1. MosebokKapittel 33

Jakob løftet blikket og fikk øye på Esau som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna på Lea, Rakel og de to trellkvinnene.
Han stilte trellkvinnene og deres barn fremst, deretter Lea og hennes barn, og til sist Rakel og Josef.
Selv gikk han foran dem og kastet seg til jorden syv ganger før han nådde frem til sin bror.
Men Esau løp ham i møte, omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt.
Da Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, spurte han: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Det er barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.»
Trellkvinnene kom da frem med sine barn og bøyde seg.
Også Lea kom frem med sine barn, og de bøyde seg. Til sist kom Josef og Rakel frem og bøyde seg.
Esau spurte: «Hva mente du med hele den flokken jeg møtte?» Han svarte: «Å finne nåde hos min herre.»
Esau sa: «Jeg har nok, bror. Behold det som er ditt.»
Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg! Hvis jeg har funnet nåde hos deg, så ta imot gaven fra min hånd. For da jeg så ditt ansikt, var det som å se Guds ansikt, og du tok vel imot meg.
Ta imot velsignelsesgaven som er ført til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger.» Han ba ham innstendig, og Esau tok imot.
Esau sa: «La oss bryte opp og dra av sted. Jeg skal gå foran deg.»
Men Jakob svarte: «Min herre vet at barna er svake, og at sauene og kyrne som gir die, er min byrde. Hvis de drives for hardt bare én dag, vil hele flokken dø.
La min herre dra i forveien, så skal jeg følge langsomt etter, i takt med buskapen foran meg og barnas skritt, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
Esau sa: «La meg i det minste sette igjen noen av mine menn hos deg.» Men han svarte: «Hvorfor det? La meg bare finne nåde hos min herre.»
Samme dag vendte Esau tilbake til Se'ir.
Men Jakob dro til Sukkot, hvor han bygde seg et hus og laget løvhytter til buskapen. Derfor ble stedet kalt Sukkot.
Jakob kom trygt frem til byen Sikem i Kanaan da han vendte tilbake fra Paddan-Aram, og han slo leir utenfor byen.
Han kjøpte det jordstykket der han hadde slått opp teltet sitt, av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre kesitter.
Der reiste han et alter og kalte det «El, Israels Gud».