FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis himmelsynetJohannes ser Guds trone (Åp 4-5)

Johannes blir rykket opp til himmelen og ser Guds trone omgitt av tilbedelse. Kapittel 4-5 er det store vendepunktet i Åpenbaringen - fra menighetene på jorden til det himmelske kontrollrommet der historiens gang styres.

1

En åpen dør i himmelen

Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt – den som lød som en basun da den talte til meg – sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»

v.1
2

Tronen og han som sitter på den

Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og det satt en på tronen. Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

v.2, 3
3

Regnbuen rundt tronen

Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

v.3
4

De 24 eldste

Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og på hodene deres var det gullkroner.

v.4
5

Lyn, torden og fakler

Fra tronen gikk det ut lyn og røster og torden. Og foran tronen brant sju ildfakler, som er Guds sju ånder.

v.5
6

Glasshavet

Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.

v.6
7

De fire livsvesener

Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak. Det første livsvesenet lignet en løve, det andre livsvesenet lignet en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flygende ørn. Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

v.6, 7, 8
8

«Hellig, hellig, hellig»

Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

v.8
9

De eldste tilber

Og hver gang livsvesenene gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i evighetenes evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i evighetenes evighet. De kaster sine kroner ned foran tronen og sier:

v.9, 10
10

«Verdig er du, vår Herre og Gud»

«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta æren og hederen og makten. For du har skapt alle ting, og ved din vilje ble de til og ble skapt.»

v.11
Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt – den som lød som en basun da den talte til meg – sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»
Μετὰ ταῦτα εἶδον, καὶ ἰδοὺ θύρα ἠνεῳγμένη ἐν τῷ οὐρανῷ, καὶ ἡ φωνὴ ἡ πρώτη ἣν ἤκουσα ὡς σάλπιγγος λαλούσης μετʼ ἐμοῦ, λέγων· Ἀνάβα ὧδε, καὶ δείξω σοι ἃ δεῖ γενέσθαι. μετὰ ταῦτα
Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og det satt en på tronen.
⸀εὐθέως ἐγενόμην ἐν πνεύματι· καὶ ἰδοὺ θρόνος ἔκειτο ἐν τῷ οὐρανῷ, καὶ ἐπὶ τὸν θρόνον καθήμενος,
Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
⸂καὶ ὁ καθήμενος⸃ ὅμοιος ὁράσει λίθῳ ἰάσπιδι καὶ σαρδίῳ, καὶ ἶρις κυκλόθεν τοῦ θρόνου ⸂ὅμοιος ὁράσει σμαραγδίνῳ⸃.
Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og på hodene deres var det gullkroner.
καὶ κυκλόθεν τοῦ θρόνου ⸀θρόνοι εἴκοσι τέσσαρες, καὶ ἐπὶ τοὺς ⸀θρόνους εἴκοσι τέσσαρας πρεσβυτέρους καθημένους περιβεβλημένους ⸀ἐν ἱματίοις λευκοῖς, καὶ ἐπὶ τὰς κεφαλὰς αὐτῶν στεφάνους χρυσοῦς.
Fra tronen gikk det ut lyn og røster og torden. Og foran tronen brant sju ildfakler, som er Guds sju ånder.
καὶ ἐκ τοῦ θρόνου ἐκπορεύονται ἀστραπαὶ καὶ φωναὶ καὶ βρονταί· καὶ ἑπτὰ λαμπάδες πυρὸς καιόμεναι ἐνώπιον τοῦ θρόνου, ⸀ἅ εἰσιν ⸀τὰ ἑπτὰ πνεύματα τοῦ θεοῦ,
Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.
καὶ ἐνώπιον τοῦ θρόνου ὡς θάλασσα ὑαλίνη ὁμοία κρυστάλλῳ. Καὶ ἐν μέσῳ τοῦ θρόνου καὶ κύκλῳ τοῦ θρόνου τέσσαρα ζῷα γέμοντα ὀφθαλμῶν ἔμπροσθεν καὶ ὄπισθεν·
Det første livsvesenet lignet en løve, det andre livsvesenet lignet en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flygende ørn.
καὶ τὸ ζῷον τὸ πρῶτον ὅμοιον λέοντι, καὶ τὸ δεύτερον ζῷον ὅμοιον μόσχῳ, καὶ τὸ τρίτον ζῷον ⸀ἔχων ⸂τὸ πρόσωπον ὡς⸃ ἀνθρώπου, καὶ τὸ τέταρτον ζῷον ὅμοιον ἀετῷ πετομένῳ·
Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
καὶ τὰ τέσσαρα ζῷα, ἓν ⸂καθʼ ἓν⸃ ⸀αὐτῶν ⸀ἔχων ἀνὰ πτέρυγας ἕξ, κυκλόθεν καὶ ἔσωθεν γέμουσιν ὀφθαλμῶν· καὶ ἀνάπαυσιν οὐκ ἔχουσιν ἡμέρας καὶ νυκτὸς λέγοντες· Ἅγιος ἅγιος ἅγιος κύριος, ὁ θεός, ὁ παντοκράτωρ, ὁ ἦν καὶ ὁ ὢν καὶ ὁ ἐρχόμενος.
Og hver gang livsvesenene gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i evighetenes evighet,
καὶ ὅταν ⸀δώσουσιν τὰ ζῷα δόξαν καὶ τιμὴν καὶ εὐχαριστίαν τῷ καθημένῳ ἐπὶ ⸂τῷ θρόνῳ⸃, τῷ ζῶντι εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων,
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i evighetenes evighet. De kaster sine kroner ned foran tronen og sier:
πεσοῦνται οἱ εἴκοσι τέσσαρες πρεσβύτεροι ἐνώπιον τοῦ καθημένου ἐπὶ τοῦ θρόνου, καὶ προσκυνήσουσιν τῷ ζῶντι εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων, καὶ βαλοῦσιν τοὺς στεφάνους αὐτῶν ἐνώπιον τοῦ θρόνου, λέγοντες·
«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta æren og hederen og makten. For du har skapt alle ting, og ved din vilje ble de til og ble skapt.»
Ἄξιος εἶ, ὁ κύριος καὶ ὁ θεὸς ⸀ἡμῶν, λαβεῖν τὴν δόξαν καὶ τὴν τιμὴν καὶ τὴν δύναμιν, ὅτι σὺ ἔκτισας ⸀τὰ πάντα, καὶ διὰ τὸ θέλημά σου ἦσαν καὶ ἐκτίσθησαν.
←→