Apostlenes gjerningerKapittel 15

Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.»
Da det oppsto stor uenighet og debatt mellom Paulus og Barnabas og disse mennene, ble det bestemt at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
De ble sendt av sted av menigheten og reiste gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette brakte stor glede til alle brødrene.
Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. De fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
Men noen troende fra fariseerpartiet reiste seg og sa: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»
Apostlene og de eldste samlet seg for å drøfte denne saken.
Etter mye debatt reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud i de første dagene valgte meg ut blant dere, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og komme til tro.
Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, akkurat som han ga oss.
Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset hjertene deres ved troen.
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Nei, vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
Da de var ferdige med å tale, tok Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
Simeon har fortalt hvordan Gud først så til hedningene for å vinne seg et folk blant dem for sitt navn.
Dette stemmer overens med profetenes ord, slik det står skrevet:
'Etter dette vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp ruinene og reise den opp igjen,
for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolk som mitt navn er påkalt over, sier Herren, han som gjør dette,
det som har vært kjent fra evighet av.'
Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender om til Gud.
Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra avgudsbesmittelse, fra seksuell umoral, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
For Moses har fra eldgamle tider hatt noen som forkynner ham i hver by, og han blir lest opp i synagogene hver sabbat.»
Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, som ble kalt Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
De sendte med dem dette brevet: «Apostlene og de eldste, brødrene, hilser søsknene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.
Vi har hørt at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og skapt uro i deres sinn, uten at vi hadde gitt dem noe oppdrag.
Derfor har vi samstemmig besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
mennesker som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
Vi har altså sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere det samme.
For Den hellige ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
Hold dere borte fra avgudsoffer, blod, kjøtt av kvalte dyr og seksuell umoral. Hvis dere holder dere borte fra dette, vil det gå dere godt. Lev vel!»
De ble så sendt av sted og kom ned til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet.
Da de leste det, gledet de seg over oppmuntringen.
Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord.
Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene, tilbake til dem som hadde sendt dem.
[Vers 34 finnes ikke i de eldste håndskriftene.]
Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, der de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan det går med dem.»
Barnabas ville ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.
Men Paulus mente de ikke burde ta med seg en som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde blitt med dem i arbeidet.
Det oppsto en så skarp uenighet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.
Paulus valgte Silas og dro av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.