Andreas
Apostel og den førstekalte disippel
Andreas var en av Jesu første disipler og bror til Simon Peter. Han var fra Betsaida ved Gennesaretsjøen og fisker av yrke. Opprinnelig var han disippel av Johannes døperen, men fulgte Jesus etter døperens vitnesbyrd om ham som «Guds lam». I østkirkelig tradisjon kalles han «den førstekalte» (Protokletos). Andreas er kjent for sin rolle som den som bringer folk til Jesus – først sin bror Peter, senere gutten med brød og fisk ved bespisningen av de fem tusen, og grekere som ønsket å møte Jesus. Han regnes blant de tolv apostlene og var vitne til sentrale hendelser i Jesu virke.
Familie
Nøkkelhendelser
Møtet med Jesus
Andreas var disippel av Johannes døperen og fulgte Jesus da døperen pekte ham ut som «Guds lam». Han tilbrakte dagen sammen med Jesus og ble den første som ble kalt til å følge ham.
Peter bringes til Jesus
Det første Andreas gjorde var å finne sin bror Simon og si: «Vi har funnet Messias!» og føre ham til Jesus, som ga Simon navnet Kefas (Peter).
Kallet ved Gennesaretsjøen
Jesus kalte Andreas og Peter mens de kastet garn i sjøen, og sa: «Følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.» De forlot straks garnene og fulgte ham.
*
'Galileasjøen' gjengir τὴν θάλασσαν τῆς Γαλιλαίας – gresk bruker θάλασσα (hav), men på norsk er 'sjø' mer naturlig for denne innsjøen. 'Kaste garn' gjengir partisippen βάλλοντας ἀμφίβληστρον, der ἀμφίβληστρον er et kastnett (ikke et dragnett/not). 'For de var fiskere' gjengir ἦσαν γὰρ ἁλιεῖς som en forklarende tilleggsopplysning.
ἀμφίβληστρον er et sirkulært kastnett med lodd langs kanten, som ble kastet ut over vannet fra stranden eller fra en grunn vadeplass. Dette er forskjellig fra det større dragnettet (σαγήνη) som nevnes i Matt 13,47. Fiske var en viktig næring ved Genesaretsjøen, og Kapernaum var et av de viktigste fiskesentrene.
«Da han gikk langs» gjengir Περιπατῶν δὲ παρά – en temporal partisipp som setter scenen. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og signaliserer for leserne at Simon er den samme som den mer kjente «Peter». Oversettelsen bevarer den greske setningsstrukturen med én lang periode der partisippen «kaste garn» er underordnet «så han», noe som ble justert i revisjon 1.
Gresk θάλασσα brukes i Septuaginta og NT om Genesaretsjøen, selv om den egentlig er en ferskvannssjø (ca. 21 km lang, 13 km bred). Den norske oversettelsen bruker 'Galileasjøen' i navnet og 'sjøen' videre i verset, noe som er geografisk presist. Partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonverbet 'så', som er idiomatisk norsk og bevarer den greske konstruksjonen der Jesus ser dem i aktivitet.
Oversettelsen gjengir den lange greske perioden med en norsk setning der partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonsverbet 'så', noe som er idiomatisk norsk. 'Som kalles Peter' gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον og fungerer som en identifiserende tilleggsopplysning for leseren. Gresk ἀμφίβληστρον er et spesifikt kastnett, mens 'garn' er en mer generell norsk betegnelse – dette er en bevisst forenkling for lesbarheten.
Simon (Σίμων) er den greske formen av det hebraiske שִׁמְעוֹן (Shimon). Tilnavnet Πέτρος (Peter) er gresk for 'klippe/stein' og gjengir det arameiske כֵּיפָא (Kefas), jf. Joh 1,42. At Matteus allerede her introduserer tilnavnet 'Peter' antyder at leserne allerede kjenner denne betegnelsen.
Oversettelsen gjengir Περιπατῶν δὲ παρά med «Da han gikk langs», der den temporale partisippen settes om til en tidsleddsetning. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og identifiserer Simon med tilnavnet leserne kjenner. ἀμφίβληστρον (kastnett) er forenklet til «garn» for lesbarhetens skyld, og partisippen βάλλοντας er gjengitt med infinitiv «kaste» etter persepsjonsverbet «så», noe som er idiomatisk norsk.
*
'Følg meg' gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου (kom etter meg), en invitasjon til å bli disipler. 'Menneskefiskere' gjengir ἁλιεῖς ἀνθρώπων – et ordspill som bruker fiskernes eget yrke som metafor. 'Så vil jeg gjøre dere til' gjengir ποιήσω ὑμᾶς og formidler at dette er Jesu lovnad og handling.
