem sa til far hennar og brørne hennar: «Lat meg finna nåde for augo dykkar. Det de krev av meg, skal eg gje.
וַיֹּ֤אמֶר שְׁכֶם֙ אֶל־אָבִ֣יה וְאֶל־אַחֶ֔יהָ אֶמְצָא־חֵ֖ן בְּעֵינֵיכֶ֑ם וַאֲשֶׁ֥ר תֹּאמְר֛וּ אֵלַ֖י אֶתֵּֽן׃ ‬
12Krev ein aldri så høg brudepris og gåver av meg, og eg skal gje det de seier. Berre gjev meg den unge kvinna til kone.»
הַרְבּ֨וּ עָלַ֤י מְאֹד֙ מֹ֣הַר וּמַתָּ֔ן וְאֶ֨תְּנָ֔ה כַּאֲשֶׁ֥ר תֹּאמְר֖וּ אֵלָ֑י וּתְנוּ־לִ֥י אֶת־הַֽנַּעֲרָ֖ לְאִשָּֽׁה׃ ‬

Kravet om omskjærelse

Jakobs sønner stilte som betingelse at alle menn i byen Sikem måtte la seg omskjære. Sikem gikk med på dette kravet fordi han elsket Dina.

13Sønene til Jakob svara Sikem og Hamor, far hans, med svik. Dei tala slik fordi han hadde vanæra Dina, syster deira.
וַיַּעֲנ֨וּ בְנֵֽי־יַעֲקֹ֜ב אֶת־שְׁכֶ֨ם וְאֶת־חֲמ֥וֹר אָבִ֛יו בְּמִרְמָ֖ה וַיְדַבֵּ֑רוּ אֲשֶׁ֣ר טִמֵּ֔א אֵ֖ת דִּינָ֥ה אֲחֹתָֽם׃ ‬
14Dei sa til dei: «Vi kan ikkje gjera dette, å gje syster vår til ein mann som er uomskoren. Det ville vera ei skam for oss.»
וַיֹּאמְר֣וּ אֲלֵיהֶ֗ם לֹ֤א נוּכַל֙ לַעֲשׂוֹת֙ הַדָּבָ֣ר הַזֶּ֔ה לָתֵת֙ אֶת־אֲחֹתֵ֔נוּ לְאִ֖ישׁ אֲשֶׁר־ל֣וֹ עָרְלָ֑ה כִּֽי־חֶרְפָּ֥ה הִ֖וא לָֽנוּ׃ ‬
15«Berre på dette vilkåret kan vi gå med på det: at de blir som oss og let alle mennene mellom dykk omskjera seg.
אַךְ־בְּזֹ֖את נֵא֣וֹת לָכֶ֑ם אִ֚ם תִּהְי֣וּ כָמֹ֔נוּ לְהִמֹּ֥ל לָכֶ֖ם כָּל־זָכָֽר׃ ‬
19Den unge mannen drygde ikkje med å gjera det, for han hadde si glede i dotter til Jakob. Han var den mest æra i heile huset til far sin.
וְלֹֽא־אֵחַ֤ר הַנַּ֙עַר֙ לַעֲשׂ֣וֹת הַדָּבָ֔ר כִּ֥י חָפֵ֖ץ בְּבַֽת־יַעֲקֹ֑ב וְה֣וּא נִכְבָּ֔ד מִכֹּ֖ל בֵּ֥ית אָבִֽיו׃ ‬

Omskjærelsen av Sikems menn

Sikem og Hamor overtalte mennene i byen til å la seg omskjære, og alle menn i byen ble omskåret.

