SalmeneKapittel 72

Av Salomo. Gud, gjev dine dommar til kongen og di rettferd til kongssonen.
Lat han døma folket ditt med rettferd og dei fattige dine med rett.
Lat fjella bera fram fred for folket og haugane rettferd.
Han skal skaffa rett til dei fattige i folket, frelsa borna til dei trengande og knusa undertrykkjaren.
Måtte dei frykta deg så lenge sola skin, og framfor månen, frå slekt til slekt.
Han skal koma ned som regn over nyklipt eng, som regnskurer som vatnar jorda.
I hans dagar skal den rettferdige bløma, og freden skal vera stor til månen ikkje finst meir.
Han skal herska frå hav til hav, frå elva til endane av jorda.
Ørkenfolka skal bøya seg for han, og fiendane hans skal sleikja støv.
Kongane frå Tarsis og øyane skal koma med gåver, kongane frå Saba og Seba skal bera fram skatt.
Alle kongar skal bøya seg for han, alle folkeslag skal tena han.
For han skal fria ut den fattige som ropar, den veike som ingen hjelpar har.
Han skal ha medkjensle med den veike og fattige og frelsa livet til dei trengande.
Han skal løysa dei ut frå undertrykking og vald, og blodet deira skal vera dyrebart i hans auge.
Måtte han leva! Måtte dei gje han gull frå Saba! Måtte dei alltid be for han og velsigna han heile dagen.
Lat det vera overflod av korn i landet, på toppen av fjella. Lat frukta susa som Libanon, og lat folk bløma fram frå byen som graset på jorda.
Lat namnet hans vara til evig tid, lat det halda fram så lenge sola skin. Lat alle folk velsigna seg i han, lat alle nasjonar prisa han sæl.
Velsigna vere Herren Gud, Israels Gud, han som åleine gjer under.
Velsigna vere hans herlege namn til evig tid! Lat heile jorda fyllast av hans herlegdom! Amen og amen.
Her endar bønene til David, son til Isai.