MatteusKapittel 4
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
De første disiplene kallesMMLJ
Lukas inkluderer den mirakuløse fiskefangsten. Johannes har en annen setting.
18Da han gikk langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, kaste garn i sjøen, for de var fiskere.
19Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
20Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
21Da han gikk videre derfra, så han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, i båten sammen med faren Sebedeus, mens de bøtte garnene sine. Og han kalte på dem.
22Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham.
16Da han gikk langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, Simons bror, kaste garn i sjøen, for de var fiskere.
17Jesus sa til dem: «Kom, følg meg! Så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
18Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19Da han gikk litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes sitte i båten og bøte garn.
20Straks kalte han dem, og de lot sin far Sebedeus bli igjen i båten med leiekarene og fulgte ham.
1En gang da folkemengden trengte seg innpå ham for å høre Guds ord, sto han ved Gennesaretsjøen.
2Han så to båter som lå ved stranden. Fiskerne hadde gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.
3Han gikk om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast garnene til fangst.»
5Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe. Men på ditt ord vil jeg fire ned garnene.»
6Da de gjorde det, fanget de en så stor mengde fisk at garnene holdt på å revne.
7De ga tegn til partnerne i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så fulle at de holdt på å synke.
8Da Simon Peter så dette, falt han på kne foran Jesus og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
9For forbauselse hadde grepet ham og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
10Det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var Simons fiskekamerater. Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.»
11De dro båtene opp på land, forlot alt og fulgte ham.
35Dagen etter sto Johannes der igjen med to av disiplene sine.
36Da han så Jesus gå forbi, sa han: «Se, Guds lam!»
37De to disiplene hørte hva han sa, og fulgte etter Jesus.
38Jesus snudde seg, og da han så at de fulgte etter, sa han til dem: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi» – det betyr lærer – «hvor bor du?»
39«Kom og se,» sa han. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende timen.
40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt hva Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: «Vi har funnet Messias!» – det betyr Kristus.
42Han tok ham med til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal kalles Kefas» – det betyr Peter.
43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Han finner Filip og sier til ham: «Følg meg!»
44Filip var fra Betsaida, samme by som Andreas og Peter.
45Filip finner Natanael og sier til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret.»
46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47Jesus så Natanael komme mot seg og sa om ham: «Se, her er en sann israelitt, uten svik.»
48Natanael spurte: «Hvor kjenner du meg fra?» Jesus svarte: «Jeg så deg under fikentreet før Filip ropte på deg.»
49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!»
50Jesus svarte ham: «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.»
51Og han sa til ham: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
Jesu fristelseMML
Matteus og Lukas har de tre fristelsene, men i ulik rekkefølge. Markus nevner bare at Jesus ble fristet.
1Da ble Jesus ført ut i ødemarken av Ånden for å bli fristet av djevelen.
2Og etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.
3Da kom fristeren til ham og sa: «Hvis du er Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød.»
4Men han svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»
5Da tok djevelen ham med til den hellige byen og stilte ham på tempelets tinde.
6Og han sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.»
7Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
8Igjen tok djevelen ham med, opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet.
9Og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg.»
10Da sa Jesus til ham: «Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
11Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
12Straks drev Ånden ham ut i ødemarken.
13Han var i ødemarken i førti dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
1Jesus vendte tilbake fra Jordan, fylt av Den hellige ånd, og ble ført av Ånden rundt i ødemarken.
2I førti dager ble han fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, ble han sulten.
3Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»
4Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»
5Så førte han ham opp og viste ham alle verdens riker på et øyeblikk.
6Og djevelen sa til ham: «All denne makten og all deres herlighet vil jeg gi deg, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.
7Hvis du tilber meg, skal alt være ditt.»
8Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
9Så førte djevelen ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
10For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg,
11og: På hendene skal de bære deg, så du ikke støter foten mot noen stein.»
12Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
13Da djevelen hadde fullført alle sine fristelser, forlot han ham for en tid.
*
Verbet ἀνήχθη (ble ført opp) er passiv og indikerer at Jesus ble ledet av Ånden, ikke at han gikk på eget initiativ. Oversettelsen bruker 'ført ut' for å gjenspeile denne passive formen. 'Ut i ødemarken' er valgt fremfor 'opp til ødemarken' (som ἀνά- egentlig antyder) fordi det norske uttrykket 'ut i ødemarken' er mer naturlig.
Det greske πειρασθῆναι kan bety både 'friste' og 'prøve/teste'. I bibelsk sammenheng brukes 'friste' når det gjelder djevelens handlinger, mens 'prøve' ofte brukes om Guds testing. Matteus bruker her en infinitivkonstruksjon som angir hensikten med at Jesus ble ført ut.
At Ånden fører Jesus til fristelsen, reiser teologiske spørsmål om Guds forhold til fristelse (jf. Jak 1,13). Tradisjonelt forstås dette slik at Ånden tillater fristelsen som en del av Jesu messianske forberedelse, ikke at Gud selv frister.
Ødemarken (ἔρημος) i Matteus er trolig Judea-ørkenen vest for Dødehavet. I jødisk tradisjon ble ørkenen forbundet med både prøvelse og guddommelig nærhet – stedet der Israel ble testet i 40 år, men også stedet der Gud talte til profetene.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Verbet ἀνήχθη (ble ført opp) er passiv og indikerer at Jesus ble ledet av Ånden, ikke at han gikk på eget initiativ. Oversettelsen bruker 'ført ut' for å gjenspeile denne passive formen. 'Ut i ødemarken' er valgt fremfor 'opp til ødemarken' (som ἀνά- egentlig antyder) fordi det norske uttrykket 'ut i ødemarken' er mer naturlig.
Det greske πειρασθῆναι kan bety både 'friste' og 'prøve/teste'. I bibelsk sammenheng brukes 'friste' når det gjelder djevelens handlinger, mens 'prøve' ofte brukes om Guds testing. Matteus bruker her en infinitivkonstruksjon som angir hensikten med at Jesus ble ført ut.
At Ånden fører Jesus til fristelsen, reiser teologiske spørsmål om Guds forhold til fristelse (jf. Jak 1,13). Tradisjonelt forstås dette slik at Ånden tillater fristelsen som en del av Jesu messianske forberedelse, ikke at Gud selv frister.
Ødemarken (ἔρημος) i Matteus er trolig Judea-ørkenen vest for Dødehavet. I jødisk tradisjon ble ørkenen forbundet med både prøvelse og guddommelig nærhet – stedet der Israel ble testet i 40 år, men også stedet der Gud talte til profetene.
*
Oversettelsen gjengir ὕστερον med 'til slutt' for å markere at sulten kom etter fasteperioden, ikke underveis. 'Og' i begynnelsen bevarer det greske καὶ som binder verset til det foregående.
Førti dager og netter er en tydelig parallell til Moses på Sinai (2 Mos 34,28) og Elias' vandring til Horeb (1 Kong 19,8). Tallet 40 er også symbolsk for Israels 40 år i ørkenen.
Konstruksjonen νηστεύσας ... ἐπείνασεν bruker et aorист partisipp fulgt av et aorist indikativ. Partisippet uttrykker en forutgående handling (fastet), mens hovedverbet angir resultatet (ble sulten). Bruken av ὕστερον (etterpå/til slutt) forsterker det tidsmessige skillet og antyder at Jesus ikke kjente sult under selve fasten – sulten kom først etterpå.
Konstruksjonen med førti dager og førti netter er en tydelig parallell til Moses på Sinai (2 Mos 34,28) og Elias' vandring til Horeb (1 Kong 19,8). Tallet 40 er også symbolsk knyttet til Israels 40 år i ørkenen (5 Mos 8,2). Ved å gjenta prøvelsesperioden demonstrerer Matteus at Jesus gjennomgår Israels erfaring på nytt.
Lukas' versjon av fristelsen (Luk 4,1–13) har en annen rekkefølge på den andre og tredje fristelsen. Matteus plasserer tempelfristelsen som nummer to og den kosmiske fristelsen som nummer tre, mens Lukas gjør det omvendt. De fleste forskere anser Matteus' rekkefølge som den mer opprinnelige, med klimaks i tilbudet om all verdens makt.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Oversettelsen gjengir ὕστερον med 'til slutt' for å markere at sulten kom etter fasteperioden, ikke underveis. 'Og' i begynnelsen bevarer det greske καὶ som binder verset til det foregående.
Førti dager og netter er en tydelig parallell til Moses på Sinai (2 Mos 34,28) og Elias' vandring til Horeb (1 Kong 19,8). Tallet 40 er også symbolsk for Israels 40 år i ørkenen.
Konstruksjonen νηστεύσας ... ἐπείνασεν bruker et aorист partisipp fulgt av et aorist indikativ. Partisippet uttrykker en forutgående handling (fastet), mens hovedverbet angir resultatet (ble sulten). Bruken av ὕστερον (etterpå/til slutt) forsterker det tidsmessige skillet og antyder at Jesus ikke kjente sult under selve fasten – sulten kom først etterpå.
Konstruksjonen med førti dager og førti netter er en tydelig parallell til Moses på Sinai (2 Mos 34,28) og Elias' vandring til Horeb (1 Kong 19,8). Tallet 40 er også symbolsk knyttet til Israels 40 år i ørkenen (5 Mos 8,2). Ved å gjenta prøvelsesperioden demonstrerer Matteus at Jesus gjennomgår Israels erfaring på nytt.
Lukas' versjon av fristelsen (Luk 4,1–13) har en annen rekkefølge på den andre og tredje fristelsen. Matteus plasserer tempelfristelsen som nummer to og den kosmiske fristelsen som nummer tre, mens Lukas gjør det omvendt. De fleste forskere anser Matteus' rekkefølge som den mer opprinnelige, med klimaks i tilbudet om all verdens makt.
*
'Fristeren' gjengir ὁ πειράζων (den som frister), som er en partisippform brukt som tittel. 'Hvis du er' gjengir Εἰ med indikativ (førsteklasses betingelse) – djevelen bestrider ikke at Jesus er Guds Sønn, men utfordrer ham til å bruke sin makt på feil måte. Flertallsformen 'disse steinene' (οἱ λίθοι οὗτοι) og 'brød' (ἄρτοι) er bevart.
Den greske konstruksjonen εἰπὲ ἵνα ('si at') er uvanlig – normalt ville man forvente en direkte befaling. Dette antyder at fristelsen handler om å bruke guddommelig autoritet (å befale at noe skal skje), ikke bare å uttale ord.
ὁ πειράζων (fristeren) som tittel brukes kun her i evangeliene. Det er et presens partisipp som antyder en vedvarende aktivitet – «den som (stadig) frister». Det greske πειράζω kan også bety «å teste» eller «å prøve», men i denne konteksten med djevelen som subjekt er «friste» det korrekte valget.
Alle tre fristelsene i Matteus korresponderer med Israels fristelser i ørkenen: brød/manna (2 Mos 16), å sette Gud på prøve (2 Mos 17), og avgudsdyrkelse (2 Mos 32). Matteus presenterer Jesus som den nye Israel som lykkes der det gamle Israel feilet.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Fristeren' gjengir ὁ πειράζων (den som frister), som er en partisippform brukt som tittel. 'Hvis du er' gjengir Εἰ med indikativ (førsteklasses betingelse) – djevelen bestrider ikke at Jesus er Guds Sønn, men utfordrer ham til å bruke sin makt på feil måte. Flertallsformen 'disse steinene' (οἱ λίθοι οὗτοι) og 'brød' (ἄρτοι) er bevart.
Den greske konstruksjonen εἰπὲ ἵνα ('si at') er uvanlig – normalt ville man forvente en direkte befaling. Dette antyder at fristelsen handler om å bruke guddommelig autoritet (å befale at noe skal skje), ikke bare å uttale ord.
ὁ πειράζων (fristeren) som tittel brukes kun her i evangeliene. Det er et presens partisipp som antyder en vedvarende aktivitet – «den som (stadig) frister». Det greske πειράζω kan også bety «å teste» eller «å prøve», men i denne konteksten med djevelen som subjekt er «friste» det korrekte valget.
Alle tre fristelsene i Matteus korresponderer med Israels fristelser i ørkenen: brød/manna (2 Mos 16), å sette Gud på prøve (2 Mos 17), og avgudsdyrkelse (2 Mos 32). Matteus presenterer Jesus som den nye Israel som lykkes der det gamle Israel feilet.
*
Sitatet er fra 5 Mos 8,3. Oversettelsen gjengir ῥήματι med 'ord' (som er standard), og ἐκπορευομένῳ διὰ στόματος θεοῦ med 'som går ut fra Guds munn'. 'Mennesket' gjengir ὁ ἄνθρωπος (med artikkel), som har generisk betydning – det gjelder alle mennesker, ikke bare Jesus.
Det greske ῥῆμα betyr 'ord' i betydningen utsagn eller uttalelse, til forskjell fra λόγος som oftere brukes om 'Ordet' i teologisk forstand. I 5 Mos 8,3 refererer det til alt Gud uttaler, altså hans vilje og forsyn.
Jesu svar fra 5 Mos 8,3 peker tilbake på Israels ørkenerfaring med manna. Poenget i den opprinnelige konteksten var at Gud ydmyket og prøvde Israel for å lære dem at livsopphold kommer fra ham, ikke fra brød alene. Jesus identifiserer seg her med det troende Israel og viser lydighet der Israel feilet.
