Korset - Påske
Korset er sentrum i kristen tro. Her møtes Guds hellighet og kjærlighet. Jesus bar verdens synd og døde i vårt sted. Det som så ut som nederlag, var den største seier - over synd, død og djevel.
Forutsagt i GT
Profetene beskrev Messias' lidelse hundrevis av år før det skjedde.
4Sanneleg, det var våre sjukdomar han bar, og våre smerter tok han på seg. Men vi rekna han som ramma, slegen av Gud og plaga.
אָכֵ֤ן חֳלָיֵ֙נוּ֙ ה֣וּא נָשָׂ֔א וּמַכְאֹבֵ֖ינוּ סְבָלָ֑ם וַאֲנַ֣חְנוּ חֲשַׁבְנֻ֔הוּ נָג֛וּעַ מֻכֵּ֥ה אֱלֹהִ֖ים וּמְעֻנֶּֽה׃
5Men han vart gjennombora for våre brot, knust for våre synder. Straffa som gav oss fred, låg på han, og ved hans sår har vi fått lækjedom.
וְהוּא֙ מְחֹלָ֣ל מִפְּשָׁעֵ֔נוּ מְדֻכָּ֖א מֵעֲוֺנֹתֵ֑ינוּ מוּסַ֤ר שְׁלוֹמֵ֙נוּ֙ עָלָ֔יו וּבַחֲבֻרָת֖וֹ נִרְפָּא־לָֽנוּ׃
6Vi fór alle vill som sauer, kvar ein vende seg til sin eigen veg. Men Herren la på han syndeskylda til oss alle.
כֻּלָּ֙נוּ֙ כַּצֹּ֣אן תָּעִ֔ינוּ אִ֥ישׁ לְדַרְכּ֖וֹ פָּנִ֑ינוּ וַֽיהוָה֙ הִפְגִּ֣יעַ בּ֔וֹ אֵ֖ת עֲוֺ֥ן כֻּלָּֽנוּ׃
7Han vart mishandla, og han audmjuka seg og opna ikkje munnen sin. Som eit lam som blir ført til slakting, og som ein sau som teier framfor dei som klipper henne, slik opna han ikkje munnen sin.
נִגַּ֨שׂ וְה֣וּא נַעֲנֶה֮ וְלֹ֣א יִפְתַּח־פִּיו֒ כַּשֶּׂה֙ לַטֶּ֣בַח יוּבָ֔ל וּכְרָחֵ֕ל לִפְנֵ֥י גֹזְזֶ֖יהָ נֶאֱלָ֑מָה וְלֹ֥א יִפְתַּ֖ח פִּֽיו׃
10Men det behaga Herren å knusa han; han la sjukdom på han. Når du gjer livet hans til eit skuldoffer, skal han sjå etterkomarar og leva lenge, og Herrens vilje skal lukkast ved hans hand.
וַיהוָ֞ה חָפֵ֤ץ דַּכְּאוֹ֙ הֶֽחֱלִ֔י אִם־תָּשִׂ֤ים אָשָׁם֙ נַפְשׁ֔וֹ יִרְאֶ֥ה זֶ֖רַע יַאֲרִ֣יךְ יָמִ֑ים וְחֵ֥פֶץ יְהוָ֖ה בְּיָד֥וֹ יִצְלָֽח׃
11Etter si sjels møde skal han sjå lys og bli metta. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, tenaren min, rettferdiggjera dei mange, og deira synder skal han bera.
מֵעֲמַ֤ל נַפְשׁוֹ֙ יִרְאֶ֣ה יִשְׂבָּ֔ע בְּדַעְתּ֗וֹ יַצְדִּ֥יק צַדִּ֛יק עַבְדִּ֖י לָֽרַבִּ֑ים וַעֲוֺנֹתָ֖ם ה֥וּא יִסְבֹּֽל׃
12Difor vil eg gje han del med dei mange, og med dei mektige skal han dela byte, fordi han tømde si sjel til døden og vart rekna blant brotsmenner. Men han bar synda til mange og gjekk i forbøn for brotsmenner.
