Frelsen
Frelsen er Bibelens hovedtema - Guds plan for å redde menneskene fra syndens konsekvenser og gjenopprette fellesskapet med ham. Fra løftet i Edens hage til Jesu fullbrakte verk på korset, forteller Bibelen historien om Guds frelsende kjærlighet.
Menneskets behov for frelse
Synden har skilt mennesket fra Gud, og alle trenger frelse.
23alle har synda og manglar Guds herlegdom.
πάντες γὰρ ἥμαρτον καὶ ὑστεροῦνται τῆς δόξης τοῦ θεοῦ,
23For den løna synda gjev, er døden, men Guds nådegåve er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
τὰ γὰρ ὀψώνια τῆς ἁμαρτίας θάνατος, τὸ δὲ χάρισμα τοῦ θεοῦ ζωὴ αἰώνιος ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ τῷ κυρίῳ ἡμῶν.
2Men misgjerningane dykkar har skilt mellom dykk og Gud dykkar, og syndene dykkar har løynt andletet hans for dykk, så han ikkje høyrer.
כִּ֤י אִם־עֲוֺנֹֽתֵיכֶם֙ הָי֣וּ מַבְדִּלִ֔ים בֵּינֵכֶ֕ם לְבֵ֖ין אֱלֹֽהֵיכֶ֑ם וְחַטֹּֽאותֵיכֶ֗ם הִסְתִּ֧ירוּ פָנִ֛ים מִכֶּ֖ם מִשְּׁמֽוֹעַ׃
Guds kjærlighet - frelsens grunnlag
Frelsen springer ut av Guds ufortjente kjærlighet til menneskene.
16For så høgt elska Gud verda at han gav den einborne Sonen sin, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.
Οὕτως γὰρ ἠγάπησεν ὁ θεὸς τὸν κόσμον ὥστε τὸν ⸀υἱὸν τὸν μονογενῆ ἔδωκεν, ἵνα πᾶς ὁ πιστεύων εἰς αὐτὸν μὴ ἀπόληται ἀλλὰ ἔχῃ ζωὴν αἰώνιον.
17For Gud sende ikkje Son sin til verda for å dømma verda, men for at verda skulle bli frelst ved han.
οὐ γὰρ ἀπέστειλεν ὁ θεὸς τὸν ⸀υἱὸν εἰς τὸν κόσμον ἵνα κρίνῃ τὸν κόσμον, ἀλλʼ ἵνα σωθῇ ὁ κόσμος διʼ αὐτοῦ.
8Men Gud viser sin kjærleik til oss ved at Kristus døydde for oss medan vi endå var syndarar.
συνίστησιν δὲ τὴν ἑαυτοῦ ἀγάπην εἰς ἡμᾶς ὁ θεὸς ὅτι ἔτι ἁμαρτωλῶν ὄντων ἡμῶν Χριστὸς ὑπὲρ ἡμῶν ἀπέθανεν.
9Ved dette vart Guds kjærleik openberra mellom oss: Gud sende sin einborne Son til verda, så vi skulle leva ved han.
ἐν τούτῳ ἐφανερώθη ἡ ἀγάπη τοῦ θεοῦ ἐν ἡμῖν, ὅτι τὸν υἱὸν αὐτοῦ τὸν μονογενῆ ἀπέσταλκεν ὁ θεὸς εἰς τὸν κόσμον ἵνα ζήσωμεν διʼ αὐτοῦ.
10I dette er kjærleiken, ikkje at vi har elska Gud, men at han elska oss og sende Son sin til soning for syndene våre.
ἐν τούτῳ ἐστὶν ἡ ἀγάπη, οὐχ ὅτι ἡμεῖς ⸀ἠγαπήκαμεν τὸν θεόν, ἀλλʼ ὅτι αὐτὸς ἠγάπησεν ἡμᾶς καὶ ἀπέστειλεν τὸν υἱὸν αὐτοῦ ἱλασμὸν περὶ τῶν ἁμαρτιῶν ἡμῶν.
Frelse ved tro alene
Frelsen mottas gjennom tro, ikke ved egne gjerninger.
8For av nåde er de frelste, ved tru. Og dette er ikkje av dykk sjølve, det er Guds gåve.
τῇ γὰρ χάριτί ἐστε σεσῳσμένοι ⸀διὰ πίστεως· καὶ τοῦτο οὐκ ἐξ ὑμῶν, θεοῦ τὸ δῶρον·
9Det er ikkje av gjerningar, så ingen skal skryta.
οὐκ ἐξ ἔργων, ἵνα μή τις καυχήσηται.
9For om du med munnen din vedkjenner at Jesus er Herre, og i hjarta ditt trur at Gud reiste han opp frå dei døde, då skal du bli frelst.
ὅτι ἐὰν ⸀ὁμολογήσῃς ἐν τῷ στόματί ⸀σου κύριον Ἰησοῦν, καὶ πιστεύσῃς ἐν τῇ καρδίᾳ σου ὅτι ὁ θεὸς αὐτὸν ἤγειρεν ἐκ νεκρῶν, σωθήσῃ·
10For med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen vedkjenner ein til frelse.