Γέγραπται (det står skrevet) er perfektum passiv av γράφω og uttrykker at noe ble skrevet i fortiden og fortsatt har gyldig autoritet. Denne formelen brukes gjennomgående i Jesu svar på fristelsene (v. 4, 7, 10) og understreker Skriftens varige autoritet.
Formelen Γέγραπται (det står skrevet), i perfektum passiv, brukes tre ganger av Jesus i fristelsesfortellingen (v. 4, 7, 10). Alle tre sitatene er hentet fra 5. Mosebok, nærmere bestemt fra avsnittene som omhandler Israels ørkenopphold. Dette understreker parallellen mellom Israel og Jesus som begge ble prøvd i ørkenen.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Sitatet er fra 5 Mos 8,3. Oversettelsen gjengir ῥήματι med 'ord' (som er standard), og ἐκπορευομένῳ διὰ στόματος θεοῦ med 'som går ut fra Guds munn'. 'Mennesket' gjengir ὁ ἄνθρωπος (med artikkel), som har generisk betydning – det gjelder alle mennesker, ikke bare Jesus.
Det greske ῥῆμα betyr 'ord' i betydningen utsagn eller uttalelse, til forskjell fra λόγος som oftere brukes om 'Ordet' i teologisk forstand. I 5 Mos 8,3 refererer det til alt Gud uttaler, altså hans vilje og forsyn.
Jesu svar fra 5 Mos 8,3 peker tilbake på Israels ørkenerfaring med manna. Poenget i den opprinnelige konteksten var at Gud ydmyket og prøvde Israel for å lære dem at livsopphold kommer fra ham, ikke fra brød alene. Jesus identifiserer seg her med det troende Israel og viser lydighet der Israel feilet.
Γέγραπται (det står skrevet) er perfektum passiv av γράφω og uttrykker at noe ble skrevet i fortiden og fortsatt har gyldig autoritet. Denne formelen brukes gjennomgående i Jesu svar på fristelsene (v. 4, 7, 10) og understreker Skriftens varige autoritet.
Formelen Γέγραπται (det står skrevet), i perfektum passiv, brukes tre ganger av Jesus i fristelsesfortellingen (v. 4, 7, 10). Alle tre sitatene er hentet fra 5. Mosebok, nærmere bestemt fra avsnittene som omhandler Israels ørkenopphold. Dette understreker parallellen mellom Israel og Jesus som begge ble prøvd i ørkenen.
*
'Den hellige byen' gjengir τὴν ἁγίαν πόλιν direkte – dette er en vanlig betegnelse for Jerusalem. 'Tempelets tinde' gjengir τὸ πτερύγιον τοῦ ἱεροῦ. Verbet παραλαμβάνει (tar med) står i presens (historisk presens), men gjengis med fortid for naturlig norsk fortelling.
πτερύγιον er diminutiv av πτέρυξ (vinge) og betyr bokstavelig 'liten vinge'. Det betegner et fremspring eller den høyeste kanten av tempelet. Ifølge Josefus var det sørøstlige hjørnet av tempelmuren ekstremt høyt, med et fall på over 100 meter ned i Kedrondalen.
Det greske ἱερόν refererer til hele tempelkomplekset, i motsetning til ναός som betegner selve tempelbygningen med Det hellige og Det aller helligste. Tempelområdet i Jerusalem var enormt – plattformen var ca. 480 x 300 meter.
τὴν ἁγίαν πόλιν (den hellige byen) er en ærestittel for Jerusalem som brukes flere steder i GT og NT (Jes 48,2; 52,1; Neh 11,1; Matt 27,53; Åp 11,2; 21,2). Betegnelsen understreker Jerusalems unike status som stedet for Guds tempel og hans spesielle nærvær.
Varianten ἔστησεν (aorist) er godt attestert i de viktigste manuskriptene. Noen håndskrifter har ἵστησιν (historisk presens), noe som ville matche παραλαμβάνει i samme vers. De fleste tekstkritikere foretrekker aoristformen ἔστησεν.
Lukas bruker navnet 'Jerusalem' (Luk 4,9) der Matteus skriver 'den hellige byen'. Matteus' valg av τὴν ἁγίαν πόλιν understreker den teologiske betydningen av stedet og knytter an til profetisk språkbruk (Jes 48,2; 52,1; Neh 11,1).
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Den hellige byen' gjengir τὴν ἁγίαν πόλιν direkte – dette er en vanlig betegnelse for Jerusalem. 'Tempelets tinde' gjengir τὸ πτερύγιον τοῦ ἱεροῦ. Verbet παραλαμβάνει (tar med) står i presens (historisk presens), men gjengis med fortid for naturlig norsk fortelling.
πτερύγιον er diminutiv av πτέρυξ (vinge) og betyr bokstavelig 'liten vinge'. Det betegner et fremspring eller den høyeste kanten av tempelet. Ifølge Josefus var det sørøstlige hjørnet av tempelmuren ekstremt høyt, med et fall på over 100 meter ned i Kedrondalen.
Det greske ἱερόν refererer til hele tempelkomplekset, i motsetning til ναός som betegner selve tempelbygningen med Det hellige og Det aller helligste. Tempelområdet i Jerusalem var enormt – plattformen var ca. 480 x 300 meter.
τὴν ἁγίαν πόλιν (den hellige byen) er en ærestittel for Jerusalem som brukes flere steder i GT og NT (Jes 48,2; 52,1; Neh 11,1; Matt 27,53; Åp 11,2; 21,2). Betegnelsen understreker Jerusalems unike status som stedet for Guds tempel og hans spesielle nærvær.
Varianten ἔστησεν (aorist) er godt attestert i de viktigste manuskriptene. Noen håndskrifter har ἵστησιν (historisk presens), noe som ville matche παραλαμβάνει i samme vers. De fleste tekstkritikere foretrekker aoristformen ἔστησεν.
Lukas bruker navnet 'Jerusalem' (Luk 4,9) der Matteus skriver 'den hellige byen'. Matteus' valg av τὴν ἁγίαν πόλιν understreker den teologiske betydningen av stedet og knytter an til profetisk språkbruk (Jes 48,2; 52,1; Neh 11,1).
*
Sitatet er fra Sal 91,11-12, men djevelen utelater frasen 'å bevare deg på alle dine veier', noe som endrer konteksten. Oversettelsen gjengir ἐπὶ χειρῶν ἀροῦσίν σε med 'de skal bære deg på hendene' og μήποτε προσκόψῃς med 'så du ikke støter'.
Djevelens sitat fra Salme 91,11-12 utelater midtdelen 'å bevare deg på alle dine veier' (LXX: τοῦ διαφυλάξαι σε ἐν πάσαις ταῖς ὁδοῖς σου). Denne utelatelsen fjerner begrensningen om at Guds beskyttelse gjelder på de veiene han har bestemt – et klassisk eksempel på skriftmisbruk.
Noen manuskripter har mindre variasjoner i sitat-teksten, men hovedtradisjonen er stabil. Det er bemerkelsesverdig at Matteus følger LXX-teksten av Salme 91 (90 i LXX) ganske nøyaktig, bortsett fra utelatelsen av τοῦ διαφυλάξαι σε ἐν πάσαις ταῖς ὁδοῖς σου.
Djevelens sitering av Salme 91 er et viktig eksempel på at Skriften kan brukes løsrevet fra sin kontekst. I kirkelig tradisjon har dette vært brukt som advarsel mot 'proof-texting' – å plukke enkeltvers ut av sammenhengen for å støtte en forutinntatt posisjon. Djevelen utelater bevisst midtdelen som begrenser løftet til 'alle dine veier', altså de veiene Gud har bestemt.
Oversettelsen gjengir Εἰ υἱὸς εἶ τοῦ θεοῦ med 'Hvis du er Guds Sønn'. Εἰ med indikativ utgjør en førsteklasses betingelse som antar premisset som sant ('Siden du er …'), men på norsk gjengis dette best med 'Hvis du er' for å bevare den retoriske utfordringen. Utropstegnet etter 'kast deg ned!' gjenspeiler den utfordrende, imperative tonen i βάλε σεαυτὸν κάτω.
Djevelen siterer Salme 91,11-12 (LXX: Salme 90), men utelater midtdelen τοῦ διαφυλάξαι σε ἐν πάσαις ταῖς ὁδοῖς σου ('å bevare deg på alle dine veier'). Denne utelatelsen er teologisk signifikant: den fjerner begrensningen om at Guds beskyttelse gjelder innenfor hans vilje og veier. I kirkelig tradisjon har dette vært et klassisk eksempel på hvordan Skriften kan misbrukes ved selektiv sitering.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Sitatet er fra Sal 91,11-12, men djevelen utelater frasen 'å bevare deg på alle dine veier', noe som endrer konteksten. Oversettelsen gjengir ἐπὶ χειρῶν ἀροῦσίν σε med 'de skal bære deg på hendene' og μήποτε προσκόψῃς med 'så du ikke støter'.
Djevelens sitat fra Salme 91,11-12 utelater midtdelen 'å bevare deg på alle dine veier' (LXX: τοῦ διαφυλάξαι σε ἐν πάσαις ταῖς ὁδοῖς σου). Denne utelatelsen fjerner begrensningen om at Guds beskyttelse gjelder på de veiene han har bestemt – et klassisk eksempel på skriftmisbruk.
Noen manuskripter har mindre variasjoner i sitat-teksten, men hovedtradisjonen er stabil. Det er bemerkelsesverdig at Matteus følger LXX-teksten av Salme 91 (90 i LXX) ganske nøyaktig, bortsett fra utelatelsen av τοῦ διαφυλάξαι σε ἐν πάσαις ταῖς ὁδοῖς σου.
Djevelens sitering av Salme 91 er et viktig eksempel på at Skriften kan brukes løsrevet fra sin kontekst. I kirkelig tradisjon har dette vært brukt som advarsel mot 'proof-texting' – å plukke enkeltvers ut av sammenhengen for å støtte en forutinntatt posisjon. Djevelen utelater bevisst midtdelen som begrenser løftet til 'alle dine veier', altså de veiene Gud har bestemt.
Oversettelsen gjengir Εἰ υἱὸς εἶ τοῦ θεοῦ med 'Hvis du er Guds Sønn'. Εἰ med indikativ utgjør en førsteklasses betingelse som antar premisset som sant ('Siden du er …'), men på norsk gjengis dette best med 'Hvis du er' for å bevare den retoriske utfordringen. Utropstegnet etter 'kast deg ned!' gjenspeiler den utfordrende, imperative tonen i βάλε σεαυτὸν κάτω.
Djevelen siterer Salme 91,11-12 (LXX: Salme 90), men utelater midtdelen τοῦ διαφυλάξαι σε ἐν πάσαις ταῖς ὁδοῖς σου ('å bevare deg på alle dine veier'). Denne utelatelsen er teologisk signifikant: den fjerner begrensningen om at Guds beskyttelse gjelder innenfor hans vilje og veier. I kirkelig tradisjon har dette vært et klassisk eksempel på hvordan Skriften kan misbrukes ved selektiv sitering.
*
Sitatet er fra 5 Mos 6,16. Πάλιν ('igjen/også') viser at Jesus møter Skrift med Skrift. 'Du skal ikke sette … på prøve' gjengir Οὐκ ἐκπειράσεις – en forsterket form av πειράζω med prefikset ἐκ-, som innebærer å presse eller teste til det ytterste.
ἐκπειράζω er en intensivert form av πειράζω og innebærer å friste/teste til det ytterste, å 'sette på prøve'. Referansen til 5 Mos 6,16 peker tilbake til Massa-hendelsen (2 Mos 17,1-7), der Israel satte Gud på prøve ved å kreve vann.
Verbet ἔφη (sa) brukes her i stedet for det vanligere εἶπεν. ἔφη er en mer litterær form som kan antyde en mer autoritativ uttalelse. Det er også verdt å merke seg at subjektet 'Jesus' (ὁ Ἰησοῦς) nevnes eksplisitt her, i motsetning til vers 4 der han bare omtales med 'han'. Dette markerer en klimaktisk vending der Jesus med full autoritet avviser fristelsen.
5 Mos 6,16 refererer til hendelsen ved Massa (2 Mos 17,1-7), der israelittene krevde at Gud skulle bevise sin tilstedeværelse ved å gi dem vann. Stedsnavnet Massa betyr bokstavelig 'prøvelse' eller 'testing'. Jesus avviser djevelens utfordring ved å vise at å kreve et gudsbevis er det samme som å sette Gud på prøve.
ἔφη brukes her i stedet for εἶπεν. I klassisk gresk er ἔφη en mer formell, narrativ innledning. Matteus veksler bevisst mellom ulike verber for 'å si' (εἶπεν, λέγει, ἔφη) – variasjonen er stilistisk og kan antyde ulike nyanser av autoritet eller høytidelighet i talen.
'Det står også skrevet' gjengir Πάλιν γέγραπται. Πάλιν ('igjen/i tillegg') viser at Jesus ikke avviser Skriften, men møter den med mer Skrift – et avgjørende hermeneutisk prinsipp. Verbet ἔφη brukes her i stedet for det vanligere λέγει/εἶπεν, noe som gir uttalelsen en mer formell og autoritativ karakter. 'Sette … på prøve' er valgt for å gjengi ἐκπειράσεις, som er sterkere enn det enkle 'friste'.