לָכֵ֞ן אֲחַלֶּק־ל֣וֹ בָרַבִּ֗ים וְאֶת־עֲצוּמִים֮ יְחַלֵּ֣ק שָׁלָל֒ תַּ֗חַת אֲשֶׁ֨ר הֶעֱרָ֤ה לַמָּ֙וֶת֙ נַפְשׁ֔וֹ וְאֶת־פֹּשְׁעִ֖ים נִמְנָ֑ה וְהוּא֙ חֵטְא־רַבִּ֣ים נָשָׂ֔א וְלַפֹּשְׁעִ֖ים יַפְגִּֽיעַ׃ ס
2Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg? Kvifor er du så langt frå å frelsa meg, langt frå mine klagerop?
אֵלִ֣י אֵ֭לִי לָמָ֣ה עֲזַבְתָּ֑נִי רָח֥וֹק מִֽ֝ישׁוּעָתִ֗י דִּבְרֵ֥י שַׁאֲגָתִֽי׃
17For hundar omringar meg, ein flokk med vondskapsfulle kringset meg. Dei held hendene og føtene mine som ei løve.
כִּ֥י סְבָב֗וּנִי כְּלָ֫בִ֥ים עֲדַ֣ת מְ֭רֵעִים הִקִּיפ֑וּנִי כָּ֝אֲרִ֗י יָדַ֥י וְרַגְלָֽי׃
19Dei deler kleda mine mellom seg og kastar lodd om kappa mi.
יְחַלְּק֣וּ בְגָדַ֣י לָהֶ֑ם וְעַל־לְ֝בוּשִׁ֗י יַפִּ֥ילוּ גוֹרָֽל׃
Getsemane
Jesus kjempet i bønn før sin lidelse - og overgav seg til Faderens vilje.
36Så kom Jesus med dei til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg går bort dit og bed.»
Τότε ἔρχεται μετʼ αὐτῶν ὁ Ἰησοῦς εἰς χωρίον λεγόμενον Γεθσημανί, καὶ λέγει τοῖς μαθηταῖς· Καθίσατε αὐτοῦ ἕως οὗ ἀπελθὼν ⸂ἐκεῖ προσεύξωμαι⸃.
38Då sa han til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!»
τότε λέγει ⸀αὐτοῖς· Περίλυπός ἐστιν ἡ ψυχή μου ἕως θανάτου· μείνατε ὧδε καὶ γρηγορεῖτε μετʼ ἐμοῦ.
39Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det mogleg, så lat denne kalken gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.»
καὶ ⸀προελθὼν μικρὸν ἔπεσεν ἐπὶ πρόσωπον αὐτοῦ προσευχόμενος καὶ λέγων· Πάτερ μου, εἰ δυνατόν ἐστιν, παρελθάτω ἀπʼ ἐμοῦ τὸ ποτήριον τοῦτο· πλὴν οὐχ ὡς ἐγὼ θέλω ἀλλʼ ὡς σύ.
42«Far, om du vil, tak dette begeret frå meg! Men lat ikkje min vilje skje, berre din.»
λέγων· Πάτερ, εἰ βούλει ⸀παρένεγκε ⸂τοῦτο τὸ ποτήριον⸃ ἀπʼ ἐμοῦ· πλὴν μὴ τὸ θέλημά μου ἀλλὰ τὸ σὸν ⸀γινέσθω.
44I si angst bad han endå meir inderleg, og sveiten hans vart som bloddropar som fall ned på jorda.
καὶ γενόμενος ἐν ἀγωνίᾳ ἐκτενέστερον προσηύχετο· ⸄καὶ ἐγένετο⸅ ὁ ἱδρὼς αὐτοῦ ὡσεὶ θρόμβοι αἵματος καταβαίνοντες ἐπὶ τὴν γῆν.⸃
Korsfestelsen
Jesus ble korsfestet mellom to røvere på Golgata.
35Då dei hadde krossfest han, delte dei kleda hans mellom seg ved loddtrekning.
σταυρώσαντες δὲ αὐτὸν διεμερίσαντο τὰ ἱμάτια αὐτοῦ βάλλοντες κλῆρον,
37Over hovudet hans hadde dei sett ei innskrift med skuldinga mot han: «Dette er Jesus, kongen over jødane.»