καρδίᾳ γὰρ πιστεύεται εἰς δικαιοσύνην, στόματι δὲ ὁμολογεῖται εἰς σωτηρίαν·
31Dei svara: «Tru på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og hushaldet ditt.»
οἱ δὲ εἶπαν· Πίστευσον ἐπὶ τὸν κύριον ⸀Ἰησοῦν, καὶ σωθήσῃ σὺ καὶ ὁ οἶκός σου.
Jesus - den eneste vei
Frelsen finnes bare i Jesus Kristus.
6Jesus seier til han: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg.
λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Ἰησοῦς· Ἐγώ εἰμι ἡ ὁδὸς καὶ ἡ ἀλήθεια καὶ ἡ ζωή· οὐδεὶς ἔρχεται πρὸς τὸν πατέρα εἰ μὴ διʼ ἐμοῦ.
12Det finst ikkje frelse i nokon annan, for det er ikkje gjeve noko anna namn under himmelen blant menneske som vi kan bli frelste ved.»
καὶ οὐκ ἔστιν ἐν ἄλλῳ οὐδενὶ ἡ σωτηρία, ⸀οὐδὲ γὰρ ὄνομά ἐστιν ἕτερον ⸂ὑπὸ τὸν οὐρανὸν⸃ τὸ δεδομένον ἐν ἀνθρώποις ἐν ᾧ δεῖ σωθῆναι ἡμᾶς.
5For det er éin Gud og éin mellommann mellom Gud og menneske, mennesket Kristus Jesus,
εἷς γὰρ θεός, εἷς καὶ μεσίτης θεοῦ καὶ ἀνθρώπων ἄνθρωπος Χριστὸς Ἰησοῦς,
6han som gav seg sjølv som løysepenge for alle – vitnemålet til rett tid.
ὁ δοὺς ἑαυτὸν ἀντίλυτρον ὑπὲρ πάντων, τὸ μαρτύριον καιροῖς ἰδίοις·
Frelsens visshet
Den som tror kan ha visshet om evig liv.
28Og eg gjev dei evig liv, og dei skal aldri i æve gå fortapt, og ingen skal riva dei ut av handa mi.
κἀγὼ ⸂δίδωμι αὐτοῖς ζωὴν αἰώνιον⸃, καὶ οὐ μὴ ἀπόλωνται εἰς τὸν αἰῶνα, καὶ οὐχ ἁρπάσει τις αὐτὰ ἐκ τῆς χειρός μου.
29Far min, som har gjeve meg dei, er større enn alle, og ingen kan riva dei ut av handa til Far.
ὁ πατήρ μου ⸀ὃ δέδωκέν ⸀μοι ⸂πάντων μεῖζων⸃ ἐστίν, καὶ οὐδεὶς δύναται ἁρπάζειν ἐκ τῆς χειρὸς τοῦ ⸀πατρός.
11Og dette er vitnemålet: Gud har gjeve oss evig liv, og dette livet er i Son hans.
καὶ αὕτη ἐστὶν ἡ μαρτυρία, ὅτι ζωὴν αἰώνιον ἔδωκεν ⸂ὁ θεὸς ἡμῖν⸃, καὶ αὕτη ἡ ζωὴ ἐν τῷ υἱῷ αὐτοῦ ἐστιν.
12Den som har Sonen, har livet. Den som ikkje har Guds Son, har ikkje livet.
ὁ ἔχων τὸν υἱὸν ἔχει τὴν ζωήν· ὁ μὴ ἔχων τὸν υἱὸν τοῦ θεοῦ τὴν ζωὴν οὐκ ἔχει.
13Dette har eg skrive til dykk som trur på namnet åt Guds Son, så de skal vita at de har evig liv.
Ταῦτα ἔγραψα ⸀ὑμῖν ἵνα εἰδῆτε ὅτι ζωὴν ⸂ἔχετε αἰώνιον⸃, ⸂τοῖς πιστεύουσιν⸃ εἰς τὸ ὄνομα τοῦ υἱοῦ τοῦ θεοῦ.
38For eg er viss på at korkje død eller liv, korkje englar eller makter, korkje det som no er eller det som koma skal, korkje krefter
πέπεισμαι γὰρ ὅτι οὔτε θάνατος οὔτε ζωὴ οὔτε ἄγγελοι οὔτε ἀρχαὶ οὔτε ⸂ἐνεστῶτα οὔτε μέλλοντα οὔτε δυνάμεις⸃
39eller høgd eller djupn eller nokon annan skapning skal kunna skilja oss frå Guds kjærleik i Kristus Jesus, vår Herre.
οὔτε ὕψωμα οὔτε βάθος οὔτε τις κτίσις ἑτέρα δυνήσεται ἡμᾶς χωρίσαι ἀπὸ τῆς ἀγάπης τοῦ θεοῦ τῆς ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ τῷ κυρίῳ ἡμῶν.