Πάλιν γέγραπται gjengis 'Det står også skrevet'. Adverbet Πάλιν kan bety 'igjen' eller 'på den annen side/i tillegg', og 'også' er valgt for å formidle at Jesus møter Skrift med Skrift – ikke avviser djevelens sitat, men supplerer det med et balanserende skriftord. ἐκπειράσεις gjengis 'sette … på prøve', en god gjengivelse av det intensiverte verbet med ἐκ-prefikset. Verbet ἔφη brukes her i stedet for det vanligere εἶπεν/λέγει, men oversettelsen bruker det nøytrale 'sa' for lesbarhetens skyld.
Sitatet er fra 5 Mos 6,16 (LXX), som refererer til hendelsen ved Massa (2 Mos 17,1-7) der israelittene krevde at Gud skulle bevise sin tilstedeværelse. Stedsnavnet מַסָּה (Massa) betyr 'prøvelse/testing'. Ved å sitere dette verset avviser Jesus logikken i djevelens utfordring: å kaste seg ned fra tempelet for å tvinge Gud til å gripe inn ville være å sette Gud på prøve, ikke å stole på ham.
ἐκπειράζω er en forsterket form av πειράζω (friste/prøve), med prefikset ἐκ- som gir betydningen 'å presse til det ytterste' eller 'å tvinge en reaksjon'. Verbet ἔφη i innledningen er en mer litterær og formell form enn εἶπεν, og det eksplisitte subjektet ὁ Ἰησοῦς understreker Jesu autoritet i svaret.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Sitatet er fra 5 Mos 6,16. Πάλιν ('igjen/også') viser at Jesus møter Skrift med Skrift. 'Du skal ikke sette … på prøve' gjengir Οὐκ ἐκπειράσεις – en forsterket form av πειράζω med prefikset ἐκ-, som innebærer å presse eller teste til det ytterste.
ἐκπειράζω er en intensivert form av πειράζω og innebærer å friste/teste til det ytterste, å 'sette på prøve'. Referansen til 5 Mos 6,16 peker tilbake til Massa-hendelsen (2 Mos 17,1-7), der Israel satte Gud på prøve ved å kreve vann.
Verbet ἔφη (sa) brukes her i stedet for det vanligere εἶπεν. ἔφη er en mer litterær form som kan antyde en mer autoritativ uttalelse. Det er også verdt å merke seg at subjektet 'Jesus' (ὁ Ἰησοῦς) nevnes eksplisitt her, i motsetning til vers 4 der han bare omtales med 'han'. Dette markerer en klimaktisk vending der Jesus med full autoritet avviser fristelsen.
5 Mos 6,16 refererer til hendelsen ved Massa (2 Mos 17,1-7), der israelittene krevde at Gud skulle bevise sin tilstedeværelse ved å gi dem vann. Stedsnavnet Massa betyr bokstavelig 'prøvelse' eller 'testing'. Jesus avviser djevelens utfordring ved å vise at å kreve et gudsbevis er det samme som å sette Gud på prøve.
ἔφη brukes her i stedet for εἶπεν. I klassisk gresk er ἔφη en mer formell, narrativ innledning. Matteus veksler bevisst mellom ulike verber for 'å si' (εἶπεν, λέγει, ἔφη) – variasjonen er stilistisk og kan antyde ulike nyanser av autoritet eller høytidelighet i talen.
'Det står også skrevet' gjengir Πάλιν γέγραπται. Πάλιν ('igjen/i tillegg') viser at Jesus ikke avviser Skriften, men møter den med mer Skrift – et avgjørende hermeneutisk prinsipp. Verbet ἔφη brukes her i stedet for det vanligere λέγει/εἶπεν, noe som gir uttalelsen en mer formell og autoritativ karakter. 'Sette … på prøve' er valgt for å gjengi ἐκπειράσεις, som er sterkere enn det enkle 'friste'.
Πάλιν γέγραπται gjengis 'Det står også skrevet'. Adverbet Πάλιν kan bety 'igjen' eller 'på den annen side/i tillegg', og 'også' er valgt for å formidle at Jesus møter Skrift med Skrift – ikke avviser djevelens sitat, men supplerer det med et balanserende skriftord. ἐκπειράσεις gjengis 'sette … på prøve', en god gjengivelse av det intensiverte verbet med ἐκ-prefikset. Verbet ἔφη brukes her i stedet for det vanligere εἶπεν/λέγει, men oversettelsen bruker det nøytrale 'sa' for lesbarhetens skyld.
Sitatet er fra 5 Mos 6,16 (LXX), som refererer til hendelsen ved Massa (2 Mos 17,1-7) der israelittene krevde at Gud skulle bevise sin tilstedeværelse. Stedsnavnet מַסָּה (Massa) betyr 'prøvelse/testing'. Ved å sitere dette verset avviser Jesus logikken i djevelens utfordring: å kaste seg ned fra tempelet for å tvinge Gud til å gripe inn ville være å sette Gud på prøve, ikke å stole på ham.
ἐκπειράζω er en forsterket form av πειράζω (friste/prøve), med prefikset ἐκ- som gir betydningen 'å presse til det ytterste' eller 'å tvinge en reaksjon'. Verbet ἔφη i innledningen er en mer litterær og formell form enn εἶπεν, og det eksplisitte subjektet ὁ Ἰησοῦς understreker Jesu autoritet i svaret.
*
At djevelen viser Jesus 'alle verdens riker og deres herlighet' fra et fjell kan ikke forstås rent fysisk/geografisk. Dette har blitt tolket ulikt – som et syn, en overnaturlig opplevelse, eller som billedspråk for den totale verdenslige makt som tilbys.
Rekkefølgen av fristelsene er forskjellig hos Matteus og Lukas (Luk 4,1-13). Hos Matteus er tempelfristelsen den andre og rikefristelsen den tredje (klimaks), mens Lukas har omvendt rekkefølge. Dette har gitt opphav til diskusjoner om hvilken rekkefølge som er kronologisk, eller om evangelistene ordner materialet tematisk.
Motivet med å bli vist riker fra et høyt fjell kan ha bakgrunn i den gammeltestamentlige tradisjonen der Moses fikk se det lovede land fra Nebo-fjellet (5 Mos 34,1-4). Her er perspektivet universelt – det gjelder alle verdens riker, ikke bare ett land.
Uttrykket 'alle verdens riker' (πάσας τὰς βασιλείας τοῦ κόσμου) bruker κόσμος, som i nytestamentlig gresk kan bety den ordnede verden, menneskeheten eller den nåværende verdensorden i motsetning til Guds rike. Her innebærer det hele den menneskelige sivilisasjon med dens politiske maktstrukturer.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Verbet παραλαμβάνει ('tok med') står i historisk presens, noe som gir fortellingen umiddelbarhet og spenning. Oversettelsen bruker norsk preteritum ('tok … med') for naturlig flyt. Uttrykket 'opp på et meget høyt fjell' gjengir εἰς ὄρος ὑψηλὸν λίαν – preposisjonen εἰς antyder bevegelse, og 'opp på' formidler dette. 'Meget' er beholdt for å gjengi det forsterkende λίαν, som er sterkere enn et vanlig 'svært'.
παραλαμβάνει står i historisk presens, men gjengis med norsk preteritum ('tok … med') for naturlig norsk fortellerstil. 'Meget høyt fjell' gjengir ὄρος ὑψηλὸν λίαν, der λίαν (svært/overordentlig) forsterker adjektivet. 'Meget' er bevisst valgt fremfor 'veldig' eller 'svært' for å bevare en bibelsk tone. 'Alle verdens riker og deres herlighet' gjengir πάσας τὰς βασιλείας τοῦ κόσμου καὶ τὴν δόξαν αὐτῶν. δόξα oversettes 'herlighet' fremfor 'prakt' eller 'glans' fordi det bærer med seg den bibelske klangbunnen fra det hebraiske כָּבוֹד.
Motivet med å bli vist riker fra et høyt fjell har paralleller til 5 Mos 34,1-4, der Moses fikk se det lovede land fra Nebo-fjellet. Her er perspektivet universelt – alle verdens riker, ikke bare ett land. Det er fysisk umulig å se alle verdens riker fra noe fjell, noe som antyder at dette involverer et overnaturlig syn eller en visionær opplevelse.
κόσμος i uttrykket πάσας τὰς βασιλείας τοῦ κόσμου kan bety den ordnede verden, menneskeheten, eller den nåværende verdensorden i motsetning til Guds rike. Her innebærer det hele den menneskelige sivilisasjonen med dens politiske maktstrukturer. δόξα ('herlighet') rommer både visuell prakt og den dypere betydningen av ære og makt.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
At djevelen viser Jesus 'alle verdens riker og deres herlighet' fra et fjell kan ikke forstås rent fysisk/geografisk. Dette har blitt tolket ulikt – som et syn, en overnaturlig opplevelse, eller som billedspråk for den totale verdenslige makt som tilbys.
Rekkefølgen av fristelsene er forskjellig hos Matteus og Lukas (Luk 4,1-13). Hos Matteus er tempelfristelsen den andre og rikefristelsen den tredje (klimaks), mens Lukas har omvendt rekkefølge. Dette har gitt opphav til diskusjoner om hvilken rekkefølge som er kronologisk, eller om evangelistene ordner materialet tematisk.
Motivet med å bli vist riker fra et høyt fjell kan ha bakgrunn i den gammeltestamentlige tradisjonen der Moses fikk se det lovede land fra Nebo-fjellet (5 Mos 34,1-4). Her er perspektivet universelt – det gjelder alle verdens riker, ikke bare ett land.
Uttrykket 'alle verdens riker' (πάσας τὰς βασιλείας τοῦ κόσμου) bruker κόσμος, som i nytestamentlig gresk kan bety den ordnede verden, menneskeheten eller den nåværende verdensorden i motsetning til Guds rike. Her innebærer det hele den menneskelige sivilisasjon med dens politiske maktstrukturer.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Verbet παραλαμβάνει ('tok med') står i historisk presens, noe som gir fortellingen umiddelbarhet og spenning. Oversettelsen bruker norsk preteritum ('tok … med') for naturlig flyt. Uttrykket 'opp på et meget høyt fjell' gjengir εἰς ὄρος ὑψηλὸν λίαν – preposisjonen εἰς antyder bevegelse, og 'opp på' formidler dette. 'Meget' er beholdt for å gjengi det forsterkende λίαν, som er sterkere enn et vanlig 'svært'.
παραλαμβάνει står i historisk presens, men gjengis med norsk preteritum ('tok … med') for naturlig norsk fortellerstil. 'Meget høyt fjell' gjengir ὄρος ὑψηλὸν λίαν, der λίαν (svært/overordentlig) forsterker adjektivet. 'Meget' er bevisst valgt fremfor 'veldig' eller 'svært' for å bevare en bibelsk tone. 'Alle verdens riker og deres herlighet' gjengir πάσας τὰς βασιλείας τοῦ κόσμου καὶ τὴν δόξαν αὐτῶν. δόξα oversettes 'herlighet' fremfor 'prakt' eller 'glans' fordi det bærer med seg den bibelske klangbunnen fra det hebraiske כָּבוֹד.
Motivet med å bli vist riker fra et høyt fjell har paralleller til 5 Mos 34,1-4, der Moses fikk se det lovede land fra Nebo-fjellet. Her er perspektivet universelt – alle verdens riker, ikke bare ett land. Det er fysisk umulig å se alle verdens riker fra noe fjell, noe som antyder at dette involverer et overnaturlig syn eller en visionær opplevelse.
κόσμος i uttrykket πάσας τὰς βασιλείας τοῦ κόσμου kan bety den ordnede verden, menneskeheten, eller den nåværende verdensorden i motsetning til Guds rike. Her innebærer det hele den menneskelige sivilisasjonen med dens politiske maktstrukturer. δόξα ('herlighet') rommer både visuell prakt og den dypere betydningen av ære og makt.
*
'Alt dette' gjengir Ταῦτα πάντα og refererer tilbake til rikene og herligheten fra vers 8. 'Faller ned og tilber' gjengir πεσὼν προσκυνήσῃς, der partisippen πεσών (falle ned) beskriver den fysiske handlingen som følger med tilbedelse (προσκυνέω).
προσκυνέω betyr opprinnelig 'kysse mot' og beskrev den orientalske skikken å bøye seg ned og kysse jorden eller føttene til en overordnet. I religiøs sammenheng betegner det tilbedelse og underkastelse.
Noen håndskrifter har ordstillingen πάντα ταῦτα i stedet for ταῦτά σοι πάντα. NA28/UBS5 leser σοι πάντα, som legger vekt på 'deg' – altså et personlig tilbud til Jesus. Varianten påvirker ikke meningsinnholdet vesentlig, men den foretrukne lesemåten understreker det direkte og personlige i djevelens tilbud.
