Josef fra Nasaret

Det greske «γένεσις» (genesis) oversettes 'fødsel', men kan også bety 'opprinnelse' eller 'tilblivelse' – samme rot som i v. 1. 'Trolovet' gjengir «μνηστευθείσης», som beskriver en juridisk bindende forlovelse i jødisk tradisjon. 'Ved Den hellige ånd' gjengir «ἐκ πνεύματος ἁγίου» og markerer den overnaturlige unnfangelsen.

Jødisk trolovelse (erusin/kiddushin) var juridisk bindende og krevde en formell skilsmisse for å oppløses. Paret levde ikke sammen ennå, men forholdet var lovmessig anerkjent. Dette forklarer hvorfor Josef i v. 19 måtte ta stilling til en formell skilsmisse.

'Rettferdig' gjengir «δίκαιος» (dikaios), et sentralt bibelsk begrep. 'Ville ikke føre skam over henne' gjengir «μὴ θέλων αὐτὴν δειγματίσαι» – bokstavelig 'ikke villig til å gjøre henne til et eksempel/offentlig skamme henne'. 'I stillhet' gjengir «λάθρᾳ» (lathra). 'Skille seg fra' gjengir «ἀπολῦσαι» som teknisk betyr å gi skilsmissebrev.

Det greske «δειγματίσαι» (deigmatisai) betyr å stille noen til offentlig skue eller skam. Noen manuskripter har «παραδειγματίσαι» (paradeigmatisai), som er en forsterket form med samme betydning.

Josefs dilemma viser spenningen mellom rettferdighet (å følge loven, som krevde skilsmisse ved utroskap) og barmhjertighet (å beskytte Maria mot offentlig vanære). At han beskrives som «rettferdig» nettopp i denne sammenhengen, antyder at sann rettferdighet inkluderer barmhjertighet.

'Viste seg' gjengir «ἐφάνη» (efanē). 'I en drøm' gjengir «κατ᾽ ὄναρ». 'Ta Maria hjem til deg som din kone' er en utvidende gjengivelse av «παραλαβεῖν Μαρίαν τὴν γυναῖκά σου», som bokstavelig betyr 'å ta til deg Maria, din kone'. Tillegget 'hjem til deg' tydeliggjør at det dreier seg om å fullbyrde ekteskapet ved å la henne flytte inn. 'Unnfanget i henne' gjengir «ἐν αὐτῇ γεννηθέν» (det som er blitt til i henne).

Drømmer som medium for guddommelig kommunikasjon er et viktig motiv i Matteusevangeliet (jf. 2:12, 2:13, 2:19, 2:22, 27:19). Dette knytter Josef til den gammeltestamentlige Josef som også var drømmetyder (1 Mos 37–50).

'Du skal gi ham navnet' gjengir «καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ». 'Jesus' gjengir Ἰησοῦν (Iēsoun), som er den greske formen av det hebraiske Josva/Jeshua. 'For han skal frelse' gjengir «αὐτὸς γὰρ σώσει», der «αὐτός» (han selv) er emfatisk. Oversettelsen 'han skal frelse' bevarer denne vektleggingen implisitt.

Navnet Ἰησοῦς (Iēsous) er den greske formen av hebraisk יְהוֹשֻׁעַ (Jehoshua) eller den kortere formen יֵשׁוּעַ (Jeshua), som betyr 'JHVH frelser' eller 'JHVH er frelse'. Engelen forklarer navnets betydning direkte: 'han skal frelse' (σώσει, fra σῴζω). Det er altså et ordspill mellom navnet Jesus og verbet 'å frelse'.

'Våknet fra søvnen' gjengir «ἐγερθεὶς ἀπὸ τοῦ ὕπνου». 'Pålagt' gjengir «προσέταξεν» (prosetaxen), som betyr 'befalte/ga ordre om'. 'Tok sin kone hjem til seg' gjengir «παρέλαβεν τὴν γυναῖκα αὐτοῦ», og 'hjem til seg' er lagt til for å tydeliggjøre at dette innebærer fullbyrdelsen av ekteskapet.

Josefs umiddelbare lydighet – han handler straks han våkner – er et gjennomgående trekk i Matteus' fremstilling av Josef. Han taler aldri i evangeliet, men handler alltid i lydighet mot Guds anvisninger.

'Ἰδοὺ' (se!) er beholdt som 'se' for å markere det dramatiske i engelens tilsynekomst, konsistent med vers 1 og 19. 'Ἐγερθεὶς' (stå opp) er en standard oppfordringsformel i bibelsk gresk. 'Φεῦγε' (flykt!) er presens imperativ og uttrykker hast – barnet er i umiddelbar fare. 'Τοῦ ἀπολέσαι αὐτό' (for å ødelegge det) er gjengitt med 'for å drepe det' som er tydeligere på norsk.

