Kenas
Kaleb sin bror og stamfar til Otniel
Også kjent som: Kenaz
Kenas er kjent i Bibelen som en ætling av Esau gjennom Elifas, og som far til Otniel, Israels første dommer. Han tilhørte kenasittene, en klan som ble innlemmet i Juda stamme. Gjennom sin sønn Otniel spilte Kenas' familie en viktig rolle i erobringen og bosettingen av Kanaans land.
Familie
Nøkkelhendelser
Kenas nevnt som stamfar
Kenas nevnes i slektstavlene som bror til Kaleb og far til Otniel, den første dommeren i Israel.
13Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
וַֽיִּלְכְּדָהּ֙ עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֣ן מִמֶּ֑נּוּ וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
9Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem som fridde dem ut: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
וַיִּזְעֲק֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיָּ֨קֶם יְהוָ֥ה מוֹשִׁ֛יעַ לִבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וַיּֽוֹשִׁיעֵ֑ם אֵ֚ת עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֥ן מִמֶּֽנּוּ׃
10Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut til krig, og Herren ga Kusjan-Risjatajim, kongen av Aram, i hans hånd. Han fikk overmakt over Kusjan-Risjatajim.
וַתְּהִ֨י עָלָ֥יו רֽוּחַ־יְהוָה֮ וַיִּשְׁפֹּ֣ט אֶת־יִשְׂרָאֵל֒ וַיֵּצֵא֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ בְּיָד֔וֹ אֶת־כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתַ֖יִם מֶ֣לֶךְ אֲרָ֑ם וַתָּ֣עָז יָד֔וֹ עַ֖ל כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתָֽיִם׃
11Så hadde landet fred i førti år. Deretter døde Otniel, sønn av Kenas.
וַתִּשְׁקֹ֥ט הָאָ֖רֶץ אַרְבָּעִ֣ים שָׁנָ֑ה וַיָּ֖מָת עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַֽז׃ פ
Kenasittene i Esaus slektslinje
Kenas er oppført som en høvding blant Esaus etterkommere i Edom, noe som viser klannens opprinnelse.
11Elifas' sønner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas.
וַיִּהְי֖וּ בְּנֵ֣י אֱלִיפָ֑ז תֵּימָ֣ן אוֹמָ֔ר צְפ֥וֹ וְגַעְתָּ֖ם וּקְנַֽז׃
15Dette er stammehøvdingene blant Esaus etterkommere: Sønnene til Elifas, Esaus førstefødte: høvding Teman, høvding Omar, høvding Sefo, høvding Kenas,
אֵ֖לֶּה אַלּוּפֵ֣י בְנֵֽי־עֵשָׂ֑ו בְּנֵ֤י אֱלִיפַז֙ בְּכ֣וֹר עֵשָׂ֔ו אַלּ֤וּף תֵּימָן֙ אַלּ֣וּף אוֹמָ֔ר אַלּ֥וּף צְפ֖וֹ אַלּ֥וּף קְנַֽז׃
42høvding Kenas, høvding Teman, høvding Mibsar,
אַלּ֥וּף קְנַ֛ז אַלּ֥וּף תֵּימָ֖ן אַלּ֥וּף מִבְצָֽר׃
Otniels erobring av Kirjat-Sefer
Kenas' sønn Otniel erobret byen Kirjat-Sefer (Debir) og fikk Aksa, Kalebs datter, til hustru som belønning.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir. Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
וַיַּ֣עַל מִשָּׁ֔ם אֶל־יֹשְׁבֵ֖י דְּבִ֑ר וְשֵׁם־דְּבִ֥ר לְפָנִ֖ים קִרְיַת־סֵֽפֶר׃
16Kaleb sa: «Den som angriper Kirjat-Sefer og inntar byen, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃
17Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
וַֽיִּלְכְּדָ֛הּ עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַ֖ז אֲחִ֣י כָלֵ֑ב וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
12Kaleb sa: «Den som angriper Kirjat-Sefer og inntar byen, vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃
13Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
וַֽיִּלְכְּדָהּ֙ עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֣ן מִמֶּ֑נּוּ וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
Otniel som Israels første dommer
Kenas' sønn Otniel ble oppreist av Herren som Israels første dommer og befridde folket fra Kusjan-Risjataims undertrykkelse.
9Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem som fridde dem ut: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
וַיִּזְעֲק֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיָּ֨קֶם יְהוָ֥ה מוֹשִׁ֛יעַ לִבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וַיּֽוֹשִׁיעֵ֑ם אֵ֚ת עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֥ן מִמֶּֽנּוּ׃
10Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut til krig, og Herren ga Kusjan-Risjatajim, kongen av Aram, i hans hånd. Han fikk overmakt over Kusjan-Risjatajim.
וַתְּהִ֨י עָלָ֥יו רֽוּחַ־יְהוָה֮ וַיִּשְׁפֹּ֣ט אֶת־יִשְׂרָאֵל֒ וַיֵּצֵא֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ בְּיָד֔וֹ אֶת־כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתַ֖יִם מֶ֣לֶךְ אֲרָ֑ם וַתָּ֣עָז יָד֔וֹ עַ֖ל כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתָֽיִם׃
11Så hadde landet fred i førti år. Deretter døde Otniel, sønn av Kenas.
וַתִּשְׁקֹ֥ט הָאָ֖רֶץ אַרְבָּעִ֣ים שָׁנָ֑ה וַיָּ֖מָת עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַֽז׃ פ
Kenas i Judas slektstavler
I Første Krønikebok nevnes Kenas og hans etterkommere som en del av Juda stammes slektstavle, noe som bekrefter klanens integrering i Israel.
13Kenas' sønner var Otniel og Seraja. Otniels sønn var Hatat.
וּבְנֵ֣י קְנַ֔ז עָתְנִיאֵ֖ל וּשְׂרָיָ֑ה וּבְנֵ֥י עָתְנִיאֵ֖ל חֲתַֽת׃
14Meonotai fikk Ofra. Seraja fikk Joab, far til Håndverkerdalen, for de var håndverkere.
וּמְעוֹנֹתַ֖י הוֹלִ֣יד אֶת־עָפְרָ֑ה וּשְׂרָיָ֗ה הוֹלִ֤יד אֶת־יוֹאָב֙ אֲבִי֙ גֵּ֣יא חֲרָשִׁ֔ים כִּ֥י חֲרָשִׁ֖ים הָיֽוּ׃ פ
15Sønnene til Kaleb, Jefunnes sønn, var Iru, Ela og Naam. Elas sønn var Kenas.
וּבְנֵי֙ כָּלֵ֣ב בֶּן־יְפֻנֶּ֔ה עִ֥ירוּ אֵלָ֖ה וָנָ֑עַם וּבְנֵ֥י אֵלָ֖ה וּקְנַֽז׃
Kaleb som kenasitt
Kaleb kalles «kenasitt», noe som knytter ham direkte til Kenas og viser at kenasittene var en anerkjent del av Juda stamme.
12Unntaket er kenissitten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helt.»
בִּלְתִּ֞י כָּלֵ֤ב בֶּן־יְפֻנֶּה֙ הַקְּנִזִּ֔י וִיהוֹשֻׁ֖עַ בִּן־נ֑וּן כִּ֥י מִלְא֖וּ אַחֲרֵ֥י יְהוָֽה׃
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
וַיִּגְּשׁ֨וּ בְנֵֽי־יְהוּדָ֤ה אֶל־יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ בַּגִּלְגָּ֔ל וַיֹּ֣אמֶר אֵלָ֔יו כָּלֵ֥ב בֶּן־יְפֻנֶּ֖ה הַקְּנִזִּ֑י אַתָּ֣ה יָדַ֡עְתָּ אֶֽת־הַדָּבָר֩ אֲשֶׁר־דִּבֶּ֨ר יְהוָ֜ה אֶל־מֹשֶׁ֣ה אִישׁ־הָאֱלֹהִ֗ים עַ֧ל אֹדוֹתַ֛י וְעַ֥ל אֹדוֹתֶ֖יךָ בְּקָדֵ֥שׁ בַּרְנֵֽעַ׃
14Derfor har Hebron tilhørt kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, som arv til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut.
עַל־כֵּ֣ן הָיְתָֽה־חֶ֠בְרוֹן לְכָלֵ֨ב בֶּן־יְפֻנֶּ֤ה הַקְּנִזִּי֙ לְֽנַחֲלָ֔ה עַ֖ד הַיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה יַ֚עַן אֲשֶׁ֣ר מִלֵּ֔א אַחֲרֵ֕י יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