Djevelens påstand om å kunne gi bort 'alle verdens riker' forutsetter en form for herredømme over verden. I Johannesevangeliet kalles Satan 'denne verdens fyrste' (Joh 12,31; 14,30), og Paulus omtaler ham som 'denne verdens gud' (2 Kor 4,4). Fristelsen er reell fordi den tilbyr en snarvei til messiansk herredømme uten korsets vei.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Den greske teksten bruker εἶπεν (aorist) i stedet for det historiske presens λέγει som ellers er vanlig i denne perikopen – dette kan markere en endring i tone eller alvor. 'Vil jeg gi deg' gjengir δώσω (futurum), og 'vil' på norsk formidler både løftet og den forlokkende kraften i tilbudet. 'Faller ned og tilber' gjengir πεσὼν προσκυνήσῃς – to handlinger som utgjør én samlet tilbedelsesgest.
Djevelens tilbud om alle riker forutsetter at tilbedelse (προσκυνέω) er den ultimate valutaen i det åndelige universet. Fristelsen rammer kjernen i Jesu messianske oppdrag: han kan få det samme herredømmet som Faderen har lovt, men uten lidelsen. Kirkefedre som Ireneus så dette som en parallell til Edens fristelse – en snarvei til noe godt via ulydighet.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Alt dette' gjengir Ταῦτα πάντα og refererer tilbake til rikene og herligheten fra vers 8. 'Faller ned og tilber' gjengir πεσὼν προσκυνήσῃς, der partisippen πεσών (falle ned) beskriver den fysiske handlingen som følger med tilbedelse (προσκυνέω).
προσκυνέω betyr opprinnelig 'kysse mot' og beskrev den orientalske skikken å bøye seg ned og kysse jorden eller føttene til en overordnet. I religiøs sammenheng betegner det tilbedelse og underkastelse.
Noen håndskrifter har ordstillingen πάντα ταῦτα i stedet for ταῦτά σοι πάντα. NA28/UBS5 leser σοι πάντα, som legger vekt på 'deg' – altså et personlig tilbud til Jesus. Varianten påvirker ikke meningsinnholdet vesentlig, men den foretrukne lesemåten understreker det direkte og personlige i djevelens tilbud.
Djevelens påstand om å kunne gi bort 'alle verdens riker' forutsetter en form for herredømme over verden. I Johannesevangeliet kalles Satan 'denne verdens fyrste' (Joh 12,31; 14,30), og Paulus omtaler ham som 'denne verdens gud' (2 Kor 4,4). Fristelsen er reell fordi den tilbyr en snarvei til messiansk herredømme uten korsets vei.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Den greske teksten bruker εἶπεν (aorist) i stedet for det historiske presens λέγει som ellers er vanlig i denne perikopen – dette kan markere en endring i tone eller alvor. 'Vil jeg gi deg' gjengir δώσω (futurum), og 'vil' på norsk formidler både løftet og den forlokkende kraften i tilbudet. 'Faller ned og tilber' gjengir πεσὼν προσκυνήσῃς – to handlinger som utgjør én samlet tilbedelsesgest.
Djevelens tilbud om alle riker forutsetter at tilbedelse (προσκυνέω) er den ultimate valutaen i det åndelige universet. Fristelsen rammer kjernen i Jesu messianske oppdrag: han kan få det samme herredømmet som Faderen har lovt, men uten lidelsen. Kirkefedre som Ireneus så dette som en parallell til Edens fristelse – en snarvei til noe godt via ulydighet.
*
'Bort med deg' gjengir Ὕπαγε (gå bort/forsvinn). Σατανᾶ er den greske formen av det hebraiske שָׂטָן. Sitatet er fra 5 Mos 6,13, der LXX har φοβηθήσῃ (frykte) mens Matteus bruker προσκυνήσεις (tilbe). λατρεύσεις (tjene) innebærer kultisk/religiøs tjeneste.
Noen manuskripter har Ὕπαγε ὀπίσω μου, Σατανᾶ ('gå bak meg, Satan') – en formulering som minner om Matt 16,23. De eldste og beste manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har bare Ὕπαγε, Σατανᾶ uten ὀπίσω μου.
Hebraisk שָׂטָן (satan) betyr 'motstander' eller 'anklager'. I GT brukes det både om menneskelige motstandere og om en himmelsk anklager (Job 1-2, Sak 3,1). Her brukes det som egennavn.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
'Bort med deg' gjengir det korte og resolutte Ὕπαγε. Alternativet 'gå vekk' eller 'forsvinn' ble vurdert, men 'bort med deg' fanger den imperative kraften bedre på norsk og gir et naturlig, muntlig preg. Sitatet fra 5 Mos 6,13 er tilpasset: der Septuaginta har φοβηθήσῃ ('frykte'), bruker Matteus προσκυνήσεις ('tilbe'), trolig for å speile djevelens egen bruk av προσκυνέω i vers 9 og dermed skape en direkte kontrast.
At Jesus siterer 5 Mos 6,13 med προσκυνέω ('tilbe') i stedet for Septuagintas φοβέω ('frykte') er bemerkelsesverdig. Noen forskere mener dette gjenspeiler en alternativ gresk oversettelsestradisjon, mens andre ser det som en bevisst teologisk tilpasning: Jesus bruker bevisst det samme ordet som djevelen nettopp har brukt (προσκυνήσῃς μοι, v. 9) for å vende fristelsen på hodet – tilbedelse tilhører Gud alene.
Jesu avvisning med kommandoen Ὕπαγε, Σατανᾶ har liturgisk og eksorsis-relatert betydning. Formuleringen ble tidlig brukt i dåpsliturgien der den døpte formelt forsaker djevelen. I den vestlige kirken ble 'Vade retro, Satana' (basert på den lengre lesemåten) et kjent eksorsis-formular.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Bort med deg' gjengir Ὕπαγε (gå bort/forsvinn). Σατανᾶ er den greske formen av det hebraiske שָׂטָן. Sitatet er fra 5 Mos 6,13, der LXX har φοβηθήσῃ (frykte) mens Matteus bruker προσκυνήσεις (tilbe). λατρεύσεις (tjene) innebærer kultisk/religiøs tjeneste.
Noen manuskripter har Ὕπαγε ὀπίσω μου, Σατανᾶ ('gå bak meg, Satan') – en formulering som minner om Matt 16,23. De eldste og beste manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har bare Ὕπαγε, Σατανᾶ uten ὀπίσω μου.
Hebraisk שָׂטָן (satan) betyr 'motstander' eller 'anklager'. I GT brukes det både om menneskelige motstandere og om en himmelsk anklager (Job 1-2, Sak 3,1). Her brukes det som egennavn.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
'Bort med deg' gjengir det korte og resolutte Ὕπαγε. Alternativet 'gå vekk' eller 'forsvinn' ble vurdert, men 'bort med deg' fanger den imperative kraften bedre på norsk og gir et naturlig, muntlig preg. Sitatet fra 5 Mos 6,13 er tilpasset: der Septuaginta har φοβηθήσῃ ('frykte'), bruker Matteus προσκυνήσεις ('tilbe'), trolig for å speile djevelens egen bruk av προσκυνέω i vers 9 og dermed skape en direkte kontrast.
At Jesus siterer 5 Mos 6,13 med προσκυνέω ('tilbe') i stedet for Septuagintas φοβέω ('frykte') er bemerkelsesverdig. Noen forskere mener dette gjenspeiler en alternativ gresk oversettelsestradisjon, mens andre ser det som en bevisst teologisk tilpasning: Jesus bruker bevisst det samme ordet som djevelen nettopp har brukt (προσκυνήσῃς μοι, v. 9) for å vende fristelsen på hodet – tilbedelse tilhører Gud alene.
Jesu avvisning med kommandoen Ὕπαγε, Σατανᾶ har liturgisk og eksorsis-relatert betydning. Formuleringen ble tidlig brukt i dåpsliturgien der den døpte formelt forsaker djevelen. I den vestlige kirken ble 'Vade retro, Satana' (basert på den lengre lesemåten) et kjent eksorsis-formular.
*
'Da forlot djevelen ham' gjengir ἀφίησιν αὐτὸν ὁ διάβολος – igjen historisk presens i grunnteksten. 'Og se' gjengir καὶ ἰδού, et oppmerksomhetsmarkør. 'Tjente' gjengir διηκόνουν (imperfektum), som antyder en vedvarende tjeneste, ikke en engangshandling.
Lukas' parallellberetning (Luk 4,13) legger til at djevelen forlot ham 'til en passende tid', noe som antyder at fristelsene ikke var over for godt. Matteus nevner ikke dette, men englenes tjeneste markerer en guddommelig bekreftelse etter prøvelsen.
διακονέω (tjene) brukes her om englenes omsorg for Jesus etter fristelsen. Samme verb brukes om kvinnene som tjente Jesus (Matt 27,55) og om Jesu eget oppdrag som tjener (Matt 20,28). Verbet dekker et bredt spekter: fra å servere mat til å yte generell omsorg og tjeneste.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Da forlot djevelen ham' gjengir ἀφίησιν αὐτὸν ὁ διάβολος – igjen historisk presens i grunnteksten. 'Og se' gjengir καὶ ἰδού, et oppmerksomhetsmarkør. 'Tjente' gjengir διηκόνουν (imperfektum), som antyder en vedvarende tjeneste, ikke en engangshandling.
Lukas' parallellberetning (Luk 4,13) legger til at djevelen forlot ham 'til en passende tid', noe som antyder at fristelsene ikke var over for godt. Matteus nevner ikke dette, men englenes tjeneste markerer en guddommelig bekreftelse etter prøvelsen.
διακονέω (tjene) brukes her om englenes omsorg for Jesus etter fristelsen. Samme verb brukes om kvinnene som tjente Jesus (Matt 27,55) og om Jesu eget oppdrag som tjener (Matt 20,28). Verbet dekker et bredt spekter: fra å servere mat til å yte generell omsorg og tjeneste.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
*
'Satt i fengsel' gjengir παρεδόθη, som bokstavelig betyr 'ble overlevert/overgitt'. Oversettelsen tolker dette i kontekst som fengsling. ἀνεχώρησεν (dro tilbake) innebærer en tilbaketrekning, muligens av forsiktighet. Subjektet 'han' refererer til Jesus (ikke eksplisitt i grunnteksten, men klart fra konteksten). δέ fungerer som et narrativt overgangsord.
παρεδόθη (ble overgitt) er det samme verbet som senere brukes om Jesus selv som blir 'overgitt' (Matt 26,2; 27,2). Denne verbale parallellen mellom Johannes' og Jesu skjebne er teologisk betydningsfull – Johannes er forløperen også i lidelse.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Johannes' arrestasjon omtales i detalj i Matt 14,3-12. Ifølge Josefus (Jødiske antikviteter 18.5.2) ble Johannes fengslet i festningen Macherus øst for Dødehavet. Herodes Antipas fryktet at Johannes' innflytelse over folket kunne føre til opprør.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Satt i fengsel' gjengir παρεδόθη, som bokstavelig betyr 'ble overlevert/overgitt'. Oversettelsen tolker dette i kontekst som fengsling. ἀνεχώρησεν (dro tilbake) innebærer en tilbaketrekning, muligens av forsiktighet. Subjektet 'han' refererer til Jesus (ikke eksplisitt i grunnteksten, men klart fra konteksten). δέ fungerer som et narrativt overgangsord.
παρεδόθη (ble overgitt) er det samme verbet som senere brukes om Jesus selv som blir 'overgitt' (Matt 26,2; 27,2). Denne verbale parallellen mellom Johannes' og Jesu skjebne er teologisk betydningsfull – Johannes er forløperen også i lidelse.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Johannes' arrestasjon omtales i detalj i Matt 14,3-12. Ifølge Josefus (Jødiske antikviteter 18.5.2) ble Johannes fengslet i festningen Macherus øst for Dødehavet. Herodes Antipas fryktet at Johannes' innflytelse over folket kunne føre til opprør.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
*
'Forlot' gjengir καταλιπών (partisipp av καταλείπω – forlate/etterlate). 'Slo seg ned' gjengir κατῴκησεν, som indikerer permanent bosetting, ikke bare et besøk. 'Ved sjøen' gjengir τὴν παραθαλασσίαν (den ved sjøen). 'Og' i begynnelsen bevarer det greske καί.
Kapernaum (Κaφαρναούμ, fra hebraisk כְּפַר נַחוּם, «Nahums landsby») lå ved den nordvestlige bredden av Genesaretsjøen. Byen var et viktig handelssted på Via Maris og hadde også en tollstasjon – relevant for kallet av Matteus senere (Matt 9,9).
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Sebulons og Naftalis stammeområder lå i det nordlige Israel. På Jesu tid var dette en blandet region med både jødisk og ikke-jødisk befolkning, derav betegnelsen 'hedningenes Galilea' i det påfølgende Jesaja-sitatet. At Jesus velger dette som sitt utgangspunkt for virksomheten, understreker evangeliets universelle rekkevidde.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Forlot' gjengir καταλιπών (partisipp av καταλείπω – forlate/etterlate). 'Slo seg ned' gjengir κατῴκησεν, som indikerer permanent bosetting, ikke bare et besøk. 'Ved sjøen' gjengir τὴν παραθαλασσίαν (den ved sjøen). 'Og' i begynnelsen bevarer det greske καί.
Kapernaum (Κaφαρναούμ, fra hebraisk כְּפַר נַחוּם, «Nahums landsby») lå ved den nordvestlige bredden av Genesaretsjøen. Byen var et viktig handelssted på Via Maris og hadde også en tollstasjon – relevant for kallet av Matteus senere (Matt 9,9).