Flukten til Egypt skaper en typologisk parallell til Israels opphold i Egypt. Som Israel (Guds 'sønn' i Hosea 11:1) ble kalt ut av Egypt, skal også Jesus, Guds Sønn, kalles tilbake. Matteus bygger bevisst opp en Moses-typologi der Jesus gjennomgår Israels historie i miniatyr.

'Φεῦγε' er presens imperativ som uttrykker hast – oversatt med det kraftige 'flykt'. 'Ἴσθι ἐκεῖ ἕως ἂν εἴπω σοι' (vær der til jeg sier til deg) er gjengitt 'Bli der til jeg sier fra'. 'Τοῦ ἀπολέσαι αὐτό' (for å ødelegge/tilintetgjøre det) er gjengitt 'for å drepe det', som er klarere på norsk.

'Νυκτὸς' (om natten) understreker den umiddelbare lydigheten – Josef venter ikke til morgenen. Oversettelsen gjengir dette direkte. Verset følger nøye formelen fra engelens befaling i vers 13 (stå opp, ta med barnet og dets mor), noe som viser Josefs fullstendige lydighet.

Verset følger engelens befaling punkt for punkt, noe som viser Josefs umiddelbare lydighet. 'Νυκτὸς' (om natten) er gjengitt direkte og understreker at Josef ikke ventet til morgenen.

Josefs nattlige flukt til Egypt minner om israelittenes nattlige utgang fra Egypt (2 Mos 12:31). Mens Israel forlot Egypt om natten, tar Josef Jesusbarnet til Egypt om natten – en bevisst reversering i Matteus' Moses-typologi.

'Ἵνα πληρωθῇ' (for at det skulle bli oppfylt) er Matteus' karakteristiske oppfyllelsesformel. Sitatet er fra Hosea 11:1, der 'min sønn' opprinnelig refererer til Israel som folk. Matteus anvender det typologisk på Jesus. 'Ὑπὸ κυρίου' (av Herren) presiserer at det er Herren som er den egentlige taleren, profeten er kanalen ('διὰ τοῦ προφήτου').

Hosea 11:1 handler i sin opprinnelige kontekst om Israels utgang fra Egypt under Moses. Matteus bruker en typologisk hermeneutikk der Jesus som Guds Sønn oppsummerer og fullfører Israels historie. Dette er ikke et direkte messiansk profeti, men en teologisk lesning av Skriften.

'Ἵνα πληρωθῇ' er Matteus' formålsbestemte oppfyllelsesformel: 'slik ble det oppfylt'. Sitatet er fra Hosea 11:1. 'Ὑπὸ κυρίου διὰ τοῦ προφήτου' (av Herren gjennom profeten) er gjengitt 'som Herren hadde talt ved profeten' – dette skiller mellom Herren som opphav og profeten som formidler.

Strukturen i verset speiler vers 13 nøyaktig: 'ἰδοὺ ἄγγελος κυρίου φαίνεται κατʼ ὄναρ τῷ Ἰωσὴφ' (se, en Herrens engel viser seg i en drøm for Josef). 'Se' er beholdt konsistent med vers 1 og 13. Rekkefølgen 'for Josef i en drøm i Egypt' er valgt for å unngå tvetydighet om drømmens sted.

'Τελευτήσαντος τοῦ Ἡρῴδου' (da Herodes var død) bruker en genitivus absolutus-konstruksjon, som er typisk for gresk narrativ prosa. Denne grammatiske formen markerer et tidsbrudd og nytt avsnitt i fortellingen.

Strukturen speiler vers 13 nøyaktig. 'Se' er beholdt for konsistens med vers 1 og 13. 'For Josef i en drøm i Egypt' er valgt som rekkefølge for å unngå tvetydighet – det er Josef som er i Egypt, ikke drømmen.

'Τεθνήκασιν οἱ ζητοῦντες τὴν ψυχὴν τοῦ παιδίου' (de som søkte barnets liv er døde) bruker flertallsform selv om konteksten primært handler om Herodes. 'Ψυχήν' (sjel/liv) er gjengitt med 'liv'. Uttrykket er et ekko av 2 Mos 4:19 der Gud sier til Moses: 'de som stod deg etter livet, er døde' – nok en Moses-parallell.

