Tallet 400 symboliserer en lang periode med prøvelser, undertrykkelse eller forberedelse før guddommelig inngrep og befrielse.
I 1. Mosebok 15:13 forutsier Gud at Abrahams etterkommere skal være fremmede og slaver i et land i 400 år, noe som refererer til israelittenes opphold og slaveri i Egypt før den store utfrielsen. Denne profetien markerer en av de mest sentrale periodene i bibelsk historie – en tid med lidelse og forberedelse som munner ut i Guds mektige befrielse under Moses. Abraham betalte også 400 sekel sølv til Efron hetitten for Makpela-hulen som gravsted for Sara (1. Mos 23:15–16), noe som understreker tallets forbindelse til viktige pakts- og overgangsøyeblikk i bibelsk historie. Tallet 400 tilsvarer tallverdien (gematria) til den hebraiske bokstaven Tav (ת), som er den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet. Tav symboliserer derfor fullendelse, helhet og avslutning av en syklus. I tidlig hebraisk skrift ble Tav skrevet som et korsmerke eller X-tegn, noe som i jødisk tradisjon forstås som et tegn eller segl. De 400 årene nevnt i 1. Mosebok 15:13 regnes tradisjonelt fra Isaks fødsel til uttoget fra Egypt. I 2. Mosebok 12:40 angis oppholdet i Egypt til 430 år, og rabbinsk tradisjon forklarer forskjellen ved å inkludere ulike startpunkter for beregningen. Makpela-hulen i Hebron, kjøpt for 400 sekel sølv, regnes som det første landområdet lovlig ervervet av patriarkene i Kanaans land. Stedet ble gravsted for Abraham, Sara, Isak, Rebekka, Jakob og Lea, og er i dag kjent som Ibrahimi-moskeen/Patriarkenes grav.*