SalmeneKapittel 72

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 72

Hovedtema: En bønn om at Guds rettferdighet og velsignelse må prege kongens styre og nå ut til alle folk.

Innhold: Salmen, tilskrevet Salomo, ber om at kongen må dømme folket med Guds rettferdighet og forsvare de fattige og undertrykte. Den skildrer et fredsrike der rettferdighet blomstrer, kongens herredømme strekker seg til jordens ender, og alle nasjoner bringer ham gaver og hyllest. Salmen avsluttes med en doksologi som priser Herren og markerer slutten på Davids bønner.

Nøkkelord/bilder:

Rettferdighet (צֶדֶק/צְדָקָה): Kongen skal dømme med Guds egen rettferdighet, særlig for de svake.
Regn på slått eng: Kongens styre skal være forfriskende og livgivende som regn over gresset (v.6).
Fra hav til hav: Kongens rike skal omfatte hele jorden, fra Eufrat til verdens ender (v.8).
Velsignelse til alle folk: Gjennom kongen skal alle jordens nasjoner velsignes, et løfte med messianske overtoner (v.17).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 72

Personer

Salmen er tilskrevet Salomo (לִשְׁלֹמֹה), enten som forfatter eller som den kongen salmen ble skrevet for. Overskriften kan bety både «av Salomo» eller «for Salomo». Vers 20 er en kolofon som markerer slutten på Bok II av Salmenes bok med ordene «Davids, Isais sønns, bønner er til ende». Dette kan antyde at David skrev denne som en bønn for sin sønn Salomo ved tronskiftet, eller det kan simpelthen markere avslutningen på en davidisk samling.

Steder

Salmen nevner flere geografiske områder som markerer omfanget av den ideelle kongens herredømme. Tarshish (v. 10) var sannsynligvis en fjern havneby i vest, muligens i Spania eller Sardinia, kjent for handel med metaller. Sheba (שְׁבָא) refererer til det sørlige Arabia (dagens Jemen), berømt for handel med gull, røkelse og krydder. Dronningen av Shebas besøk til Salomo (1 Kong 10) illustrerer nettopp slike forbindelser. Seba (סְבָא) var trolig et afrikansk rike, muligens i Nubia eller Etiopia. Uttrykket «fra hav til hav og fra elven til jordens ender» (v. 8) beskriver et universelt herredømme – fra Middelhavet til Den persiske gulf, fra Eufrat til verdens ytterste grenser.

Hendelser og skikker

Salmen reflekterer gammelorientalske kroningsritualer og kongelig ideologi. I Egypt og Mesopotamia var kongen ansvarlig for å opprettholde rettferdighet (מִשְׁפָּט) og rettskaffenhet (צְדָקָה), spesielt for de svake i samfunnet. Uttrykket «slikke støv» (v. 9) var en velkjent underkastelsesgest i oldtiden, bevitnet i egyptiske og assyriske inskripsjoner. Å bringe tributt (מִנְחָה) og gaver (אֶשְׁכָּר) var standard praksis for vasallstater og handelspartnere.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet יִנּוֹן (yinnon, keri-lesning; ketiv: ינין) i vers 17 er sjeldent og betydningsfullt. Det betyr «å skyte frem» eller «å formere seg» og ble i senere jødisk tradisjon forstått som et navn på Messias. Begrepet גֵּז (v. 6) refererer til nyklippet gress eller slått eng, et bilde på hvordan kongens styre bringer forfriskende velsignelse som regn over tørt land. Shalom (שָׁלוֹם) i vers 3 og 7 omfatter mer enn fravær av krig – det innebærer helhetlig velstand, harmoni og fullkommenhet i samfunnet.

Kapittel-spesifikke funn

Assyriske og babylonske kongeinnskrifter fra samme periode inneholder lignende idealiserte beskrivelser av konger som beskyttere av de fattige og garantister for kosmisk orden. Spesielt interessant er parallellen til Hammurabis lovkodeks, der kongen fremstilles som den som sørger for at «den sterke ikke undertrykker den svake». Arkeologiske funn fra Sheba, inkludert inskripsjoner som nevner handel med nordlige riker, bekrefter den historiske realiteten bak versene om fjerne konger som bringer gaver.

Personer3

David1 Isai1 Salomo1

Alle personer →

Viktige ord10

Rettferd — Et moralsk prinsipp som innebærer å handle på en rett og upartisk måte, i tråd med Guds vilje.
Fred — En tilstand av harmoni, ro og forståelse mellom mennesker eller nasjoner, fri fra konflikt og krig.
Dom — Guds evne og rett til å dømme menneskers handlinger og avgjøre deres skjebne, basert på deres etterlevelse av hans bud.
Fattige — Personer som lever i økonomisk nød og mangler grunnleggende ressurser og muligheter for et verdig liv.
Undertrykte — Personer som lider under urettferdighet, diskriminering eller maktmisbruk fra andre individer eller systemer.
Redning — Handlingen å befri noen fra fare, lidelse eller undertrykkelse, ofte knyttet til Guds inngripen for å hjelpe mennesker i nød.
Barmhjertighet — Guds nåde og medfølelse overfor mennesker, spesielt de som lider eller er i nød, som han viser ved å tilgi synder og gi hjelp.
Velsignelse — En positiv kraft eller innflytelse som kommer fra Gud, som bringer lykke, velstand og beskyttelse til mennesker og deres omgivelser.
+ 2 til