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Sebulons og Naftalis stammeområder lå i det nordlige Israel. På Jesu tid var dette en blandet region med både jødisk og ikke-jødisk befolkning, derav betegnelsen 'hedningenes Galilea' i det påfølgende Jesaja-sitatet. At Jesus velger dette som sitt utgangspunkt for virksomheten, understreker evangeliets universelle rekkevidde.
*
'Slik skulle det oppfylles' gjengir ἵνα πληρωθῇ, Matteus' karakteristiske oppfyllelsesformel. 'Som er talt gjennom' gjengir τὸ ῥηθὲν διά, der διά (gjennom) antyder at profeten er Guds instrument. Sitatet er fra Jes 8,23–9,1 (LXX: 9,1-2).
Matteus bruker oppfyllelsesformelen (ἵνα πληρωθῇ) mer enn noen annen evangelist. I dette kapitlet kobles Jesu bosetting i Galilea til Jesaja-profetien, noe som viser at selv tilsynelatende tilfeldig geografisk forflytning er del av Guds frelsesplan.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Jesaja-sitatet som følger (Jes 8,23–9,1 i den hebraiske teksten, 9,1–2 i LXX) stammer opprinnelig fra en kontekst med assyrertidens invasjoner på 700-tallet f.Kr., der de nordlige stammene Sebulon og Naftali ble rammet først. Profetien lover lys og befrielse til disse hardt prøvede områdene. Matteus ser Jesu virke i Galilea som den endelige oppfyllelsen av dette løftet.
Ingen manuskripter for dette verset
'Slik skulle det oppfylles' gjengir ἵνα πληρωθῇ, Matteus' karakteristiske oppfyllelsesformel. 'Som er talt gjennom' gjengir τὸ ῥηθὲν διά, der διά (gjennom) antyder at profeten er Guds instrument. Sitatet er fra Jes 8,23–9,1 (LXX: 9,1-2).
Matteus bruker oppfyllelsesformelen (ἵνα πληρωθῇ) mer enn noen annen evangelist. I dette kapitlet kobles Jesu bosetting i Galilea til Jesaja-profetien, noe som viser at selv tilsynelatende tilfeldig geografisk forflytning er del av Guds frelsesplan.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.
Jesaja-sitatet som følger (Jes 8,23–9,1 i den hebraiske teksten, 9,1–2 i LXX) stammer opprinnelig fra en kontekst med assyrertidens invasjoner på 700-tallet f.Kr., der de nordlige stammene Sebulon og Naftali ble rammet først. Profetien lover lys og befrielse til disse hardt prøvede områdene. Matteus ser Jesu virke i Galilea som den endelige oppfyllelsen av dette løftet.
*
'Sebulons land og Naftalis land' gjengir Γῆ Ζαβουλὼν καὶ γῆ Νεφθαλίμ. 'Havveien' gjengir ὁδὸν θαλάσσης (akkusativ, retningsangivelse) og refererer til Via Maris. 'Bortenfor Jordan' gjengir πέραν τοῦ Ἰορδάνου. 'Hedningenes Galilea' gjengir Γαλιλαία τῶν ἐθνῶν direkte.
Via Maris (havveien) var en av oldtidens viktigste handelsruter, som gikk fra Egypt gjennom kystsletten, Jesreeldalen og Galilea til Damaskus og Mesopotamia. 'Hedningenes Galilea' (Γαλιλαία τῶν ἐθνῶν) reflekterer at dette området hadde stor ikke-jødisk befolkning, særlig etter assyrernes deportasjoner på 700-tallet f.Kr.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Sitatet følger i hovedsak Septuagintas gjengivelse av Jesaja 8,23–9,1 (LXX: 9,1-2), men med noen tilpasninger. Den hebraiske grunnteksten i Jesaja har en annen ordlyd og struktur, og Matteus' versjon forkorter og omformer teksten for sitt teologiske formål.
Verset er et sitat fra Jesaja 8,23–9,1 (LXX 9,1) og fungerer som en geografisk liste uten hovedverb – det er syntaktisk underordnet vers 16. Den norske oversettelsen markerer dette med tankestrek til slutt for å vise at setningen fortsetter. De fire leddene (Sebulons land, Naftalis land, havveien/bortenfor Jordan, hedningenes Galilea) identifiserer det området der Jesus begynte sin virksomhet.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Sebulons land og Naftalis land' gjengir Γῆ Ζαβουλὼν καὶ γῆ Νεφθαλίμ. 'Havveien' gjengir ὁδὸν θαλάσσης (akkusativ, retningsangivelse) og refererer til Via Maris. 'Bortenfor Jordan' gjengir πέραν τοῦ Ἰορδάνου. 'Hedningenes Galilea' gjengir Γαλιλαία τῶν ἐθνῶν direkte.
Via Maris (havveien) var en av oldtidens viktigste handelsruter, som gikk fra Egypt gjennom kystsletten, Jesreeldalen og Galilea til Damaskus og Mesopotamia. 'Hedningenes Galilea' (Γαλιλαία τῶν ἐθνῶν) reflekterer at dette området hadde stor ikke-jødisk befolkning, særlig etter assyrernes deportasjoner på 700-tallet f.Kr.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Sitatet følger i hovedsak Septuagintas gjengivelse av Jesaja 8,23–9,1 (LXX: 9,1-2), men med noen tilpasninger. Den hebraiske grunnteksten i Jesaja har en annen ordlyd og struktur, og Matteus' versjon forkorter og omformer teksten for sitt teologiske formål.
Verset er et sitat fra Jesaja 8,23–9,1 (LXX 9,1) og fungerer som en geografisk liste uten hovedverb – det er syntaktisk underordnet vers 16. Den norske oversettelsen markerer dette med tankestrek til slutt for å vise at setningen fortsetter. De fire leddene (Sebulons land, Naftalis land, havveien/bortenfor Jordan, hedningenes Galilea) identifiserer det området der Jesus begynte sin virksomhet.
*
'Det folket som satt i mørke' gjengir ὁ λαὸς ὁ καθήμενος ἐν σκοτίᾳ – partisippen 'sittende' er gjengitt med fortid for å passe inn i den norske setningskonstruksjonen. 'Et lys har gått opp' gjengir φῶς ἀνέτειλεν uten bestemt artikkel, parallelt med 'et stort lys' i første del. Uttrykket 'dødens land og skygge' gjengir χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου.
Uttrykket σκιᾷ θανάτου (dødens skygge) gjenspeiler det hebraiske צַלְמָוֶת (tsalmávet), som opprinnelig kan være et sammensetning av צֵל (skygge) og מָוֶת (død), men som også har blitt tolket som en intensivform som betyr 'dyp mørke'. LXX gjengir det konsekvent som 'dødens skygge'.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Jesaja 9,1 (MT 8,23–9,1) ble opprinnelig skrevet i konteksten av den assyriske invasjonen og deportasjonen av Nord-Israel (ca. 732 f.Kr.). Profetien lovet gjenopprettelse for de områdene som ble hardest rammet. Matteus leser dette som en messiansk profeti oppfylt i Jesu virksomhet i Galilea.
Denne teksten leses tradisjonelt i den vestlige kirken på julaften og i juletiden, der lyset som skinner i mørket knyttes til Kristi fødsel og åpenbaring. Den er også sentral i den ortodokse teofanifeiringen.
Oversettelsen gjengir den poetiske parallellismen i profetsitatet: første ledd har 'sett et stort lys' (φῶς εἶδεν μέγα), andre ledd har 'et lys har gått opp' (φῶς ἀνέτειλεν). Verbet ἀνέτειλεν (av ἀνατέλλω, 'å stige opp') brukes typisk om himmellegemer – solen, stjerner – og gir en sterk soloppgangsmetafor. 'Gått opp' er valgt for naturlig norsk, men mister noe av den kosmiske klangen. 'Dødens land og skygge' gjengir χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου – ordrekkefølgen er snudd i forhold til grunnteksten (som har 'land og skygge tilhørende død') for mer idiomatisk norsk.
Verset er et sitat fra Jesaja 9,1–2 (LXX 8,23–9,1). Matteus følger Septuaginta-teksten tett. Oversettelsen gjengir den poetiske parallellismen: første ledd har aktivt 'har sett et stort lys' (φῶς εἶδεν μέγα), andre ledd har 'et lys har steget opp' (φῶς ἀνέτειλεν). Verbet ἀνέτειλεν (av ἀνατέλλω) betyr spesifikt 'å stige opp' og brukes typisk om himmellegemer. Oversettelsen 'steget opp' fanger denne kosmiske soloppgangsmetaforen godt. 'Dødens land og skygge' snur ordrekkefølgen fra grunnteksten (χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου, 'land og skygge av død') for mer idiomatisk norsk.
Noen håndskrifter har σκότει (dativ av σκότος, 'mørke' som substantiv) i stedet for σκοτίᾳ (dativ av σκοτία, som også betyr 'mørke'). Betydningsforskjellen er minimal, men NA28 leser σκοτίᾳ med støtte fra blant annet Codex Vaticanus.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Det folket som satt i mørke' gjengir ὁ λαὸς ὁ καθήμενος ἐν σκοτίᾳ – partisippen 'sittende' er gjengitt med fortid for å passe inn i den norske setningskonstruksjonen. 'Et lys har gått opp' gjengir φῶς ἀνέτειλεν uten bestemt artikkel, parallelt med 'et stort lys' i første del. Uttrykket 'dødens land og skygge' gjengir χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου.
Uttrykket σκιᾷ θανάτου (dødens skygge) gjenspeiler det hebraiske צַלְמָוֶת (tsalmávet), som opprinnelig kan være et sammensetning av צֵל (skygge) og מָוֶת (død), men som også har blitt tolket som en intensivform som betyr 'dyp mørke'. LXX gjengir det konsekvent som 'dødens skygge'.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Jesaja 9,1 (MT 8,23–9,1) ble opprinnelig skrevet i konteksten av den assyriske invasjonen og deportasjonen av Nord-Israel (ca. 732 f.Kr.). Profetien lovet gjenopprettelse for de områdene som ble hardest rammet. Matteus leser dette som en messiansk profeti oppfylt i Jesu virksomhet i Galilea.
Denne teksten leses tradisjonelt i den vestlige kirken på julaften og i juletiden, der lyset som skinner i mørket knyttes til Kristi fødsel og åpenbaring. Den er også sentral i den ortodokse teofanifeiringen.
Oversettelsen gjengir den poetiske parallellismen i profetsitatet: første ledd har 'sett et stort lys' (φῶς εἶδεν μέγα), andre ledd har 'et lys har gått opp' (φῶς ἀνέτειλεν). Verbet ἀνέτειλεν (av ἀνατέλλω, 'å stige opp') brukes typisk om himmellegemer – solen, stjerner – og gir en sterk soloppgangsmetafor. 'Gått opp' er valgt for naturlig norsk, men mister noe av den kosmiske klangen. 'Dødens land og skygge' gjengir χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου – ordrekkefølgen er snudd i forhold til grunnteksten (som har 'land og skygge tilhørende død') for mer idiomatisk norsk.
Verset er et sitat fra Jesaja 9,1–2 (LXX 8,23–9,1). Matteus følger Septuaginta-teksten tett. Oversettelsen gjengir den poetiske parallellismen: første ledd har aktivt 'har sett et stort lys' (φῶς εἶδεν μέγα), andre ledd har 'et lys har steget opp' (φῶς ἀνέτειλεν). Verbet ἀνέτειλεν (av ἀνατέλλω) betyr spesifikt 'å stige opp' og brukes typisk om himmellegemer. Oversettelsen 'steget opp' fanger denne kosmiske soloppgangsmetaforen godt. 'Dødens land og skygge' snur ordrekkefølgen fra grunnteksten (χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου, 'land og skygge av død') for mer idiomatisk norsk.
Noen håndskrifter har σκότει (dativ av σκότος, 'mørke' som substantiv) i stedet for σκοτίᾳ (dativ av σκοτία, som også betyr 'mørke'). Betydningsforskjellen er minimal, men NA28 leser σκοτίᾳ med støtte fra blant annet Codex Vaticanus.
*
'Fra da av' gjengir Ἀπὸ τότε og markerer et viktig vendepunkt i Matteus' fortelling. Μετανοεῖτε ('vend om') gjengir det greske imperativet som innebærer en fundamental sinnsendring. 'Himlenes rike' gjengir ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν, Matteus' foretrukne uttrykk (de andre evangelistene bruker 'Guds rike').
μετανοέω (vend om) betyr bokstavelig 'å endre sinn' (μετά + νοέω). Det innebærer ikke bare anger, men en grunnleggende omvending av hele livsretningen. Det hebraiske ekvivalentet שׁוּב (shuv) betyr 'å vende tilbake' – altså å vende tilbake til Gud.
Matteus bruker gjennomgående 'himlenes rike' (ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν) i stedet for 'Guds rike', trolig av respekt for det jødiske forbudet mot å uttale Guds navn. De to uttrykkene er synonyme, som bekreftes ved sammenligning med parallelltekster i Markus og Lukas.