20Hamor og Sikem, son hans, kom til byporten og tala til mennene i byen sin:
וַיָּבֹ֥א חֲמ֛וֹר וּשְׁכֶ֥ם בְּנ֖וֹ אֶל־שַׁ֣עַר עִירָ֑ם וַֽיְדַבְּר֛וּ אֶל־אַנְשֵׁ֥י עִירָ֖ם לֵאמֹֽר׃ ‬
21«Desse mennene er fredelege mot oss. Lat dei busetja seg i landet og driva handel her. Sjå, landet er vidt nok for dei. Vi kan ta døtrene deira til koner og gje dei døtrene våre.
הָאֲנָשִׁ֨ים הָאֵ֜לֶּה שְֽׁלֵמִ֧ים הֵ֣ם אִתָּ֗נוּ וְיֵשְׁב֤וּ בָאָ֙רֶץ֙ וְיִסְחֲר֣וּ אֹתָ֔הּ וְהָאָ֛רֶץ הִנֵּ֥ה רַֽחֲבַת־יָדַ֖יִם לִפְנֵיהֶ֑ם אֶת־בְּנֹתָם֙ נִקַּֽח־לָ֣נוּ לְנָשִׁ֔ים וְאֶת־בְּנֹתֵ֖ינוּ נִתֵּ֥ן לָהֶֽם׃ ‬
22Men berre på dette vilkåret vil mennene gå med på å bu hos oss og bli eitt folk med oss: at alle mennene våre blir omskorne, slik dei er.
אַךְ־בְּ֠זֹאת יֵאֹ֨תוּ לָ֤נוּ הָאֲנָשִׁים֙ לָשֶׁ֣בֶת אִתָּ֔נוּ לִהְי֖וֹת לְעַ֣ם אֶחָ֑ד בְּהִמּ֥וֹל לָ֙נוּ֙ כָּל־זָכָ֔ר כַּאֲשֶׁ֖ר הֵ֥ם נִמֹּלִֽים׃ ‬
23Vil ikkje då buskapen deira, eigedomen deira og alle dyra deira tilhøyra oss? Lat oss berre gå med på det, så vil dei bu hos oss.»
מִקְנֵהֶ֤ם וְקִנְיָנָם֙ וְכָל־בְּהֶמְתָּ֔ם הֲל֥וֹא לָ֖נוּ הֵ֑ם אַ֚ךְ נֵא֣וֹתָה לָהֶ֔ם וְיֵשְׁב֖וּ אִתָּֽנוּ׃ ‬
24Alle som gjekk ut gjennom byporten, høyrde på Hamor og Sikem, son hans. Og kvar mann som gjekk ut gjennom byporten, let seg omskjera.
וַיִּשְׁמְע֤וּ אֶל־חֲמוֹר֙ וְאֶל־שְׁכֶ֣ם בְּנ֔וֹ כָּל־יֹצְאֵ֖י שַׁ֣עַר עִיר֑וֹ וַיִּמֹּ֙לוּ֙ כָּל־זָכָ֔ר כָּל־יֹצְאֵ֖י שַׁ֥עַר עִירֽוֹ׃ ‬

Simeon og Levis hevn

På den tredje dagen etter omskjærelsen, da mennene var på sitt sykeste, gikk Simeon og Levi inn i byen og drepte alle menn, inkludert Sikem og hans far Hamor. De tok Dina med seg hjem.

25På den tredje dagen, då dei hadde det vondt, tok to av sønene til Jakob, Simeon og Levi, brørne til Dina, kvar sitt sverd. Dei gjekk trygt inn i byen og drap alle mennene.
וַיְהִי֩ בַיּ֨וֹם הַשְּׁלִישִׁ֜י בִּֽהְיוֹתָ֣ם כֹּֽאֲבִ֗ים וַיִּקְח֣וּ שְׁנֵֽי־בְנֵי־יַ֠עֲקֹב שִׁמְע֨וֹן וְלֵוִ֜י אֲחֵ֤י דִינָה֙ אִ֣ישׁ חַרְבּ֔וֹ וַיָּבֹ֥אוּ עַל־הָעִ֖יר בֶּ֑טַח וַיַּֽהַרְג֖וּ כָּל־זָכָֽר׃ ‬
26Dei drap Hamor og Sikem, son hans, med sverd. Dei henta Dina frå huset til Sikem og gjekk bort.
וְאֶת־חֲמוֹר֙ וְאֶת־שְׁכֶ֣ם בְּנ֔וֹ הָרְג֖וּ לְפִי־חָ֑רֶב וַיִּקְח֧וּ אֶת־דִּינָ֛ה מִבֵּ֥ית שְׁכֶ֖ם וַיֵּצֵֽאוּ׃ ‬
27Sønene til Jakob kom over dei drepne og plyndra byen, fordi dei hadde vanæra syster deira.
בְּנֵ֣י יַעֲקֹ֗ב בָּ֚אוּ עַל־הַ֣חֲלָלִ֔ים וַיָּבֹ֖זּוּ הָעִ֑יר אֲשֶׁ֥ר טִמְּא֖וּ אֲחוֹתָֽם׃ ‬
28Dei tok sauene deira og storfeet deira og esla deira, det som var i byen og det som var på marka.
אֶת־צֹאנָ֥ם וְאֶת־בְּקָרָ֖ם וְאֶת־חֲמֹרֵיהֶ֑‪[t]‬ם וְאֵ֧ת אֲשֶׁר־בָּעִ֛יר וְאֶת־אֲשֶׁ֥ר בַּשָּׂדֶ֖ה לָקָֽחוּ׃ ‬
29All rikdomen deira, alle borna og konene deira, førte dei bort som fangar, og dei plyndra alt som fanst i husa.
וְאֶת־כָּל־חֵילָ֤ם וְאֶת־כָּל־טַפָּם֙ וְאֶת־נְשֵׁיהֶ֔ם שָׁב֖וּ וַיָּבֹ֑זּוּ וְאֵ֖ת כָּל־אֲשֶׁ֥ר בַּבָּֽיִת׃ ‬

Nemnd i Bibelen (23)