καὶ ἐπέθηκαν ἐπάνω τῆς κεφαλῆς αὐτοῦ τὴν αἰτίαν αὐτοῦ γεγραμμένην· Οὗτός ἐστιν Ἰησοῦς ὁ βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων.
46Og ved den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Eli, Eli, lemá sabaktáni?» Det tyder: «Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?»
περὶ δὲ τὴν ἐνάτην ὥραν ⸀ἀνεβόησεν ὁ Ἰησοῦς φωνῇ μεγάλῃ λέγων· ⸂Ἠλὶ ἠλὶ⸃ λεμὰ σαβαχθάνι; τοῦτʼ ἔστιν· Θεέ μου θεέ μου, ἱνατί με ἐγκατέλιπες;
17Han bar sjølv krossen sin og gjekk ut til ein stad som heiter Hovudskallestaden, på hebraisk Golgata.
καὶ βαστάζων ⸂αὑτῷ τὸν σταυρὸν⸃ ἐξῆλθεν εἰς ⸀τὸν λεγόμενον Κρανίου Τόπον, ⸀ὃ λέγεται Ἑβραϊστὶ Γολγοθα,
18Der krossfeste dei han, og saman med han to andre, ein på kvar side, og Jesus i midten.
ὅπου αὐτὸν ἐσταύρωσαν, καὶ μετʼ αὐτοῦ ἄλλους δύο ἐντεῦθεν καὶ ἐντεῦθεν, μέσον δὲ τὸν Ἰησοῦν.
30Då Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullført.» Så bøygde han hovudet og gav opp ånda.
ὅτε οὖν ἔλαβεν τὸ ὄξος ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Τετέλεσται, καὶ κλίνας τὴν κεφαλὴν παρέδωκεν τὸ πνεῦμα.
33Då dei kom til staden som blir kalla Hovudskallen, krossfesta dei han der saman med brotsmennene, den eine på høgre sida og den andre på venstre.
καὶ ὅτε ⸀ἦλθον ἐπὶ τὸν τόπον τὸν καλούμενον Κρανίον, ἐκεῖ ἐσταύρωσαν αὐτὸν καὶ τοὺς κακούργους, ὃν μὲν ἐκ δεξιῶν ὃν δὲ ἐξ ἀριστερῶν.
34Jesus sa: «Far, tilgjev dei, for dei veit ikkje kva dei gjer.» Dei delte kleda hans mellom seg og kasta lodd om dei.
⸂ὁ δὲ Ἰησοῦς ἔλεγεν· Πάτερ, ἄφες αὐτοῖς, οὐ γὰρ οἴδασιν τί ποιοῦσιν.⸃ διαμεριζόμενοι δὲ τὰ ἱμάτια αὐτοῦ ἔβαλον ⸀κλήρους.
43Jesus sa til han: «Sanneleg, eg seier deg: I dag skal du vera med meg i paradis.»
καὶ εἶπεν ⸀αὐτῷ· Ἀμήν ⸂σοι λέγω⸃ σήμερον μετʼ ἐμοῦ ἔσῃ ἐν τῷ παραδείσῳ.
Korsets betydning
På korset sonet Jesus for verdens synd og forsonte oss med Gud.
6For medan vi endå var veike, døydde Kristus til rett tid for ugudelege.
⸂Ἔτι γὰρ⸃ Χριστὸς ὄντων ἡμῶν ἀσθενῶν ⸀ἔτι κατὰ καιρὸν ὑπὲρ ἀσεβῶν ἀπέθανεν.
8Men Gud viser sin kjærleik til oss ved at Kristus døydde for oss medan vi endå var syndarar.
συνίστησιν δὲ τὴν ἑαυτοῦ ἀγάπην εἰς ἡμᾶς ὁ θεὸς ὅτι ἔτι ἁμαρτωλῶν ὄντων ἡμῶν Χριστὸς ὑπὲρ ἡμῶν ἀπέθανεν.
10For om vi vart forsona med Gud ved døden til Son hans då vi var fiendar, kor mykje meir skal vi ikkje då bli frelste ved livet hans, no når vi er forsona.
εἰ γὰρ ἐχθροὶ ὄντες κατηλλάγημεν τῷ θεῷ διὰ τοῦ θανάτου τοῦ υἱοῦ αὐτοῦ, πολλῷ μᾶλλον καταλλαγέντες σωθησόμεθα ἐν τῇ ζωῇ αὐτοῦ·
18Men alt dette er frå Gud, som forsona oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forsoningstenesta.
