FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis de syv seglBokrullen åpnes

Lammet åpner de syv seglene på bokrullen. Hvert segl utløser hendelser i endetiden.

1

Hvit hest

Rytteren har bue og krone - han drar ut for å seire.

v.1, 2
2

Rød hest

Rytteren tar freden fra jorden - mennesker dreper hverandre.

v.3, 4
3

Svart hest

Rytteren har en vekt - hungersnød og dyrtid.

v.5, 6
4

Gulblek hest

Rytteren heter Døden, med dødsriket etter seg. Makt over fjerdedelen av jorden.

v.7, 8
5

Martyrenes rop

Under alteret roper sjeler: "Hvor lenge før du dømmer?"

v.9, 10, 11
6

Jordskjelv og tegn

Stort jordskjelv, sol blir svart, måne som blod, stjerner faller.

v.12, 13, 14
7

Stillhet i himmelen

Stillhet i en halv time. De syv basunene gjøres klare.

v.
Og jeg så da Lammet åpnet ett av de sju seglene, og jeg hørte ett av de fire livsvesnene si med en røst som torden: «Kom!»
Καὶ εἶδον ⸀ὅτε ἤνοιξεν τὸ ἀρνίον μίαν ἐκ τῶν ἑπτὰ σφραγίδων, καὶ ἤκουσα ἑνὸς ἐκ τῶν τεσσάρων ζῴων λέγοντος ὡς φωνῇ βροντῆς· ⸀Ἔρχου.
Og jeg så, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende og for å seire.
καὶ ⸂εἶδον, καὶ⸃ ἰδοὺ ἵππος λευκός, καὶ ὁ καθήμενος ἐπʼ αὐτὸν ἔχων τόξον, καὶ ἐδόθη αὐτῷ στέφανος, καὶ ἐξῆλθεν νικῶν καὶ ἵνα νικήσῃ.
Og da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesenet si: «Kom!»
Καὶ ὅτε ἤνοιξεν τὴν ⸂σφραγῖδα τὴν δευτέραν⸃, ἤκουσα τοῦ δευτέρου ζῴου λέγοντος· Ἔρχου.
Og det kom ut en annen hest, en flammende rød. Og han som satt på den, ble gitt makt til å ta freden bort fra jorden, så mennesker skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.
καὶ ἐξῆλθεν ἄλλος ἵππος πυρρός, καὶ τῷ καθημένῳ ἐπʼ αὐτὸν ἐδόθη αὐτῷ λαβεῖν τὴν εἰρήνην ἐκ τῆς γῆς ⸀καὶ ἵνα ἀλλήλους ⸀σφάξουσιν, καὶ ἐδόθη αὐτῷ μάχαιρα μεγάλη.
Og da Lammet åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesenet si: «Kom!» Og jeg så, og se, en svart hest! Og han som satt på den, hadde en vekt i hånden.
Καὶ ὅτε ἤνοιξε τὴν σφραγῖδα τὴν τρίτην, ἤκουσα τοῦ τρίτου ζῴου λέγοντος· Ἔρχου. καὶ ⸀εἶδον, καὶ ἰδοὺ ἵππος μέλας, καὶ ὁ καθήμενος ἐπʼ αὐτὸν ἔχων ζυγὸν ἐν τῇ χειρὶ αὐτοῦ.
Og jeg hørte noe som en røst midt blant de fire livsvesnene si: «En choinix hvete for en denar, og tre choiniker bygg for en denar. Men oljen og vinen skal du ikke skade!»
καὶ ἤκουσα ⸀ὡς φωνὴν ἐν μέσῳ τῶν τεσσάρων ζῴων λέγουσαν· Χοῖνιξ σίτου δηναρίου, καὶ τρεῖς χοίνικες ⸀κριθῶν δηναρίου· καὶ τὸ ἔλαιον καὶ τὸν οἶνον μὴ ἀδικήσῃς.
Og da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til det fjerde livsvesenet si: «Kom!»
Καὶ ὅτε ἤνοιξεν τὴν σφραγῖδα τὴν τετάρτην, ἤκουσα ⸀φωνὴν τοῦ τετάρτου ζῴου λέγοντος· ⸀Ἔρχου.
