FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis løftene til AbrahamGuds pakt med Abraham begynner

1. Mosebok 12 markerer et vendepunkt i frelseshistorien. Gud kaller Abram ut fra Ur og gir ham løfter som danner grunnlaget for hele Bibelens fortelling - løfter om land, folk og velsignelse for alle jordens slekter.

1

Kallet: Dra bort!

Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.»

v.1
2

Løfte: Folk, velsignelse og navn

Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse.

v.2
3

Løfte: Beskyttelse og alle slekter

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle jordens slekter velsignes.»

v.3
4

Abram adlyder

Abram dro av sted slik Herren hadde sagt til ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han forlot Harran.

v.4
5

Reisefølget

Abram tok med seg sin kone Sarai og sin brorsønn Lot, all eiendom de hadde samlet og alle de menneskene de hadde vunnet i Harran. Så dro de av sted mot landet Kanaan, og de kom til Kanaan.

v.5
6

Ved Sikems eik

Abram dro gjennom landet til stedet ved Sikem, til More-eiken. På den tiden bodde kanaaneerne i landet.

v.6
7

Løfte: Landet

Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

v.7
8

Alteret ved Betel

Derfra dro han videre til fjellandet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

v.8
Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.»
Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse.
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle jordens slekter velsignes.»
Abram dro av sted slik Herren hadde sagt til ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han forlot Harran.
Abram tok med seg sin kone Sarai og sin brorsønn Lot, all eiendom de hadde samlet og alle de menneskene de hadde vunnet i Harran. Så dro de av sted mot landet Kanaan, og de kom til Kanaan.
Abram dro gjennom landet til stedet ved Sikem, til More-eiken. På den tiden bodde kanaaneerne i landet.
Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
Derfra dro han videre til fjellandet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
Så brøt Abram opp og dro videre mot Negev.
Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var hard i landet.
Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.
Når egypterne ser deg, vil de si: 'Dette er hans kone.' Da dreper de meg, men lar deg leve.
Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld, og jeg kan berge livet takket være deg.»
Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker.
Faraos stormenn så henne og priste henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus.
Farao behandlet Abram godt for hennes skyld, og Abram fikk småfe og storfe, esler, slaver og slavinner, eselhopper og kameler.
Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
Hvorfor sa du at hun er din søster, så jeg tok henne til kone? Her er nå din kone. Ta henne og gå!»
Farao ga sine menn befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt han eide.
←→