1. SamuelKapittel 13

Saul var ett år gammel da han ble konge, og han regjerte over Israel i to år.
Saul valgte ut tre tusen mann fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.
Jonatan slo filistrenes garnison som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Saul lot blåse i horn over hele landet og sa: «La hebreerne høre dette!»
Og folket ble ropt sammen til å følge Saul til Gilgal.
Filisterne samlet seg for å kjempe mot Israel, tretti tusen vogner, seks tusen ryttere og fotfolk tallrike som sanden på havets strand. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
Da Israels menn så at de var i nød, for fienden trengte dem hardt, gjemte folket seg i huler, i tornekratt, i klipper, i festninger og i brønner.
Noen hebreere gikk over Jordan til Gad og Gilead. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
Saul ventet i syv dager, til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å spre seg fra ham.
Da sa Saul: «Bring brennofferet og fredsofferet hit til meg.» Og han ofret brennofferet.
Saul gikk ut for å møte ham og ønske ham velkommen.
Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til avtalt tid, og filisterne hadde samlet seg i Mikmas.
Da tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg ved Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Så tvang jeg meg selv og ofret brennofferet.»
Samuel sa til Saul: «Du har handlet uklokt! Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte, og ham har Herren satt til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren påla deg.»
Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var igjen hos ham, omkring seks hundre mann.
Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.
Fra filistrenes leir dro det ut herjetropper i tre avdelinger. Én avdeling tok veien mot Ofra i Sjual-landet.
En annen avdeling tok veien mot Bet-Horon, og den tredje tok veien mot grenseområdet som skuer ut over Sebojim-dalen mot ødemarken.
Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filisterne hadde sagt: «Hebreerne må ikke få lage seg sverd eller spyd.»
Hele Israel måtte gå ned til filisterne for å få skjerpet sine plogskjær, hakker, økser og ljåer.
Prisen var to tredjedeler av en sjekel for plogskjær og hakker, og en tredjedel sjekel for trepiggede gafler, økser og for å rette opp piggstavene.
Så skjedde det at på stridens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av folket som var med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
Filistrenes forpost dro ut til Mikmas-passet.