I den rabbinske tradisjonen fulgte en disippel sin mester bokstavelig – gikk bak ham, lærte av ham, og imiterte hans livsstil. Δεῦτε ὀπίσω μου er derfor både en bokstavelig og figurativ invitasjon. Uvanlig er det at Jesus tar initiativet til å kalle disipler, mens rabbinere normalt ble oppsøkt av elever.
«Følg meg» gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου, bokstavelig «Kom hit, bak meg». Imperativformen Δεῦτε (flertall av δεῦρο) er en sterk oppfordring. «Menneskefiskere» er en kreativ gjengivelse av ἁλιεῖς ἀνθρώπων, som på norsk fungerer som et sammensetningsord og bevarer metaforen.
Uttrykket ἁλιεῖς ἀνθρώπων kombinerer fiskernes yrkesbetegnelse med et nytt objekt (mennesker). I GT brukes fiskemetaforen noen ganger negativt om Guds dom (Jer 16,16; Hab 1,14–15), men Jesus snur bildet til noe positivt: å samle mennesker inn i Guds rike.
Δεῦτε ὀπίσω μου er bokstavelig 'Kom [hit] bak meg'. Oversettelsen 'Følg meg' er en idiomatisk forenkling som mister den romlige dimensjonen (å gå fysisk bak noen), men er den etablerte norske gjengivelsen. Konstruksjonen 'så vil jeg gjøre dere til' gjengir καὶ ποιήσω ὑμᾶς, der καί har konsekutiv betydning ('og da skal jeg' / 'så vil jeg'). 'Menneskefiskere' er et sammensatt norsk ord som komprimerer ἁλιεῖς ἀνθρώπων (fiskere av mennesker) – en effektiv løsning som bevarer ordspillet.
Sammensetningen 'menneskefiskere' (ἁλιεῖς ἀνθρώπων) er unik i NT og finnes bare her og i Mark 1,17. Genitiven ἀνθρώπων er objektsgenitiv – mennesker er det som skal 'fiskes'. Metaforen bygger på disiplenes eksisterende kompetanse og gir den ny mening.
Oversettelsen gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου med det idiomatiske 'Følg meg', som mister den romlige dimensjonen ('Kom hit, bak meg') men er naturlig norsk. Konjunksjonen καί er gjengitt konsekutivt som 'så vil jeg', noe som tydeliggjør at Jesu løfte følger som konsekvens av å følge ham. Sammensettingen 'menneskefiskere' er en effektiv norsk løsning for ἁλιεῖς ἀνθρώπων.
*
'Straks' gjengir εὐθέως og understreker den umiddelbare responsen. 'Lot garnene ligge' gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – merk at vers 18 bruker ἀμφίβληστρον (kastnett), mens her brukes δίκτυα (garn/nett generelt). 'Fulgte' gjengir ἠκολούθησαν, det tekniske uttrykket for å følge en mester som disippel.
«Straks lot de garnene ligge og fulgte ham» gjengir εὐθέως ἀφέντες τὰ δίκτυα ἠκολούθησαν αὐτῷ. Valget «lot garnene ligge» i stedet for «forlot garnene» gir en litt mildere tone enn det greske ἀφέντες (som bokstavelig betyr «slapp / forlot»), men det fungerer godt på idiomatisk norsk og unngår overtolkning.
Skiftet fra ἀμφίβληστρον (kastnett, v. 18) til δίκτυα (garn/nett, v. 20) er interessant. Noen mener det er en generalisering – de forlater alt fiskeutstyr – mens andre ser det som en naturlig veksling i ordbruk. Matteus kan også ha brukt δίκτυα som et mer generelt ord for å vise at de forlot hele sitt levebrød.
«Straks» gjengir εὐθέως, som understreker den øyeblikkelige responsen. «Lot garnene ligge» gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – en litt mildere gjengivelse enn det greske verbet (som betyr «slapp/forlot/ga opp»), men idiomatisk treffende på norsk. «Fulgte» gjengir aoristformen ἠκολούθησαν, det tekniske disippelskapsverbet.
Verbet ἀκολουθέω (å følge) er det sentrale disippelskapsverbet i evangeliene. Aoristformen ἠκολούθησαν markerer en definitiv, avgrenset handling – de begynte å følge ham. Sammen med εὐθέως (straks) og partisippen ἀφέντες (etter å ha forlatt) tegner Matteus et bilde av radikal lydighet uten forhandling eller betenkingstid, i kontrast til senere kallsfortellinger der kandidater ber om utsettelse (Matt 8,21–22).
Gutten med matpakken
Ved bespisningen av de fem tusen var det Andreas som fant gutten med fem byggbrød og to fisker og førte ham til Jesus, selv om han undret seg over hva det kunne rekke til.
Grekerne som søkte Jesus
Da noen grekere ville møte Jesus, henvendte de seg til Filip, som gikk til Andreas. Sammen førte de grekerne til Jesus, noe som illustrerer Andreas' rolle som brobygger.