Tallet 2000 symboliserer en stor epoke eller tidsalder i jødisk tradisjon, der verdenshistorien deles inn i tre perioder på 2000 år hver.
I Talmud (Sanhedrin 97a) beskrives verdenshistorien som bestående av tre epoker på 2000 år: 2000 år med kaos (tohu), 2000 år med Torah, og 2000 år med Messias' tid. Tallet representerer dermed en fullstendig guddommelig tidsepoke og en overgang mellom ulike faser i Guds plan for menneskeheten. I praktisk bibelsk bruk forekommer tallet også som avstandsmål, for eksempel de 2000 alen som israelittene skulle holde mellom seg og paktens ark (Josva 3:4), noe som markerer hellig avstand og ærefrykt for Guds nærvær. Den talmudiske tredelingen i Sanhedrin 97a baseres på en beraita som sier: «Seks tusen år skal verden eksistere – to tusen med kaos, to tusen med Torah, og to tusen med Messias' dager.» De 2000 årene med Torah regnes fra Abrahams tid, da han begynte å spre kunnskap om Gud. De 2000 alen nevnt i Josva 3:4 ble i rabbinsk tradisjon også grunnlaget for begrepet 'tehum shabbat' (sabbatsgrense), den maksimale avstanden man kunne gå utenfor en bys grenser på sabbaten (Eruvin 51a). Tallet 2000 som 2×1000 kan ses som en forsterket form av tallet 1000, som i seg selv symboliserer en stor, fullstendig mengde. Slik representerer 2000 en dobbelt fullstendighet og en komplett tidsperiode i Guds frelsesplan.*