Ἀπὸ τότε (fra da av) forekommer bare tre ganger i Matteus og markerer strukturelle vendepunkter: her (begynnelsen av Jesu offentlige virksomhet), i 16,21 (begynnelsen av lidelsesforutsigelsene) og i 26,16 (Judas' forræderi). Formuleringen fungerer som narrativ strukturmarkør i evangeliet.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Jesu budskap her er ordrett identisk med Johannes døperens budskap i Matt 3,2: Μετανοεῖτε, ἤγγικεν γὰρ ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν. Denne parallellen understreker kontinuiteten mellom Johannes og Jesus, samtidig som Matteus i den videre fortellingen viser at Jesu forkynnelse overgår døperens.
ἤγγικεν (perfektum av ἐγγίζω) uttrykker at riket 'er kommet nær' – det er allerede i ferd med å bryte inn, men er ikke fullt realisert. Denne spenningen mellom 'allerede' og 'ennå ikke' er grunnleggende i nytestamentlig eskatologi og har vært gjenstand for stor teologisk debatt.
Jesu budskap er identisk med Johannes døperens i Matt 3,2. Dette er et bevisst grep fra Matteus som viser kontinuitet mellom forløperen og Messias, men konteksten er ny: Johannes forkynte i ødemarken, Jesus begynner i Galilea – 'hedningenes Galilea' – og oppfyller dermed profetien i vers 15–16.
Oversettelsen gjengir budskapet presist: Μετανοεῖτε blir 'Vend om', ἤγγικεν blir 'er kommet nær', og ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν blir 'himlenes rike'. Alternativet 'himmelriket' er mer tradisjonelt på norsk, men 'himlenes rike' gjengir flertallsformen τῶν οὐρανῶν mer bokstavelig og beholder den semittiske klangen.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Fra da av' gjengir Ἀπὸ τότε og markerer et viktig vendepunkt i Matteus' fortelling. Μετανοεῖτε ('vend om') gjengir det greske imperativet som innebærer en fundamental sinnsendring. 'Himlenes rike' gjengir ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν, Matteus' foretrukne uttrykk (de andre evangelistene bruker 'Guds rike').
μετανοέω (vend om) betyr bokstavelig 'å endre sinn' (μετά + νοέω). Det innebærer ikke bare anger, men en grunnleggende omvending av hele livsretningen. Det hebraiske ekvivalentet שׁוּב (shuv) betyr 'å vende tilbake' – altså å vende tilbake til Gud.
Matteus bruker gjennomgående 'himlenes rike' (ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν) i stedet for 'Guds rike', trolig av respekt for det jødiske forbudet mot å uttale Guds navn. De to uttrykkene er synonyme, som bekreftes ved sammenligning med parallelltekster i Markus og Lukas.
Ἀπὸ τότε (fra da av) forekommer bare tre ganger i Matteus og markerer strukturelle vendepunkter: her (begynnelsen av Jesu offentlige virksomhet), i 16,21 (begynnelsen av lidelsesforutsigelsene) og i 26,16 (Judas' forræderi). Formuleringen fungerer som narrativ strukturmarkør i evangeliet.
Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.
Jesu budskap her er ordrett identisk med Johannes døperens budskap i Matt 3,2: Μετανοεῖτε, ἤγγικεν γὰρ ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν. Denne parallellen understreker kontinuiteten mellom Johannes og Jesus, samtidig som Matteus i den videre fortellingen viser at Jesu forkynnelse overgår døperens.
ἤγγικεν (perfektum av ἐγγίζω) uttrykker at riket 'er kommet nær' – det er allerede i ferd med å bryte inn, men er ikke fullt realisert. Denne spenningen mellom 'allerede' og 'ennå ikke' er grunnleggende i nytestamentlig eskatologi og har vært gjenstand for stor teologisk debatt.
Jesu budskap er identisk med Johannes døperens i Matt 3,2. Dette er et bevisst grep fra Matteus som viser kontinuitet mellom forløperen og Messias, men konteksten er ny: Johannes forkynte i ødemarken, Jesus begynner i Galilea – 'hedningenes Galilea' – og oppfyller dermed profetien i vers 15–16.
Oversettelsen gjengir budskapet presist: Μετανοεῖτε blir 'Vend om', ἤγγικεν blir 'er kommet nær', og ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν blir 'himlenes rike'. Alternativet 'himmelriket' er mer tradisjonelt på norsk, men 'himlenes rike' gjengir flertallsformen τῶν οὐρανῶν mer bokstavelig og beholder den semittiske klangen.
*
'Galileasjøen' gjengir τὴν θάλασσαν τῆς Γαλιλαίας – gresk bruker θάλασσα (hav), men på norsk er 'sjø' mer naturlig for denne innsjøen. 'Kaste garn' gjengir partisippen βάλλοντας ἀμφίβληστρον, der ἀμφίβληστρον er et kastnett (ikke et dragnett/not). 'For de var fiskere' gjengir ἦσαν γὰρ ἁλιεῖς som en forklarende tilleggsopplysning.
ἀμφίβληστρον er et sirkulært kastnett med lodd langs kanten, som ble kastet ut over vannet fra stranden eller fra en grunn vadeplass. Dette er forskjellig fra det større dragnettet (σαγήνη) som nevnes i Matt 13,47. Fiske var en viktig næring ved Genesaretsjøen, og Kapernaum var et av de viktigste fiskesentrene.
«Da han gikk langs» gjengir Περιπατῶν δὲ παρά – en temporal partisipp som setter scenen. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og signaliserer for leserne at Simon er den samme som den mer kjente «Peter». Oversettelsen bevarer den greske setningsstrukturen med én lang periode der partisippen «kaste garn» er underordnet «så han», noe som ble justert i revisjon 1.
Gresk θάλασσα brukes i Septuaginta og NT om Genesaretsjøen, selv om den egentlig er en ferskvannssjø (ca. 21 km lang, 13 km bred). Den norske oversettelsen bruker 'Galileasjøen' i navnet og 'sjøen' videre i verset, noe som er geografisk presist. Partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonverbet 'så', som er idiomatisk norsk og bevarer den greske konstruksjonen der Jesus ser dem i aktivitet.
Oversettelsen gjengir den lange greske perioden med en norsk setning der partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonsverbet 'så', noe som er idiomatisk norsk. 'Som kalles Peter' gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον og fungerer som en identifiserende tilleggsopplysning for leseren. Gresk ἀμφίβληστρον er et spesifikt kastnett, mens 'garn' er en mer generell norsk betegnelse – dette er en bevisst forenkling for lesbarheten.
Simon (Σίμων) er den greske formen av det hebraiske שִׁמְעוֹן (Shimon). Tilnavnet Πέτρος (Peter) er gresk for 'klippe/stein' og gjengir det arameiske כֵּיפָא (Kefas), jf. Joh 1,42. At Matteus allerede her introduserer tilnavnet 'Peter' antyder at leserne allerede kjenner denne betegnelsen.
Oversettelsen gjengir Περιπατῶν δὲ παρά med «Da han gikk langs», der den temporale partisippen settes om til en tidsleddsetning. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og identifiserer Simon med tilnavnet leserne kjenner. ἀμφίβληστρον (kastnett) er forenklet til «garn» for lesbarhetens skyld, og partisippen βάλλοντας er gjengitt med infinitiv «kaste» etter persepsjonsverbet «så», noe som er idiomatisk norsk.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Galileasjøen' gjengir τὴν θάλασσαν τῆς Γαλιλαίας – gresk bruker θάλασσα (hav), men på norsk er 'sjø' mer naturlig for denne innsjøen. 'Kaste garn' gjengir partisippen βάλλοντας ἀμφίβληστρον, der ἀμφίβληστρον er et kastnett (ikke et dragnett/not). 'For de var fiskere' gjengir ἦσαν γὰρ ἁλιεῖς som en forklarende tilleggsopplysning.
ἀμφίβληστρον er et sirkulært kastnett med lodd langs kanten, som ble kastet ut over vannet fra stranden eller fra en grunn vadeplass. Dette er forskjellig fra det større dragnettet (σαγήνη) som nevnes i Matt 13,47. Fiske var en viktig næring ved Genesaretsjøen, og Kapernaum var et av de viktigste fiskesentrene.
«Da han gikk langs» gjengir Περιπατῶν δὲ παρά – en temporal partisipp som setter scenen. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og signaliserer for leserne at Simon er den samme som den mer kjente «Peter». Oversettelsen bevarer den greske setningsstrukturen med én lang periode der partisippen «kaste garn» er underordnet «så han», noe som ble justert i revisjon 1.
Gresk θάλασσα brukes i Septuaginta og NT om Genesaretsjøen, selv om den egentlig er en ferskvannssjø (ca. 21 km lang, 13 km bred). Den norske oversettelsen bruker 'Galileasjøen' i navnet og 'sjøen' videre i verset, noe som er geografisk presist. Partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonverbet 'så', som er idiomatisk norsk og bevarer den greske konstruksjonen der Jesus ser dem i aktivitet.
Oversettelsen gjengir den lange greske perioden med en norsk setning der partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonsverbet 'så', noe som er idiomatisk norsk. 'Som kalles Peter' gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον og fungerer som en identifiserende tilleggsopplysning for leseren. Gresk ἀμφίβληστρον er et spesifikt kastnett, mens 'garn' er en mer generell norsk betegnelse – dette er en bevisst forenkling for lesbarheten.
Simon (Σίμων) er den greske formen av det hebraiske שִׁמְעוֹן (Shimon). Tilnavnet Πέτρος (Peter) er gresk for 'klippe/stein' og gjengir det arameiske כֵּיפָא (Kefas), jf. Joh 1,42. At Matteus allerede her introduserer tilnavnet 'Peter' antyder at leserne allerede kjenner denne betegnelsen.
Oversettelsen gjengir Περιπατῶν δὲ παρά med «Da han gikk langs», der den temporale partisippen settes om til en tidsleddsetning. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og identifiserer Simon med tilnavnet leserne kjenner. ἀμφίβληστρον (kastnett) er forenklet til «garn» for lesbarhetens skyld, og partisippen βάλλοντας er gjengitt med infinitiv «kaste» etter persepsjonsverbet «så», noe som er idiomatisk norsk.
*
'Følg meg' gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου (kom etter meg), en invitasjon til å bli disipler. 'Menneskefiskere' gjengir ἁλιεῖς ἀνθρώπων – et ordspill som bruker fiskernes eget yrke som metafor. 'Så vil jeg gjøre dere til' gjengir ποιήσω ὑμᾶς og formidler at dette er Jesu lovnad og handling.
I den rabbinske tradisjonen fulgte en disippel sin mester bokstavelig – gikk bak ham, lærte av ham, og imiterte hans livsstil. Δεῦτε ὀπίσω μου er derfor både en bokstavelig og figurativ invitasjon. Uvanlig er det at Jesus tar initiativet til å kalle disipler, mens rabbinere normalt ble oppsøkt av elever.
«Følg meg» gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου, bokstavelig «Kom hit, bak meg». Imperativformen Δεῦτε (flertall av δεῦρο) er en sterk oppfordring. «Menneskefiskere» er en kreativ gjengivelse av ἁλιεῖς ἀνθρώπων, som på norsk fungerer som et sammensetningsord og bevarer metaforen.
Uttrykket ἁλιεῖς ἀνθρώπων kombinerer fiskernes yrkesbetegnelse med et nytt objekt (mennesker). I GT brukes fiskemetaforen noen ganger negativt om Guds dom (Jer 16,16; Hab 1,14–15), men Jesus snur bildet til noe positivt: å samle mennesker inn i Guds rike.
Δεῦτε ὀπίσω μου er bokstavelig 'Kom [hit] bak meg'. Oversettelsen 'Følg meg' er en idiomatisk forenkling som mister den romlige dimensjonen (å gå fysisk bak noen), men er den etablerte norske gjengivelsen. Konstruksjonen 'så vil jeg gjøre dere til' gjengir καὶ ποιήσω ὑμᾶς, der καί har konsekutiv betydning ('og da skal jeg' / 'så vil jeg'). 'Menneskefiskere' er et sammensatt norsk ord som komprimerer ἁλιεῖς ἀνθρώπων (fiskere av mennesker) – en effektiv løsning som bevarer ordspillet.
Sammensetningen 'menneskefiskere' (ἁλιεῖς ἀνθρώπων) er unik i NT og finnes bare her og i Mark 1,17. Genitiven ἀνθρώπων er objektsgenitiv – mennesker er det som skal 'fiskes'. Metaforen bygger på disiplenes eksisterende kompetanse og gir den ny mening.
Oversettelsen gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου med det idiomatiske 'Følg meg', som mister den romlige dimensjonen ('Kom hit, bak meg') men er naturlig norsk. Konjunksjonen καί er gjengitt konsekutivt som 'så vil jeg', noe som tydeliggjør at Jesu løfte følger som konsekvens av å følge ham. Sammensettingen 'menneskefiskere' er en effektiv norsk løsning for ἁλιεῖς ἀνθρώπων.
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
'Følg meg' gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου (kom etter meg), en invitasjon til å bli disipler. 'Menneskefiskere' gjengir ἁλιεῖς ἀνθρώπων – et ordspill som bruker fiskernes eget yrke som metafor. 'Så vil jeg gjøre dere til' gjengir ποιήσω ὑμᾶς og formidler at dette er Jesu lovnad og handling.
