1. MosebokKapittel 20

Abraham braut opp derifrå og drog til Negev-landet. Han slo seg ned mellom Kadesj og Sjur, og budde ei tid i Gerar.
Abraham brøt opp derfra og dro til Negev-landet. Han slo seg ned mellom Kadesj og Sjur, og oppholdt seg som fremmed i Gerar.
Abraham sa om Sara, kona si: «Ho er syster mi.» Då sende Abimelek, kongen i Gerar, bod etter Sara og tok henne til seg.
Abraham sa om Sara, sin kone: «Hun er min søster.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.
Men Gud kom til Abimelek i ein draum om natta og sa til han: «Du skal døy på grunn av kvinna du har teke, for ho er gift med ein annan mann.»
Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du er døden nær på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en gift kvinne.»
No hadde ikkje Abimelek vore nær henne, og han sa: «Herre, vil du drepa eit folk som er rettferdig?»
Abimelek hadde ikke rørt henne, og han sa: «Herre, vil du drepe et folk som er uskyldig?
Sa ikkje han sjølv til meg: 'Ho er syster mi'? Og ho sa òg: 'Han er bror min.' Med ærleg hjarte og reine hender har eg gjort dette.»
Sa han ikke selv til meg: 'Hun er min søster'? Og hun sa også selv: 'Han er min bror.' Med et oppriktig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.»
Då sa Gud til han i draumen: «Ja, eg veit at du gjorde dette med ærleg hjarte. Difor heldt eg deg òg tilbake frå å synda mot meg, og eg lét deg ikkje røra henne.
Da sa Gud til ham i drømmen: «Ja, jeg vet at du gjorde dette med et oppriktig hjerte. Derfor holdt jeg deg tilbake fra å synde mot meg og lot deg ikke røre henne.
Gjev no mannen kona hans tilbake, for han er ein profet. Han skal be for deg, så du får leva. Men om du ikkje gjev henne tilbake, så vit at du skal døy, du og alle som høyrer deg til.»
Send nå mannens kone tilbake, for han er en profet. Han skal be for deg, så du får leve. Men hvis du ikke sender henne tilbake, skal du vite at du skal dø, du og alle som hører deg til.»
Abimelek stod tidleg opp om morgonen og kalla saman alle tenarane sine. Han fortalde dei alt dette, og mennene vart svært redde.
Tidlig neste morgen kalte Abimelek sammen alle sine tjenere og fortalte dem alt dette. Da ble mennene grepet av stor frykt.
Så kalla Abimelek Abraham til seg og sa til han: «Kva har du gjort mot oss? Kva synd har eg gjort mot deg, sidan du har ført så stor skuld over meg og riket mitt? Du har gjort mot meg det som ikkje burde gjerast.»
Så kalte Abimelek Abraham til seg og sa: «Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg forbrutt mot deg, siden du har ført så stor en synd over meg og mitt rike? Du har gjort mot meg ting som ikke skal gjøres.»
Og Abimelek sa til Abraham: «Kva tenkte du på då du gjorde dette?»
Abimelek sa til Abraham: «Hva var det du så for deg, siden du gjorde dette?»
Abraham svara: «Eg sa med meg sjølv at det ikkje finst gudsfrykt på denne staden, og at dei ville drepa meg for kona mi skuld.
Abraham svarte: «Jeg tenkte at det sikkert ikke finnes gudsfrykt på dette stedet, og at de ville drepe meg for min kones skyld.
Dessutan er ho verkeleg syster mi, dotter til far min, men ikkje til mor mi. Og ho vart kona mi.
Dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke av min mor. Og hun ble min kone.
Då Gud lét meg flakka bort frå huset til far min, sa eg til henne: 'Gjer meg den velgjerninga at overalt der vi kjem, seier du om meg: Han er bror min.'»
Da Gud lot meg vandre omkring borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Vis meg denne velvilje: Overalt hvor vi kommer, si om meg at jeg er din bror.»
Då tok Abimelek småfe og storfe, tenarar og tenestejenter, og gav det til Abraham. Og han gav han Sara, kona hans, tilbake.
Da tok Abimelek småfe og storfe, treller og trellkvinner og ga dem til Abraham. Og han ga ham Sara, hans kone, tilbake.
Abimelek sa: «Sjå, landet mitt ligg ope for deg. Bu der det høver deg best!»
Abimelek sa: «Se, mitt land ligger åpent for deg. Slå deg ned der det er godt i dine øyne.»
Og til Sara sa han: «Sjå, eg har gjeve bror din tusen sølvstykke. Det skal vera eit dekke over augo for alle som er med deg. Så er du fullt ut rettferdiggjord.»
Til Sara sa han: «Se, jeg har gitt din bror tusen sekel sølv. Det skal være en oppreisning for deg overfor alle som er hos deg. Slik er du rettferdiggjort for alle.»
Så bad Abraham til Gud, og Gud lækte Abimelek og kona hans og tenestejentene hans, så dei kunne føda born.
Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans tjenestejenter, så de kunne føde barn.
For Herren hadde lukka att kvart morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, kona til Abraham.
For Herren hadde lukket hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.