Og jeg så, og se, en gulblek hest! Og han som satt på den, hans navn var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd og hungersnød og død og ved jordens villdyr.
καὶ ⸂εἶδον, καὶ⸃ ἰδοὺ ἵππος χλωρός, καὶ ὁ καθήμενος ἐπάνω αὐτοῦ ὄνομα αὐτῷ ὁ Θάνατος, καὶ ὁ ᾅδης ἠκολούθει ⸂μετʼ αὐτοῦ⸃, καὶ ἐδόθη ⸀αὐτοῖς ἐξουσία ἐπὶ τὸ τέταρτον τῆς γῆς, ἀποκτεῖναι ἐν ῥομφαίᾳ καὶ ἐν λιμῷ καὶ ἐν θανάτῳ καὶ ὑπὸ τῶν θηρίων τῆς γῆς.
Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnesbyrdet de hadde.
Καὶ ὅτε ἤνοιξεν τὴν πέμπτην σφραγῖδα, εἶδον ὑποκάτω τοῦ θυσιαστηρίου τὰς ψυχὰς τῶν ἐσφαγμένων διὰ τὸν λόγον τοῦ θεοῦ καὶ διὰ τὴν ⸀μαρτυρίαν ἣν εἶχον.
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sannferdige, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?»
καὶ ἔκραξαν φωνῇ μεγάλῃ λέγοντες· Ἕως πότε, ὁ δεσπότης ὁ ἅγιος καὶ ἀληθινός, οὐ κρίνεις καὶ ἐκδικεῖς τὸ αἷμα ἡμῶν ἐκ τῶν κατοικούντων ἐπὶ τῆς γῆς;
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en kort tid, inntil også deres medtjenere og brødre som skulle bli drept slik som dem, var fulltallige.
καὶ ἐδόθη αὐτοῖς ἑκάστῳ στολὴ λευκή, καὶ ἐρρέθη αὐτοῖς ἵνα ⸀ἀναπαύσονται ἔτι χρόνον ⸀μικρόν, ἕως ⸀πληρωθῶσιν καὶ οἱ σύνδουλοι αὐτῶν καὶ οἱ ἀδελφοὶ ⸀αὐτῶν οἱ μέλλοντες ⸀ἀποκτέννεσθαι ὡς καὶ αὐτοί.
Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet, og det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som en hårsekk, og hele månen ble som blod.
Καὶ εἶδον ὅτε ἤνοιξεν τὴν σφραγῖδα τὴν ἕκτην, καὶ σεισμὸς μέγας ἐγένετο, καὶ ὁ ἥλιος ⸂ἐγένετο μέλας⸃ ὡς σάκκος τρίχινος, καὶ ἡ σελήνη ὅλη ἐγένετο ὡς αἷμα,
Og himmelens stjerner falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne frukter når det ristes av en kraftig vind.
καὶ οἱ ἀστέρες τοῦ οὐρανοῦ ἔπεσαν εἰς τὴν γῆν, ὡς συκῆ ⸀βάλλει τοὺς ὀλύνθους αὐτῆς ὑπὸ ἀνέμου μεγάλου σειομένη,
Og himmelen ble fjernet som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sin plass.
καὶ ὁ οὐρανὸς ἀπεχωρίσθη ὡς βιβλίον ἑλισσόμενον, καὶ πᾶν ὄρος καὶ νῆσος ἐκ τῶν τόπων αὐτῶν ἐκινήθησαν.
Og kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, og hver slave og fri mann, gjemte seg i hulene og mellom bergklippene.
καὶ οἱ βασιλεῖς τῆς γῆς καὶ οἱ μεγιστᾶνες καὶ οἱ χιλίαρχοι καὶ οἱ πλούσιοι καὶ οἱ ἰσχυροὶ καὶ πᾶς δοῦλος καὶ ἐλεύθερος ἔκρυψαν ἑαυτοὺς εἰς τὰ σπήλαια καὶ εἰς τὰς πέτρας τῶν ὀρέων·
Og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
καὶ λέγουσιν τοῖς ὄρεσιν καὶ ταῖς πέτραις· Πέσετε ἐφʼ ἡμᾶς καὶ κρύψατε ἡμᾶς ἀπὸ προσώπου τοῦ καθημένου ἐπὶ τοῦ θρόνου καὶ ἀπὸ τῆς ὀργῆς τοῦ ἀρνίου,
For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bli stående?»
ὅτι ἦλθεν ἡ ἡμέρα ἡ μεγάλη τῆς ὀργῆς ⸀αὐτῶν, καὶ τίς δύναται σταθῆναι;
←→