I den rabbinske tradisjonen fulgte en disippel sin mester bokstavelig – gikk bak ham, lærte av ham, og imiterte hans livsstil. Δεῦτε ὀπίσω μου er derfor både en bokstavelig og figurativ invitasjon. Uvanlig er det at Jesus tar initiativet til å kalle disipler, mens rabbinere normalt ble oppsøkt av elever.
«Følg meg» gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου, bokstavelig «Kom hit, bak meg». Imperativformen Δεῦτε (flertall av δεῦρο) er en sterk oppfordring. «Menneskefiskere» er en kreativ gjengivelse av ἁλιεῖς ἀνθρώπων, som på norsk fungerer som et sammensetningsord og bevarer metaforen.
Uttrykket ἁλιεῖς ἀνθρώπων kombinerer fiskernes yrkesbetegnelse med et nytt objekt (mennesker). I GT brukes fiskemetaforen noen ganger negativt om Guds dom (Jer 16,16; Hab 1,14–15), men Jesus snur bildet til noe positivt: å samle mennesker inn i Guds rike.
Δεῦτε ὀπίσω μου er bokstavelig 'Kom [hit] bak meg'. Oversettelsen 'Følg meg' er en idiomatisk forenkling som mister den romlige dimensjonen (å gå fysisk bak noen), men er den etablerte norske gjengivelsen. Konstruksjonen 'så vil jeg gjøre dere til' gjengir καὶ ποιήσω ὑμᾶς, der καί har konsekutiv betydning ('og da skal jeg' / 'så vil jeg'). 'Menneskefiskere' er et sammensatt norsk ord som komprimerer ἁλιεῖς ἀνθρώπων (fiskere av mennesker) – en effektiv løsning som bevarer ordspillet.
Sammensetningen 'menneskefiskere' (ἁλιεῖς ἀνθρώπων) er unik i NT og finnes bare her og i Mark 1,17. Genitiven ἀνθρώπων er objektsgenitiv – mennesker er det som skal 'fiskes'. Metaforen bygger på disiplenes eksisterende kompetanse og gir den ny mening.
Oversettelsen gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου med det idiomatiske 'Følg meg', som mister den romlige dimensjonen ('Kom hit, bak meg') men er naturlig norsk. Konjunksjonen καί er gjengitt konsekutivt som 'så vil jeg', noe som tydeliggjør at Jesu løfte følger som konsekvens av å følge ham. Sammensettingen 'menneskefiskere' er en effektiv norsk løsning for ἁλιεῖς ἀνθρώπων.
*
'Straks' gjengir εὐθέως og understreker den umiddelbare responsen. 'Lot garnene ligge' gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – merk at vers 18 bruker ἀμφίβληστρον (kastnett), mens her brukes δίκτυα (garn/nett generelt). 'Fulgte' gjengir ἠκολούθησαν, det tekniske uttrykket for å følge en mester som disippel.
«Straks lot de garnene ligge og fulgte ham» gjengir εὐθέως ἀφέντες τὰ δίκτυα ἠκολούθησαν αὐτῷ. Valget «lot garnene ligge» i stedet for «forlot garnene» gir en litt mildere tone enn det greske ἀφέντες (som bokstavelig betyr «slapp / forlot»), men det fungerer godt på idiomatisk norsk og unngår overtolkning.
Skiftet fra ἀμφίβληστρον (kastnett, v. 18) til δίκτυα (garn/nett, v. 20) er interessant. Noen mener det er en generalisering – de forlater alt fiskeutstyr – mens andre ser det som en naturlig veksling i ordbruk. Matteus kan også ha brukt δίκτυα som et mer generelt ord for å vise at de forlot hele sitt levebrød.
«Straks» gjengir εὐθέως, som understreker den øyeblikkelige responsen. «Lot garnene ligge» gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – en litt mildere gjengivelse enn det greske verbet (som betyr «slapp/forlot/ga opp»), men idiomatisk treffende på norsk. «Fulgte» gjengir aoristformen ἠκολούθησαν, det tekniske disippelskapsverbet.
Verbet ἀκολουθέω (å følge) er det sentrale disippelskapsverbet i evangeliene. Aoristformen ἠκολούθησαν markerer en definitiv, avgrenset handling – de begynte å følge ham. Sammen med εὐθέως (straks) og partisippen ἀφέντες (etter å ha forlatt) tegner Matteus et bilde av radikal lydighet uten forhandling eller betenkingstid, i kontrast til senere kallsfortellinger der kandidater ber om utsettelse (Matt 8,21–22).
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
'Straks' gjengir εὐθέως og understreker den umiddelbare responsen. 'Lot garnene ligge' gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – merk at vers 18 bruker ἀμφίβληστρον (kastnett), mens her brukes δίκτυα (garn/nett generelt). 'Fulgte' gjengir ἠκολούθησαν, det tekniske uttrykket for å følge en mester som disippel.
«Straks lot de garnene ligge og fulgte ham» gjengir εὐθέως ἀφέντες τὰ δίκτυα ἠκολούθησαν αὐτῷ. Valget «lot garnene ligge» i stedet for «forlot garnene» gir en litt mildere tone enn det greske ἀφέντες (som bokstavelig betyr «slapp / forlot»), men det fungerer godt på idiomatisk norsk og unngår overtolkning.
Skiftet fra ἀμφίβληστρον (kastnett, v. 18) til δίκτυα (garn/nett, v. 20) er interessant. Noen mener det er en generalisering – de forlater alt fiskeutstyr – mens andre ser det som en naturlig veksling i ordbruk. Matteus kan også ha brukt δίκτυα som et mer generelt ord for å vise at de forlot hele sitt levebrød.
«Straks» gjengir εὐθέως, som understreker den øyeblikkelige responsen. «Lot garnene ligge» gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – en litt mildere gjengivelse enn det greske verbet (som betyr «slapp/forlot/ga opp»), men idiomatisk treffende på norsk. «Fulgte» gjengir aoristformen ἠκολούθησαν, det tekniske disippelskapsverbet.
Verbet ἀκολουθέω (å følge) er det sentrale disippelskapsverbet i evangeliene. Aoristformen ἠκολούθησαν markerer en definitiv, avgrenset handling – de begynte å følge ham. Sammen med εὐθέως (straks) og partisippen ἀφέντες (etter å ha forlatt) tegner Matteus et bilde av radikal lydighet uten forhandling eller betenkingstid, i kontrast til senere kallsfortellinger der kandidater ber om utsettelse (Matt 8,21–22).
*
Verset har en kompleks gresk struktur med flere partisipper. 'Sønn av Sebedeus' gjengir τὸν τοῦ Ζεβεδαίου (genitivkonstruksjon). 'Bøtte garnene' gjengir καταρτίζοντας τὰ δίκτυα – verbet καταρτίζω betyr å sette i stand, reparere, gjøre klar. 'Og han kalte på dem' gjengir καὶ ἐκάλεσεν αὐτούς. Verset er delt opp med punktum for lesbarhet.
καταρτίζω betyr 'å gjenopprette, sette i stand, gjøre fullstendig'. I fiskersammenheng innebærer det å reparere, rengjøre og folde garn – et tidkrevende arbeid som ble gjort etter hver fiskeøkt. Samme verb brukes i Gal 6,1 om å 'gjenopprette' en som er falt.
Den nåværende versjonen reflekterer flere runder med revisjon for å bevare den greske partisippkonstruksjonen (καταρτίζοντας) bedre. «Mens de bøtte garnene sine» gjengir partisippen som en samtidig handling med det Jesus så, parallelt med βάλλοντας i vers 18. «Bøtte» er et tradisjonelt norsk fiskeord for å reparere og sette i stand garn.
Verbet καταρτίζω brukes flere steder i NT i overført betydning om å «utruste» eller «gjøre fullkommen» (Hebr 13,21; 1 Pet 5,10). At Jesus kaller disiplene midt i arbeidet med å sette ting i stand, kan leses som et bilde på den utrustningen de selv skal gjennomgå som disipler.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Verset har en kompleks gresk struktur med flere partisipper. 'Sønn av Sebedeus' gjengir τὸν τοῦ Ζεβεδαίου (genitivkonstruksjon). 'Bøtte garnene' gjengir καταρτίζοντας τὰ δίκτυα – verbet καταρτίζω betyr å sette i stand, reparere, gjøre klar. 'Og han kalte på dem' gjengir καὶ ἐκάλεσεν αὐτούς. Verset er delt opp med punktum for lesbarhet.
καταρτίζω betyr 'å gjenopprette, sette i stand, gjøre fullstendig'. I fiskersammenheng innebærer det å reparere, rengjøre og folde garn – et tidkrevende arbeid som ble gjort etter hver fiskeøkt. Samme verb brukes i Gal 6,1 om å 'gjenopprette' en som er falt.
Den nåværende versjonen reflekterer flere runder med revisjon for å bevare den greske partisippkonstruksjonen (καταρτίζοντας) bedre. «Mens de bøtte garnene sine» gjengir partisippen som en samtidig handling med det Jesus så, parallelt med βάλλοντας i vers 18. «Bøtte» er et tradisjonelt norsk fiskeord for å reparere og sette i stand garn.
Verbet καταρτίζω brukes flere steder i NT i overført betydning om å «utruste» eller «gjøre fullkommen» (Hebr 13,21; 1 Pet 5,10). At Jesus kaller disiplene midt i arbeidet med å sette ting i stand, kan leses som et bilde på den utrustningen de selv skal gjennomgå som disipler.
*
'Straks' gjengir εὐθέως, parallelt med vers 20. 'Forlot de båten og sin far' gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. At de forlater faren i tillegg til båten markerer en dypere grad av oppofrelse enn Simon og Andreas' kall.
At Jakob og Johannes forlater sin far, resonerer med Jesu senere undervisning om at disippelskap kan kreve at familiebånd må vike (Matt 10,37; 19,29). Samtidig bryter ikke dette med budet om å ære far og mor – Sebedeus hadde tydeligvis leiearbeidere (Mark 1,20) og ble ikke forlatt hjelpeløs.
«Forlot de båten og sin far» gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. Her er ἀφέντες gjengitt sterkere enn i vers 20 («lot garnene ligge»), fordi det å forlate en person og en båt har mer vekt enn å legge fra seg garn. Valget «sin far» for αὐτῶν (deres) er idiomatisk norsk.
εὐθέως (straks) er et nøkkelord hos Matteus som understreker den umiddelbare responsen på Jesu kall. Ordet forekommer også i vers 20 om Simon og Andreas. Den øyeblikkelige lydigheten er et gjennomgående trekk i kallsfortellingene og kontrasterer med andre tekster der folk ber om utsettelse (Luk 9,59–62).
Oversettelsen gjengir ἀφέντες som «forlot», som er sterkere enn det mer nøytrale «lot ligge» brukt i vers 20. Dette reflekterer at objektene her – båten (levebrødet) og faren (familieautoriteten) – har større vekt enn fiskegarnene. «Sin far» er idiomatisk norsk for αὐτῶν (deres), og «straks» gjengir εὐθέως. Hele verset er holdt som én flytende setning, som i grunnteksten.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
'Straks' gjengir εὐθέως, parallelt med vers 20. 'Forlot de båten og sin far' gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. At de forlater faren i tillegg til båten markerer en dypere grad av oppofrelse enn Simon og Andreas' kall.
At Jakob og Johannes forlater sin far, resonerer med Jesu senere undervisning om at disippelskap kan kreve at familiebånd må vike (Matt 10,37; 19,29). Samtidig bryter ikke dette med budet om å ære far og mor – Sebedeus hadde tydeligvis leiearbeidere (Mark 1,20) og ble ikke forlatt hjelpeløs.
«Forlot de båten og sin far» gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. Her er ἀφέντες gjengitt sterkere enn i vers 20 («lot garnene ligge»), fordi det å forlate en person og en båt har mer vekt enn å legge fra seg garn. Valget «sin far» for αὐτῶν (deres) er idiomatisk norsk.
εὐθέως (straks) er et nøkkelord hos Matteus som understreker den umiddelbare responsen på Jesu kall. Ordet forekommer også i vers 20 om Simon og Andreas. Den øyeblikkelige lydigheten er et gjennomgående trekk i kallsfortellingene og kontrasterer med andre tekster der folk ber om utsettelse (Luk 9,59–62).
Oversettelsen gjengir ἀφέντες som «forlot», som er sterkere enn det mer nøytrale «lot ligge» brukt i vers 20. Dette reflekterer at objektene her – båten (levebrødet) og faren (familieautoriteten) – har større vekt enn fiskegarnene. «Sin far» er idiomatisk norsk for αὐτῶν (deres), og «straks» gjengir εὐθέως. Hele verset er holdt som én flytende setning, som i grunnteksten.
*
Verset oppsummerer Jesu virksomhet med tre verb: 'underviste' (διδάσκων), 'forkynte' (κηρύσσων) og 'helbredet' (θεραπεύων). 'Evangeliet om riket' gjengir τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας. 'All sykdom og svakhet' gjengir πᾶσαν νόσον καὶ πᾶσαν μαλακίαν – to ulike ord for lidelse. Setningen er delt i to for lesbarhet.
