Eliud

Navnene Sadok, Akim og Eliud gjengir de greske formene. 'Sadok' er også et kjent GT-navn (jf. øverstepresten i Davids tid), men dette er sannsynligvis en annen person.

Navnene Eleasar, Mattan og Jakob gjengir de greske formene direkte. 'Mattan' skilles fra den mer kjente GT-formen 'Mattanja', da det dreier seg om ulike personer.

'Etter bortføringen til Babylon' gjengir «Μετὰ δὲ τὴν μετοικεσίαν Βαβυλῶνος». Navneformene Sjealtiel og Serubabel er hentet fra norsk GT-tradisjon (jf. Esra 3:2, Hagg 1:1).

Fra Serubabel og videre er navnene i genealogien ikke kjent fra GT. Navneformene Abiud, Eljakim og Asor følger de greske formene med tilpasning til norsk skrivemåte.

Navnene Sadok, Akim og Eliud gjengir de greske formene. 'Sadok' er også et kjent GT-navn (jf. øverstepresten i Davids tid), men dette er sannsynligvis en annen person.

Navnene Eleasar, Mattan og Jakob gjengir de greske formene direkte. 'Mattan' skilles fra den mer kjente GT-formen 'Mattanja', da det dreier seg om ulike personer.

Her endrer Matteus mønsteret radikalt. I stedet for 'Jakob fikk Jesus' skriver han at Jakob fikk Josef, som var Marias mann, og at Jesus ble født «av henne» (ἐξ ἧς). Passivformen «ἐγεννήθη» (ble født) og preposisjonen «ἐξ ἧς» (av henne) unngår å knytte Josef biologisk til Jesus. Oversettelsen gjengir dette tydelig.

Det greske «ὁ λεγόμενος χριστός» (ho legomenos christos) betyr 'han som kalles Kristus' eller 'den som kalles den salvede'. Uttrykket «λεγόμενος» (kalles) kan indikere enten en etablert tittel eller en påstand om identitet som leseren inviteres til å vurdere.

Den grammatiske konstruksjonen i dette verset er avgjørende for læren om jomfrufødselen. Josef knyttes til Jesus juridisk (gjennom ekteskapet med Maria), men ikke biologisk. Forskjellige kristne tradisjoner vektlegger ulike aspekter av dette.

Det greske uttrykket «Βίβλος γενέσεως» (biblos geneseōs) betyr bokstavelig 'opprinnelsesbok' eller 'tilblivelsesbok'. Oversettelsen 'slektshistorien' er valgt fordi det på moderne norsk dekker innholdet (en genealogi) uten å høres arkaisk ut. Alternativet 'ættetavle' (brukt i eldre norske oversettelser) er mer tradisjonelt men mindre tilgjengelig. 'Slektsregister' er et annet mulig alternativ.

Uttrykket «Βίβλος γενέσεως» har en direkte parallell til 1 Mos 2:4 og 5:1 i Septuaginta. Matteus plasserer dermed Jesus bevisst i forlengelsen av Israels skaperhistorie og slektslinjer.

At Jesus kalles 'Davids sønn' og 'Abrahams sønn' knytter ham til de to sentrale paktene i GT: Abrahamspakten (1 Mos 12:1–3) og Davidspakten (2 Sam 7:12–16). Rekkefølgen – David nevnt først – understreker den messianske kongetittelen.

Det greske «ἐγέννησεν» (egennēsen) er oversatt med 'fikk' i betydningen 'ble far til'. Verbet kan romme både direkte faderskap og forfaderskap (at noen generasjoner er hoppet over). 'Fikk sønnen' er brukt bare her for å markere starten av genealogien tydelig, mens resten bruker bare 'fikk' for bedre flyt.

Her endrer Matteus mønsteret radikalt. I stedet for 'Jakob fikk Jesus' skriver han at Jakob fikk Josef, som var Marias mann, og at Jesus ble født «av henne» (ἐξ ἧς). Passivformen «ἐγεννήθη» (ble født) og preposisjonen «ἐξ ἧς» (av henne) unngår å knytte Josef biologisk til Jesus. Oversettelsen gjengir dette tydelig.

Det greske «ὁ λεγόμενος χριστός» (ho legomenos christos) betyr 'han som kalles Kristus' eller 'den som kalles den salvede'. Uttrykket «λεγόμενος» (kalles) kan indikere enten en etablert tittel eller en påstand om identitet som leseren inviteres til å vurdere.

Den grammatiske konstruksjonen i dette verset er avgjørende for læren om jomfrufødselen. Josef knyttes til Jesus juridisk (gjennom ekteskapet med Maria), men ikke biologisk. Forskjellige kristne tradisjoner vektlegger ulike aspekter av dette.

'Slektsledd' er valgt for «γενεαί» (geneai), som betyr 'generasjoner'. 'Altså' gjengir det greske «οὖν» (oun), som her fungerer oppsummerende. Plasseringen av 'altså' tidlig i setningen samsvarer med det greske ordets posisjon.

Tallsymbolikken med 14 er mye diskutert. Den vanligste forklaringen er at 14 er den numeriske verdien (gematria) av navnet David på hebraisk (ד=4 + ו=6 + ד=4 = 14). Matteus strukturerer genealogien bevisst rundt dette tallet, selv om det krever utelatelser.

Det greske uttrykket «ἐκ τῆς τοῦ Οὐρίου» betyr bokstavelig 'av henne som tilhørte Uria'. Batseba nevnes aldri ved navn – hun identifiseres kun gjennom sin første ektemann. Oversettelsen 'henne som hadde vært Urias kone' tydeliggjør at Uria allerede var død da Salomo ble født, noe den greske konstruksjonen lar stå åpent.

Batseba-historien (2 Sam 11–12) er en av de mest dramatiske i GT. At Matteus identifiserer henne via Uria snarere enn ved navn, kan være en bevisst påminnelse om Davids synd og Guds nåde som virker gjennom brukne menneskelige historier.

Det greske manuskriptet har «Ἀσάφ» der man forventer 'Asa'. Oversettelsen bruker 'Asa' for å samsvare med den kjente kongen i 1 Kong 15. Se tekstkritisk note.

De eldste og best bevarte greske manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har «Ἀσάφ» (Asaf), mens senere manuskripter har korrigert til «Ἀσά» (Asa). Mange tekstkritikere mener at Asaf er den opprinnelige lesemåten, og at den ble beholdt nettopp fordi den er vanskeligere (lectio difficilior). Den kan være en bevisst eller utilsiktet sammenblanding med sangeren Asaf fra Salmene.

Navnene Sadok, Akim og Eliud gjengir de greske formene. 'Sadok' er også et kjent GT-navn (jf. øverstepresten i Davids tid), men dette er sannsynligvis en annen person.

Navnene Eleasar, Mattan og Jakob gjengir de greske formene direkte. 'Mattan' skilles fra den mer kjente GT-formen 'Mattanja', da det dreier seg om ulike personer.