τὰ δὲ πάντα ἐκ τοῦ θεοῦ τοῦ καταλλάξαντος ἡμᾶς ἑαυτῷ ⸀διὰ Χριστοῦ καὶ δόντος ἡμῖν τὴν διακονίαν τῆς καταλλαγῆς,
19For det var Gud som i Kristus forsona verda med seg sjølv, så han ikkje tilreknar dei misgjerningane deira, og han har betrudd oss forsoningsordet.
ὡς ὅτι θεὸς ἦν ἐν Χριστῷ κόσμον καταλλάσσων ἑαυτῷ, μὴ λογιζόμενος αὐτοῖς τὰ παραπτώματα αὐτῶν, καὶ θέμενος ἐν ἡμῖν τὸν λόγον τῆς καταλλαγῆς.
21Han som ikkje kjende til synd, han gjorde Gud til synd for oss, så vi skulle bli Guds rettferd i han.
⸀τὸν μὴ γνόντα ἁμαρτίαν ὑπὲρ ἡμῶν ἁμαρτίαν ἐποίησεν, ἵνα ἡμεῖς γενώμεθα δικαιοσύνη θεοῦ ἐν αὐτῷ.
24Han bar syndene våre på sin eigen kropp opp på treet, så vi skulle døy bort frå syndene og leva for rettferda. Ved hans sår har de fått lækjedom.
ὃς τὰς ἁμαρτίας ἡμῶν αὐτὸς ἀνήνεγκεν ἐν τῷ σώματι αὐτοῦ ἐπὶ τὸ ξύλον, ἵνα ταῖς ἁμαρτίαις ἀπογενόμενοι τῇ δικαιοσύνῃ ζήσωμεν· οὗ τῷ ⸀μώλωπι ἰάθητε.
Korsets seier
Korset var ikke nederlag, men triumf over ondskapen.
14Han strauk ut skuldbrevet mot oss, det som med sine krav stod imot oss. Han tok det bort ved å nagla det til krossen.
ἐξαλείψας τὸ καθʼ ἡμῶν χειρόγραφον τοῖς δόγμασιν ὃ ἦν ὑπεναντίον ἡμῖν, καὶ αὐτὸ ἦρκεν ἐκ τοῦ μέσου προσηλώσας αὐτὸ τῷ σταυρῷ·
15Han avvæpna maktene og autoritetane og stilde dei ope til skam, då han triumferte over dei på krossen.
ἀπεκδυσάμενος τὰς ἀρχὰς καὶ τὰς ἐξουσίας ἐδειγμάτισεν ἐν παρρησίᾳ, θριαμβεύσας αὐτοὺς ἐν αὐτῷ.
14Sidan borna har del i kjøt og blod, tok han òg på same vis del i det, for at han ved døden skulle gjera til inkjes han som har dødens makt, det er djevelen,
Ἐπεὶ οὖν τὰ παιδία κεκοινώνηκεν ⸂αἵματος καὶ σαρκός⸃, καὶ αὐτὸς παραπλησίως μετέσχεν τῶν αὐτῶν, ἵνα διὰ τοῦ θανάτου καταργήσῃ τὸν τὸ κράτος ἔχοντα τοῦ θανάτου, τοῦτʼ ἔστι τὸν διάβολον,
15og fria ut alle dei som av redsle for døden var i trældom heile livet.
καὶ ἀπαλλάξῃ τούτους, ὅσοι φόβῳ θανάτου διὰ παντὸς τοῦ ζῆν ἔνοχοι ἦσαν δουλείας.
31No går det dom over denne verda. No skal herskaren over denne verda kastast ut.
νῦν κρίσις ἐστὶν τοῦ κόσμου τούτου, νῦν ὁ ἄρχων τοῦ κόσμου τούτου ἐκβληθήσεται ἔξω·
32Og når eg vert lyft opp frå jorda, skal eg dra alle til meg.»
κἀγὼ ⸀ἐὰν ὑψωθῶ ἐκ τῆς γῆς, πάντας ἑλκύσω πρὸς ἐμαυτόν.