νόσος refererer til alvorlig sykdom, mens μαλακία betegner svakhet eller mildere plager. Sammen dekker de hele spekteret av menneskelig lidelse. εὐαγγέλιον (evangelium) betyr bokstavelig 'godt budskap' og ble i romersk sammenheng brukt om keiserlige proklamasjoner – Matteus bruker det om Guds kongerikes komme.
Matt 4,23 er nesten identisk med Matt 9,35, og danner en inklusio (litterær ramme) rundt Bergprekenen (kap. 5-7) og mirakler-samlingen (kap. 8-9). Denne strukturen viser at Jesu virksomhet hadde tre sider: undervisning, forkynnelse og helbredelse.
Oversettelsen deler den greske perioden i to setninger for lesbarhet. De tre partisippene (διδάσκων, κηρύσσων, θεραπεύων) er gjengitt som hovedverb i den andre setningen. «Evangeliet om riket» for τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας tolker genitivforholdet som et innholds-genitiv: evangeliet handler om riket. Andre muligheter er «rikets evangelium» (tilhørighets-genitiv).
«Synagogene deres» (ταῖς συναγωγαῖς αὐτῶν) med pronomenet «deres» kan reflektere en distanse mellom Matteus' menighet og den jødiske synagogen, noe som tyder på at evangeliet ble skrevet i en tid da skillet mellom kirke og synagoge var i ferd med å bli tydeligere.
«Hele Galilea» (ἐν ὅλῃ τῇ Γαλιλαίᾳ) inkluderer både jødiske og ikke-jødiske områder. Galilea var kjent som «hedningenes Galilea» (Matt 4,15) og hadde en blandet befolkning. Jesu systematiske reise gjennom hele området signaliserer en universell dimensjon i hans virksomhet allerede fra starten.
De tre partisippene διδάσκων, κηρύσσων og θεραπεύων utgjør en trefoldig beskrivelse av Jesu virksomhet som forener lære (å forklare Guds vilje), forkynnelse (å proklamere Guds rike) og helbredelse (å vise Guds kraft). Denne tredelingen har vært grunnleggende for kirkens forståelse av sitt eget oppdrag: diakonia, kerygma og didache.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Verset oppsummerer Jesu virksomhet med tre verb: 'underviste' (διδάσκων), 'forkynte' (κηρύσσων) og 'helbredet' (θεραπεύων). 'Evangeliet om riket' gjengir τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας. 'All sykdom og svakhet' gjengir πᾶσαν νόσον καὶ πᾶσαν μαλακίαν – to ulike ord for lidelse. Setningen er delt i to for lesbarhet.
νόσος refererer til alvorlig sykdom, mens μαλακία betegner svakhet eller mildere plager. Sammen dekker de hele spekteret av menneskelig lidelse. εὐαγγέλιον (evangelium) betyr bokstavelig 'godt budskap' og ble i romersk sammenheng brukt om keiserlige proklamasjoner – Matteus bruker det om Guds kongerikes komme.
Matt 4,23 er nesten identisk med Matt 9,35, og danner en inklusio (litterær ramme) rundt Bergprekenen (kap. 5-7) og mirakler-samlingen (kap. 8-9). Denne strukturen viser at Jesu virksomhet hadde tre sider: undervisning, forkynnelse og helbredelse.
Oversettelsen deler den greske perioden i to setninger for lesbarhet. De tre partisippene (διδάσκων, κηρύσσων, θεραπεύων) er gjengitt som hovedverb i den andre setningen. «Evangeliet om riket» for τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας tolker genitivforholdet som et innholds-genitiv: evangeliet handler om riket. Andre muligheter er «rikets evangelium» (tilhørighets-genitiv).
«Synagogene deres» (ταῖς συναγωγαῖς αὐτῶν) med pronomenet «deres» kan reflektere en distanse mellom Matteus' menighet og den jødiske synagogen, noe som tyder på at evangeliet ble skrevet i en tid da skillet mellom kirke og synagoge var i ferd med å bli tydeligere.
«Hele Galilea» (ἐν ὅλῃ τῇ Γαλιλαίᾳ) inkluderer både jødiske og ikke-jødiske områder. Galilea var kjent som «hedningenes Galilea» (Matt 4,15) og hadde en blandet befolkning. Jesu systematiske reise gjennom hele området signaliserer en universell dimensjon i hans virksomhet allerede fra starten.
De tre partisippene διδάσκων, κηρύσσων og θεραπεύων utgjør en trefoldig beskrivelse av Jesu virksomhet som forener lære (å forklare Guds vilje), forkynnelse (å proklamere Guds rike) og helbredelse (å vise Guds kraft). Denne tredelingen har vært grunnleggende for kirkens forståelse av sitt eget oppdrag: diakonia, kerygma og didache.
*
'Ryktet' gjengir ἡ ἀκοὴ (det som høres). Listen over lidende er detaljert: ποικίλαις νόσοις καὶ βασάνοις συνεχομένους (grepet av forskjellige sykdommer og plager), δαιμονιζομένους (besatte), σεληνιαζομένους (månesyke) og παραλυτικούς (lamme). Tankestrekene rundt opplistingen ble lagt til for lesbarhet.
σεληνιαζομένους (månesyke) kommer av σελήνη (måne) og refererer til tilstander man trodde var knyttet til månens faser. I Matt 17,15 brukes samme ord om en gutt med symptomer som ligner epilepsi. Oversettelsen beholder 'månesyke' som gjenspeiler den antikke forståelsen uten å diagnostisere med moderne termer.
«Ryktet om ham» gjengir ἡ ἀκοὴ αὐτοῦ, der ἀκοή bokstavelig betyr «det som blir hørt» eller «hørselen/ryktet». «Alle som led» gjengir πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας (alle som hadde det ille). Opplistingen av spesifikke tilstander (besatte, månesyke, lamme) er satt i tankestrek for å markere at dette er en utdyping, ikke en uttømmende liste.
Ordet βασάνοις (plager) kommer fra βάσανος, som opprinnelig betegnet en prøvestein for å teste gull, deretter tortur/forhør, og til slutt generelt «plage» eller «lidelse». συνεχομένους (grepet av, holdt fast av) viser at sykdommene oppfattes som noe som holder mennesker fanget – et bilde som står i kontrast til den frigjøringen Jesus bringer.
Syria var den romerske provinsen som Galilea var en del av. At ryktet sprer seg til hele Syria viser at Jesu virksomhet overskred Galileas grenser. Damaskus, Antiokia og andre store byer lå i Syria, og den tidlige kirken hadde et viktig sentrum i Antiokia (Apg 11,26).
Matteus skiller mellom generelle lidelser (κακῶς ἔχοντας – «alle som hadde det ille») og tre spesifikke kategorier: demonbesatte (δαιμονιζομένους), månesyke (σεληνιαζομένους) og lamme (παραλυτικούς). I den antikke verden ble demonbesettelse, epilepsilignende anfall og lammelse oppfattet som distinkte tilstander med ulik årsak – åndelig, kosmisk og fysisk. At Jesus helbreder dem alle, viser hans makt over alle slags lidelse.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Ryktet' gjengir ἡ ἀκοὴ (det som høres). Listen over lidende er detaljert: ποικίλαις νόσοις καὶ βασάνοις συνεχομένους (grepet av forskjellige sykdommer og plager), δαιμονιζομένους (besatte), σεληνιαζομένους (månesyke) og παραλυτικούς (lamme). Tankestrekene rundt opplistingen ble lagt til for lesbarhet.
σεληνιαζομένους (månesyke) kommer av σελήνη (måne) og refererer til tilstander man trodde var knyttet til månens faser. I Matt 17,15 brukes samme ord om en gutt med symptomer som ligner epilepsi. Oversettelsen beholder 'månesyke' som gjenspeiler den antikke forståelsen uten å diagnostisere med moderne termer.
«Ryktet om ham» gjengir ἡ ἀκοὴ αὐτοῦ, der ἀκοή bokstavelig betyr «det som blir hørt» eller «hørselen/ryktet». «Alle som led» gjengir πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας (alle som hadde det ille). Opplistingen av spesifikke tilstander (besatte, månesyke, lamme) er satt i tankestrek for å markere at dette er en utdyping, ikke en uttømmende liste.
Ordet βασάνοις (plager) kommer fra βάσανος, som opprinnelig betegnet en prøvestein for å teste gull, deretter tortur/forhør, og til slutt generelt «plage» eller «lidelse». συνεχομένους (grepet av, holdt fast av) viser at sykdommene oppfattes som noe som holder mennesker fanget – et bilde som står i kontrast til den frigjøringen Jesus bringer.
Syria var den romerske provinsen som Galilea var en del av. At ryktet sprer seg til hele Syria viser at Jesu virksomhet overskred Galileas grenser. Damaskus, Antiokia og andre store byer lå i Syria, og den tidlige kirken hadde et viktig sentrum i Antiokia (Apg 11,26).
Matteus skiller mellom generelle lidelser (κακῶς ἔχοντας – «alle som hadde det ille») og tre spesifikke kategorier: demonbesatte (δαιμονιζομένους), månesyke (σεληνιαζομένους) og lamme (παραλυτικούς). I den antikke verden ble demonbesettelse, epilepsilignende anfall og lammelse oppfattet som distinkte tilstander med ulik årsak – åndelig, kosmisk og fysisk. At Jesus helbreder dem alle, viser hans makt over alle slags lidelse.
*
'Store folkemengder' gjengir ὄχλοι πολλοί. Listen av geografiske områder viser at Jesu rykte spredte seg langt: Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og landet bortenfor Jordan. 'Landet bortenfor Jordan' gjengir πέραν τοῦ Ἰορδάνου (Perea). Preposisjonene varierer i oversettelsen ('fra' gjentatt) for naturlig norsk flyt.
Dekapolis (Δεκάπολις, «ti byer») var en liga av ti hellenistiske byer øst for Jordan og Genesaretsjøen, grunnlagt etter Aleksander den stores erobringer. De viktigste byene inkluderte Damaskus, Filadelfia (dagens Amman) og Gerasa. At folkemengder kom fra dette overveiende ikke-jødiske området, antyder at Jesu virksomhet allerede tidlig nådde ut over Israels grenser.
Det greske ἠκολούθησαν (akolouthēsan) betyr bokstavelig «fulgte etter» og brukes konsekvent i evangeliene både om fysisk å følge etter noen og om å bli en disippel. Ordet har dermed en dobbelt klangbunn som det norske «fulgte» også til en viss grad fanger opp. Verbet står i aorist, som peker på en samlet, konstaterende handling snarere enn en pågående prosess.
Mattheus plasserer dette oppsummeringsnotatet som en overgang mellom kallelsen av de første disiplene (4,18–22) og Bergprekenen (kap. 5–7). Listen av regioner — Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og Transjordan — dekker praktisk talt hele det jødiske og delvis hellenistiske bosetningsområdet, og fungerer teologisk som en markør for at Jesu budskap har universell rekkevidde allerede fra starten av hans virke. Dette forbereder leseren på Bergprekenens autoritative undervisning rettet mot en bred tilhørerskare.
Noen viktige manuskripter (bl.a. visse bysantinske tekstvitner) har rekkefølgen lett omstokket eller legger til kai (καί, «og») mellom hvert ledd, men innholdet er stabilt på tvers av alle hovedtekstvitner. Det er ingen vesentlige tekstvarianter som endrer meningsinnholdet i dette verset.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
'Store folkemengder' gjengir ὄχλοι πολλοί. Listen av geografiske områder viser at Jesu rykte spredte seg langt: Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og landet bortenfor Jordan. 'Landet bortenfor Jordan' gjengir πέραν τοῦ Ἰορδάνου (Perea). Preposisjonene varierer i oversettelsen ('fra' gjentatt) for naturlig norsk flyt.
Dekapolis (Δεκάπολις, «ti byer») var en liga av ti hellenistiske byer øst for Jordan og Genesaretsjøen, grunnlagt etter Aleksander den stores erobringer. De viktigste byene inkluderte Damaskus, Filadelfia (dagens Amman) og Gerasa. At folkemengder kom fra dette overveiende ikke-jødiske området, antyder at Jesu virksomhet allerede tidlig nådde ut over Israels grenser.
Det greske ἠκολούθησαν (akolouthēsan) betyr bokstavelig «fulgte etter» og brukes konsekvent i evangeliene både om fysisk å følge etter noen og om å bli en disippel. Ordet har dermed en dobbelt klangbunn som det norske «fulgte» også til en viss grad fanger opp. Verbet står i aorist, som peker på en samlet, konstaterende handling snarere enn en pågående prosess.
Mattheus plasserer dette oppsummeringsnotatet som en overgang mellom kallelsen av de første disiplene (4,18–22) og Bergprekenen (kap. 5–7). Listen av regioner — Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og Transjordan — dekker praktisk talt hele det jødiske og delvis hellenistiske bosetningsområdet, og fungerer teologisk som en markør for at Jesu budskap har universell rekkevidde allerede fra starten av hans virke. Dette forbereder leseren på Bergprekenens autoritative undervisning rettet mot en bred tilhørerskare.
Noen viktige manuskripter (bl.a. visse bysantinske tekstvitner) har rekkefølgen lett omstokket eller legger til kai (καί, «og») mellom hvert ledd, men innholdet er stabilt på tvers av alle hovedtekstvitner. Det er ingen vesentlige tekstvarianter som endrer meningsinnholdet i dette verset.