Flertallsformen 'τεθνήκασιν' (de er døde) når bare Herodes er død, er et bevisst ekko av 2 Mos 4:19 (LXX), der Gud sier til Moses i Midjan: 'τεθνήκασιν γὰρ πάντες οἱ ζητοῦντές σου τὴν ψυχήν'. Matteus fortsetter sin Moses-typologi.

'Τεθνήκασιν οἱ ζητοῦντες τὴν ψυχὴν τοῦ παιδίου' er gjengitt 'de som ville ta barnets liv, er døde'. 'Ψυχήν' oversettes 'liv'. Presenspartisippet 'ζητοῦντες' er gjengitt med fortid ('ville ta') fordi handlingen nå er avsluttet ved deres død. Flertallsformen bevares selv om bare Herodes er død.

Verset gjengir Josefs lydighet ved å gjenta engelens befaling punkt for punkt: 'stod opp' (ἐγερθεὶς), 'tok barnet og dets mor' (παρέλαβε τὸ παιδίον καὶ τὴν μητέρα αὐτοῦ), 'kom til Israels land' (εἰσῆλθεν εἰς γῆν Ἰσραήλ). Denne repetitive stilen viser fullstendig lydighet og er typisk for bibelsk fortellerstil.

Verset følger befaling-lydighet-mønsteret fra vers 13–14 og 19–20. Josefs fullstendige lydighet vises ved ordrett gjentakelse av engelens instruksjoner. 'Εἰσῆλθεν' (kom inn i) er gjengitt 'kom til' for naturlig norsk.

'Βασιλεύει' (hersker/er konge) er gjengitt med 'var blitt konge'. Arkelaus var teknisk sett etnark, ikke konge, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' (varslet i en drøm) er det femte drømmevarselet i Matteus' barndomsfortelling. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' (Galileas områder/deler) er gjengitt med 'Galilea-området'.

Arkelaus, sønn av Herodes den store, arvet Judea, Samaria og Idumea etter farens død i 4 f.Kr. Han var så brutal at romerne avsatte ham i 6 e.Kr. og erstattet ham med en romersk prefekt. At Josef fryktet ham var vel begrunnet. Galilea ble styrt av en annen sønn, Herodes Antipas, som var noe mildere.

'Βασιλεύει' (hersker som konge) er gjengitt 'var blitt konge' – Arkelaus var teknisk sett etnark, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' er gjengitt 'ble varslet i en drøm', konsistent med vers 12. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' er gjengitt 'Galilea-området'.

'Ναζωραῖος κληθήσεται' (han skal kalles nasareer) er oversatt direkte. 'Διὰ τῶν προφητῶν' (ved profetene, flertall) er uvanlig – de andre sitatene refererer til én profet. Det finnes ingen eksakt profettekst som sier dette. Mulige forklaringer inkluderer en kobling til Jesaja 11:1 ('netser' = skudd), en referanse til nasireerrollen (4 Mos 6), eller en generell profetisk forventning.

Koblingen mellom 'Ναζωραῖος' (nasareer) og 'נֵצֶר' (netser, skudd/kvist) i Jesaja 11:1 er en mulig ordspill. 'Netser' brukes om det messianske skuddet fra Isais rot. Bynavnet Nasaret (נָצְרַת) kan ha samme rot. Matteus kan spille på denne lydlikheten for å knytte Jesu hjemby til en messiansk profeti.

At Matteus skriver 'profetene' (flertall) antyder at dette ikke er et direkte sitat, men en oppsummering av en bredere profetisk forventning. Nasaret var en ubetydelig landsby, og å bli kalt 'nasareer' hadde sannsynligvis negative konnotasjoner (jf. Joh 1:46: 'Kan det komme noe godt fra Nasaret?'). Profetiene om Messias' ydmykhet kan ligge bak denne referansen.

'Ναζωραῖος κληθήσεται' er gjengitt direkte: 'han skal kalles en nasareer'. 'Διὰ τῶν προφητῶν' (ved profetene, flertall) er uvanlig – ingen eksakt profettekst sier dette. 'Slik ble det oppfylt' gjengir 'ὅπως πληρωθῇ', en tredje variant av oppfyllelsesformelen i dette kapittelet.

Matteus bruker tre ulike oppfyllelsesformler i kapittel 2: 'ἵνα πληρωθῇ' (v. 15, formålsbestemt), 'τότε ἐπληρώθη' (v. 17, konstaterende) og 'ὅπως πληρωθῇ' (v. 23, hensiktsbestemt). De subtile forskjellene kan gjenspeile ulike grader av guddommelig styring som Matteus ser i de forskjellige hendelsene.