FLOGVIT
Tema
.bible

1. MosebokKapittel 26

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Isak dro da til Abimelek, filistrenes konge, i Gerar.
Herren viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt! Slå deg ned i det landet jeg sier deg.
Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil holde den eden jeg svor til din far Abraham.
Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og jeg vil gi dine etterkommere alle disse landområdene. Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes,
fordi Abraham lyttet til min røst og holdt det jeg ba ham om, mine bud, mine forskrifter og mine lover.»
Så ble Isak boende i Gerar.
Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han var redd for å si at hun var hans kone, for han tenkte: «Mennene på stedet kan komme til å drepe meg på grunn av Rebekka, for hun er vakker å se på.»
Da han hadde vært der en tid, skjedde det at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennom vinduet. Han fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka.
Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er jo konen din! Hvorfor sa du at hun er din søster?» Isak svarte ham: «Jeg tenkte at jeg kunne miste livet på grunn av henne.»
Da sa Abimelek: «Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og da ville du ha ført skyld over oss.»
Så ga Abimelek hele folket dette påbudet: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
Isak sådde i det landet, og det året høstet han hundrefold. Herren velsignet ham,
og mannen ble rik. Han ble stadig rikere, til han var svært velstående.
Han eide småfe og storfe og mange tjenere, og filistrene ble misunnelige på ham.
Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filistrene igjen med jord.
Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss.»
Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen, og der ble han boende.
Isak gravde opp igjen de brønnene som var blitt gravd i hans far Abrahams dager, og som filistrene hadde fylt igjen etter Abrahams død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem.
Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rennende vann.
Han kalte brønnen Esek, for de hadde kranglet med ham.
De gravde en annen brønn, og det ble strid om den også. Han kalte den Sitna.
Så brøt han opp derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Han kalte den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss rom, så vi kan være fruktbare i landet.»
Derfra dro han opp til Beer-Sjeba.
Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Der slo han opp sitt telt, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med sin venn Akussat og Pikol, hærføreren hans.
Isak sa til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
De svarte: «Vi har sett klart at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss slutte en pakt med deg:
at du ikke skal gjøre oss noe ondt, likesom vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Du er nå velsignet av Herren.»
Da holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
Tidlig neste morgen avla de ed til hverandre. Så tok Isak farvel med dem, og de dro fra ham i fred.
Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa: «Vi har funnet vann!»
Han kalte den Sjiba. Derfor heter byen Beer-Sjeba den dag i dag.
Da Esau var førti år gammel, tok han til kone Judit, datter av hetitten Beeri, og Basmat, datter av hetitten Elon.
De ble en bitter sorg for Isak og Rebekka.
←→